Oppskrift: Pytt i panne med fisk

Min mamma lagde verdens beste pytt i panne med torsk (mange vil sikkert kalle det plukkfisk, men ikke jeg), og jeg har flere ganger prøvd å gjenskape denne etter at mamma gikk bort. Når mamma lagde dette var det omtrent det beste jeg kunne få, og det sto høyt på ønskelista når jeg var på middagsbesøk hos mamma. Mine egne forsøk har alltid blitt spiselige, men det har aldri matchet mammas versjon før her på mandagen. Da satt plutselig alt, så det slo meg at det var på høy tid å skrive ned fremgangsmåten så jeg kan fiske den fram (hø-hø-hø) ved behov…

Ingredienser

  • Lettsaltet torsk fra STOR fisk, som filet eller «fiskekoteletter» (rikelig, regn minst like mye som om man skulle servere det som kokt torsk, og sørg for at du bruker stor fisk så du får fyldige, deilige skiver når fisken har trukket ferdig og begynner å dele seg)
  • Potet (fremdeles like mye som man ville spist om det var en vanlig middag med kokt torsk)
  • Smårettbacon (kjøp en 300g pakke med en gang, jeg bruker ca. halvparten når jeg lager mat til 2,5 personer)
  • Egg (jeg bruker 2 egg til to voksne og ett barn)
  • Pepper

Fremgangsmåte

Vi har alltid spist denne retten som restemiddag, men det går like greit å lage alt fra bunnen – det tar bare litt lenger tid den dagen retten skal lages. Jeg beskriver her hvordan jeg ville laget dette fra bunnen av.

  1. Kok potetene. Jeg har alltid kokt potetene hele og delt de i ettertid for å unngå at potetene blir til mos under kokingen.
  2. Kok opp vann og trekk deretter den lettsaltede torsken. Del fileten i store, fine stykker (skjær f.eks. fileten på tvers i 7-8 cm store striper) før trekkingen.
  3. Del potetene i store biter når det er ferdig kokt. Jeg vil helst ha potetbitene minst 1″x1″ eller gjerne litt større, så det er litt størrelse på dem – mindre biter har lett for å moses når alt skal stekes til slutt.
  4. Stek smårettbacon til det er passe godt stekt, og flytt det over i en liten bolle når det er ferdigstekt.
  5. Stek potetbitene forsiktig, så de ikke ødelegges. Pepre underveis. Pepre litt mer enn du tror du trenger – denne retten gjør seg med pepper (her har jeg gått feil flere ganger).
  6. Mens potetene stekes tar du den nå kokte torsken og deler den opp i passe store biter. Jeg pleier å la den skive seg, og så dele skivene hvis de blir store. Fisken bør deles noe, men helst deles minst mulig – den deler seg jo i skiver uansett. Hver bit bør være minst 1″x1″ så det merkes at det er fisk man spiser.
  7. Når potetene begynner å få litt farge (de skal ikke stekes helt brune, de er jo kokt) legges fiskebitene i panna, og alt dette vendes forsiktig en gang i blant så alt blir jevnt varmt og fisken også får ligget litt i panna.
  8. Strø over baconbitene og bland forsiktig.
  9. Slå sammen eggene i en liten skål, og ha i litt pepper i mens det røres sammen.
  10. Når alt er så godt som ferdig slår du eggene over det hele, og lar egget stivne litt under lokk før du forsiktig vender alt sammen en gang eller to og venter til alt egget er stivnet.
  11. Server!

Jeg pleier ikke å salte noe utover det saltet som er i fisk og bacon, da for mye salt dreper fiskesmaken. Jeg har alltid fulgt denne oppskriften ca. 70-80%, men det som ga den endelige forