123-meme (way too late)

Diverse

Etter en drøy måned fikk jeg plutselig med meg at Martin hadde sendt meg en 123-meme, så da vil kanskje noen si at det er på tide å svare. Selv liker jeg ikke å ha slike løse tråder, så da er det vel bare å begynne:

  1. Pick up the nearest book.
  2. Open on page 123.
  3. Find the fifth sentence.
  4. Post the next three sentences.
  5. Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Med bok regner jeg med at de faktisk mener bok i bokformat, og ikke perm. Jeg har mange permer som ligger/står nærmere enn første bok, og innholdet i noen av permene er strengt tatt utskrifter av PDF-versjoner av bøker.

Anyway, jeg setter meg i normal arbeidspositur, plukker fram nærmeste bok etter endel armstrekking og øyemåling for å se hvilken som faktisk er nærmest, og der finner jeg følgende på side 123:

"Implementing Host Sender Verification for the SUSPECT Sender Group.
In the GUI, click HAT Overview on the Mail Policies tab. A list of existing sender groups is displayed."

Boka som har dette spennende innholdet heter "IronPort AsyncOS 5.5 User Guide for IronPort Appliances".

For de som ikke kjenner IronPort-produktene så kan jeg kort nevne at de er ledende på antispam og antivirus-løsninger for større bedrifter og ISPer. Et veldig spennende og bra produkt som jeg har nevnt i et par bloggposter tidligere i år uten å nevne produktets navn. Nå er endelig den hemmeligheten ute.

Det var vel egentlig det. Nå er denne meme’n såpass gammel at jeg ikke ser noe poeng i å sende den videre, så jeg dropper dette. Hvis noen som leser dette ikke har svart på meme’n selv ennå er de selvfølgelig hjertelig velkomne til å gjøre dette.

Dagbladet og sensasjonsoverskrifter

Media, Undring

Det er en ting jeg har hatt lyst til skrive om lenge, men som jeg har utsatt gang på gang. Temaet er Dagbladet og deres hang til sensasjonsoverskrifter og utvidelse av det norske ordforrådet. I dag ble plutselig behovet for å skrive noen ord større enn på lenge, etter å ha kikket på denne saken på Dagbladets hjemmesider:

Dagbladet har virkelig skjønt at det er enkelte tema som selger mer enn andre: Sex, nazisme og terror. Og sannelig klarte de ikke å slå sammen alle tre i en enkelt overskrift samtidig som de lagde et nytt ord av to av dem. Godt jobbet, Dagbladet!

Men hva er egentlig en "nazi-pedofil" terrorist? En som blir opphisset av å se på småbarn i Hitlerjugend-uniform mens han lager bomber? Kanskje noen i Dagbladet kan forklare…?

Windows XP Service Pack 3 revisited

Diverse, IT, Windows

OK, mitt første møte med Service Pack 3 til Windows XP var en begredelig affære, men jeg kunne jo ikke la det være med det ene forsøket.

Ergo – fram med en annen maskin som hadde Windows XP med Service Pack 2, og se hva som skjer når Service Pack 3 blir installert. Denne gangen lastet jeg ikke ned SP3 selv, men lot Microsoft Update gjøre jobben for meg. Jeg skrudde på den aktuelle maskinen, startet opp Microsoft Update og ventet for å se om SP3 var tilgjengelig. Og det var den – den lå der og ventet og nærmest tagg om å bli installert. Akkurat som jeg hadde håpet.

Så da var det bare å sette igang. Backup er fremdeles for pyser, så jeg lot Microsoft Update laste ned og installere Service Pack 3 uten å se meg tilbake. Maskinen det skulle inn på var uansett relativt nyinstallert og hadde ikke noe brukerdata liggende.

Så hva skjer? Joda, jeg blir ledet gjennom de samme stegene som forrige gang, og alt går som forventet med installasjonen. Helt til slutt blir jeg bedt om å reboote, og det var jo her jeg fikk problemer med den andre maskinen.

Jeg puster tungt, og lar Windows restarte. Med dempet entusiasme ser jeg Windows avslutte, maskinen går gjennom sin POST, og Windows starter opp igjen. Akkurat som om ingenting har skjedd. Nesten litt skuffende, egentlig. Den eneste forskjellen jeg merker helt umiddelbart er at lyden på maskinen nå er på, den var av før jeg startet installasjonen. Bortsett fra det ser jeg ingen store forandringer, og må inn på "Min Datamaskin" og "Egenskaper" for å se at det står "Service Pack 3" der.

Status: Denne gangen gikk installasjonen helt smertefritt. Ikke noe å utsette på prosessen.

Benchmarking

Så da var det tid for å sammenligne noen tall, for å se om ting går raskere eller tregere enn før SP3 var på plass. Det jeg har testet er

  1. Oppstart (fra jeg skrudde på maskinen til innloggingsbildet var klart),
  2. Pålogging (fra jeg logget på og til Paint startet opp og var klar til bruk – jeg la den i Oppstart for å ha et sammenligningssgrunnlag), og
  3. Avslutning (fra jeg trykker på "Slå av" og til maskinen kutter strømmen.

Jeg testet tre fulle sykluser med skru på, logge inn og slå av, og før jeg startet hvert steg lot jeg maskinen stå i overkant av 30 sekunder for å roe seg og starte opp bakgrunnstjenester osv. Så pålogging skjedde først minst 30 sekunder etter at påloggingsvinduet var klart, og avslutning skjedde først minst 30 sekunder etter at Paint hadde åpnet seg og jeg hadde lukket det igjen. Før jeg tok tiden med Service Pack 3 gikk jeg gjennom 3 fulle sykluser med oppstart, pålogging og avslutning for å være sikker på at oppdateringen hadde "satt seg" og Windows var klar til bruk og ferdig med alt av opprydning, tilpasninger og annet etterarbeid. Og her er tallene:

Med Service Pack 2


 1. forsøk
 2. forsøk 3. forsøk
Oppstart 23,5 25 25
Innlogging 12 12 11,5
Avslutning 26 26 28

Med Service Pack 3

  1. forsøk 2. forsøk 3. forsøk
Oppstart 29 29,5 29
Innlogging 19 19 18,5
Avslutning 17 18,5 16

Tallsammenligning

Kort fortalt så bruker maskinen nå litt lenger tid på å starte opp og logge inn. Oppstart er i underkant av 25% tregere, og innlogging går omtrent 50% tregere. Avslutning derimot går raskere, rundt 30% raskere. Alle tall regnet ut i hodet, så vennligst ikke kom og arrester meg hvis jeg har regnet feil.

Konklusjon

På denne maskinen gikk installasjonen av Service Pack 3 helt smertefritt, og oppgraderingen har ikke medført de helt store endringene i responsen. At innlogging tar 19 vs 12 sekunder er godt målbart, men rent subjektivt er det neppe noen som mister nattesøvnen av 7 sekunders økt innloggingstid.

Og som alltid, YMMV. Ingen maskiner er like, så du kan ikke ta mine tall og automatisk regne med at de gjelder for din maskin.

Mine erfaringer med Windows XP Service Pack 3

Diverse, Irritasjon, IT, Linux, Windows

Da var endelig Service Pack 3 til Windows XP ute, etter litt fram og tilbake med publisering, hurtig tilbaketrekking og påfølgende avisskriverier.

Hva er vel mer naturlig enn å teste programvaren, tenkte jeg, og lastet kjapt den ned fra adressen jeg fant i Computerworld Norge sin artikkel. Etter endt nedlasting var det bare å sette igang. Som nevnt i artikkelen om Vista SP1 så er jo backup bare for pyser, så jeg dobbeltklikket kjapt og greit på den nedlastede filen og holdt pusten.

Og problemene begynte med en gang. Her burde jeg kanskje tatt signalet, men må man teste, så må man teste. Feilmeldingen sa enkelt og greit følgende:

"Service Pack 3 cannot update a checked (debug) system with a free (retail) version of Service Pack 3 or vice versa."

Stort klarere kan man jo ikke si det, men jeg var like blank. Litt googling ga meg en mulig forklaring på problemet: Oppdateringspakken kan kun installere en "retail-SP" på "retail XP", og "checked-SP" på "checked XP". Pakken som var lastet ned var en checked versjon, og min XP-installasjon er en retail-installasjon. Derfor feilmeldingen.

Det er dog mulig å lure Windows, og det gjør man på denne måten (med engelsk XP, du får oversette selv):

  1. Velg File – Run – skriv inn "Regedit" og trykk Enter.
  2. Velg File – Export og lagre registeret for sikkerhets skyld.
  3. Gå til registernøkkelen HKEY_LOCAL_MACHINE\Software\Microsoft\Windows NT\CurrentVersion.
  4. Dobbeltklikk på verdien "CurrentType" for å redigere denne.
  5. Endre “Checked” til “Free”, eller  eventuelt “Multiprocessor Checked” til “Multiprocessor Free” hvis du har en multiprosessormaskin (Core2Duo regnes som multiprosessor utfra hva som sto i registeret hos meg).
  6. Lukk Regedit.

Nå kan du starte installasjonen av Service Pack 3.

For ikke å irritere dere med intetsigende skjermdumper av infovinduer skal jeg gjøre en lang historie kort: Man blir veiledet gjennom en serie vinduer, hvor alt man gjør er å akseptere betingelser og sitte og se på. Man lider seg gjennom lisensbetingelser og informasjon om backup, installasjon, fullføring og cleanup, og helt til slutt blir man bedt om å reboote maskinen.

MERK: Før du rebooter går du gjennom de seks stegene listet ovenfor og reverserer punkt 5. Så kan du reboote.

Så da gjør man vel det – rebooter altså. Jeg også. Og venter spent…

Jeg ser at maskinen rebooter, Windows XP sin splash screen vises i 10 sekunder, og så blafrer en BSOD over skjermen før maskinen restarter.

Og booter Ubuntu! Dette fordi jeg hadde testinstallert Ubuntu 8.04 i forrige uke, og grub booter Ubuntu som standard. Klarere kan det vel ikke sies? Dropp Windows og bruk Ubuntu!

Neida, problemer er til for å løses, så jeg rebootet igjen og valgte at Windows skal starte opp. Og får den illevarslende skjermen hvor man kan velge "Safe mode", "Safe mode with networking", "Safe mode with command prompt" osv. Jeg prøver å velge "Last known good configuration" uten hell. Og maskinen rebooter seg inn i Ubuntu en gang til. Jeg glemte enda en gang å velge at jeg vil inn i Windows. Høyere makter vil visst ikke la meg slippe taket i Ubuntu.

Ny reboot, og inn i Windows sin "her-gikk-noe-galt-bootmeny" enda en gang, og nå velger jeg "Safe mode". Her skal det repareres, og jeg henter over drivere osv fra den stasjonære maskinen for å sørge for at jeg har siste versjon av alt slikt for sikkerhets skyld. Og oppdager at alle stort sett alle drivere nå for tiden installeres med Windows Installer, og denne lar seg ikke kjøre i Safe mode. Så det kan jeg glemme. Jeg pakker ut hver enkelt driver og prøver med med bakveien – inn i Device Manager, høyreklikke på hver enhet jeg har oppdatert driver til og velge "Update driver". Etter at par feilslåtte forsøk innser jeg at selv på denne måten brukes Windows Installer. Ei heller høyreklikk på inf-filene og velge "Install driver" gir meg noe fornuftig.

I koffeinrus tyr jeg til Internet Explorer og Windows Updates etter å ha bootet meg inn i "Safe mode with networking), bare for å oppdage at ei heller dette er noen stor suksess. Supporten hos oss har disablet Windows Updates mot Microsoft sin server og kjører mot en lokal server. Dette er styrt med en Group Policy, og jeg orker ikke begynne å stresse med registeret for å prøve å pusle meg tilbake til en fullt fungerende Windows Update som kjører mot Microsoft. Windows Update kjører jo uansett Windows Installer når noe installeres, så det ville neppe fungert uten enda mer fikling i registeret.

Da gjenstår bare en ting: Avinstallasjon av Service Pack 3. Heldigvis er dette fullt mulig, og det går overraskende kjapt sammenlignet med tilsvarende operasjon med tidligere service packs. Og så blir jeg bedt om å reboote…

Den oppmerksomme leser vet nå hva som kommer til å skje, og det skjer: Ubuntu booter igjen, fordi jeg snudde meg vekk og jobbet litt på en annen maskin mens testmaskinen bootet. Så jeg må boote enda en gang. Og denne gangen husker jeg at jeg må velge Windows XP, og VOILA! så starter faktisk maskinen opp som den var før jeg begynte mine eskapader med Service Pack 3.

Så hva er konklusjonen av dette eventyret? Jo, jeg ser to muligheter:

  1. Ut med disken med Windows XP (og Ubuntu), og inn med Vista-disken min. Maskinen kom med preinstallert Vista Ulitmate, og den fungerte egentlig helt fint.
  2. Jeg beholder disken og lar grub fortsette å boote Ubuntu som standard. Og jeg beholder Ubuntu som arbeidsflate.

Jeg har en mistanke om at jeg velger punkt 1, men installerer nok Ubuntu også på Vista-disken så jeg gradvis kan la tanken om en maskin kun med Ubuntu modnes mens jeg leker/tester…

Uansett orker jeg neppe å fortsette med sentralstyrt Windows XP. Det er behagelig i endel tilfeller (skreddersydd programvaredistribusjon), men det er også en skikkelig pine av og til (fordi jeg ikke har fulle admin-rettigheter og fordi endel ting er låst ned av GPOer.

And that concludes todays lesson. Nå logger jeg av om en halvtimes tid og tar meg en seiltur. Jada, i dag starter årets serie med onsdagsregattaer, og jeg gleder meg som et lite barn! 

Sommer, sol og søndag!

Familie, Mat, Opplevelser

Ettersom det på forhånd var meldt pent vær i dag hadde vi bestemt oss for å ta årets første båttur, i dag sammen med søster/svoger/nevø. Jo flere vi er sammen, osv… Det er jo også koselig å bruke båten til annet enn regatta når anledningen byr seg. I tillegg har vi et alternativt motiv – vi må gjøre Alma båtvant så vi kan ta en litt lenger båttur til sommeren.

Vi hadde tatt på oss relativt godt med klær for å være sikker, det var jo 4. mai tross alt. Har man for mye på seg kan man jo alltids kle av seg var tankegangen. Og det viste seg at vi hadde vært unødvendig pessimistiske på temperaturens vegne. Selv om det blåste litt og var bittelitt surt i motvind så var det deilig både å være på sjøen og kjenne vinden i håret og bølgenes vugging på kroppen.

Ruta vi fulgte var den tradisjonelle for oss med båt på Sætre, Hurum: Håøya rundt. Alternativene er med eller mot klokka. Vi valgte å gå med klokka i dag, og fikk dermed medvind på vestsiden av Håøya og motvind på vår vei sørover på østsiden av Håøya.

Alma storkoste seg stort sett hele tiden. Hun var høyt og lavt ombord, og kommenterte måker ("se, pipp-pipp"), seilbåter ("mast er fint, seilbåt er best"), vannet ("masse vann, bade!") og stort sett alt annet. Ett og annet surt tryne dukket opp underveis, men stort sett bare hvis ikke kjeksene kom raskt nok. Men stort sett var hun en engel:

Alma koser seg

Mot slutten av runden stoppet vi i Sandspollen for å spise niste og slappe av (som om turen i seg selv ikke var avslapning nok). Etter spisingen ble det tid til litt lek og moro. Alma viste hvor flink hun er til å synge:

I Love Rock'n'Roll!

Ta det helt med ro – Alma hadde på seg redningsvest hele tiden, med unntak av akkurat under maten og når dette bildet ble tatt.

Vi fullførte deretter båtturen vår, og etter å ha kommet til land begynte sulten å melde seg på nytt. Matpakken jeg hadde smurt var visst ikke stor nok. En rask brainstorming endte med at vi dro til Villa Malla på Filtvet for å spise der. På Villa Malla vet vi at vi får god mat, god service og miljø og utsikt er helt topp! Lokalisert helt nede ved vannet og med Filtvet Fyr som nærmeste nabo har de nesten Hurums beste beliggenhet. Bare synd bilveien ut dit er svingete og med relativt dårlig standard. Heldigvis skal de få lagt ut brygger før 2008-sesongen starter for fullt, så nå kan man snart legge til med båt og ta en matbit på vei inn eller ut fjorden.

Overraskende nok var det nesten ingen gjester der når vi kom, så det var god plass på uteserveringen. Vi fikk bord ytterst, med god utsikt:

Middag på Villa Malla

Hvorfor ikke flere legger turen innom Villa Malla på en deilig søndag skjønner ikke jeg. At Mari og Alma ser litt betenkte ut skyldes kun mat i munnen (Mari) og relativt kort "attention span" (Alma).

Hele tiden mens vi spiste snakket Alma om at hun ville ned til sjøen, så etter fullført middag ruslet vi de få meterne ned til vannkanten. Først en tur på stranden for å se på bølger og plukke litt småstein, og deretter ut på moloen for å se på denne. Her ser dere Villa Malla fra moloen deres:

Villa Malla sett fra moloen

Igjen – hvorfor ikke flere legger turen innom Villa Malla på en deilig søndag skjønner ikke jeg.

Og så dro vi hjem. Alma sovnet sliten og lykkelig i baksetet, og Mari sovnet sliten og lykkelig i passasjersetet foran. Selv holdt jeg meg våken, heldigvis.

…Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Fjernet Microsoft fra kartet

IT

Dagens IT har i dag en artikkel om Statens Kartverk, som har valgt å gå for fri programvare for å takle etterspørselen etter digitale kart. Da de måtte utvide lisensene sine valge de heller å prøve fri programvare med stor suksess.

I følge leder for distribusjonsavdelingen i Statens Kartverk, Erland Røed, har de spart opp mot to millioner i år i år, og besparelsen blir større neste år. Og ikke nok med økonomiske besparelser, erfaringene de har høstet så langt sier at fri programvare gir:

  • bedre funksjonalitet
  • stabile tjenester
  • kortere responstid
  • ny glød hos it-ansatte
  • rask feilretting
  • og penger brukes på kompetanse istedetfor lisenser og vedlikeholdsavgifter.

Nå har ikke Statens Kartverk planer om en full overgang av alle systemer til fri programvare. Foreløpig har de konvertert fire av hundre servere til fri programvare (les: Linux). Når vi da ser på besparelsen de har oppnådd kun med disse fire serverne, så kan man ikke annet enn å glede seg på deres vegne for arbeidet så langt, og ikke minst etterhvert som flere servere konverteres og enda større besparelser oppnås. En skikkelig suksesshistorie!

Min kaffekopp

Dingser, Humor

No, I will not fix your computer

Ettersom Lasse skrøt så villt og uhemmet av sin nye kaffekopp med Ubuntu-logo og samtidig nevnte geek-faktor, så tenkte jeg det var på tide å grave fram et bilde av min gode, gamle kaffekopp.

Bakgrunnen for at jeg gikk til innkjøp av koppen var et problem som jeg vet flere i IT-bransjen har: Venner, slektninger, kolleger og forsåvidt også fremmede betrakter deg som en gratis support-person fordi man jobber nettopp i IT-bransjen. Akkurat som med leger på fest – man bare må spørre om den føflekken på ryggen…

Med denne høstet jeg i sin tid mye honnør fra andre IT-personer, og den var fast deltager på mange møter og også presentasjoner jeg holdt. Endel tok ikke poenget (det er disse som fortsetter å be om hjelp selv om du har sagt ifra at det ikke er aktuelt), men det var også flere (med dårlig samvittighet?) som skjønte budskapet.

Jeg sluttet dog å bruke koppen for noen år siden. Årsakene til at jeg sluttet var flere:  For det første så liker jeg egentlig ikke kopper med lokk, fordi jeg ikke ser når kaffen plutselig kommer. I tillegg så er koppen ganske høy (ca. 20 cm), så hvis jeg fylte den opp med kaffe ble kaffen kald før jeg var halvveis. For det tredje så flyttet arbeidsplassen min sommeren 2005, og da pakket jeg ned koppen i en av flytteeskene. Denne flytteesken står her fremdeles, uoppakket… 

Det var min kaffekopp. Hvordan ser din kaffekopp ut?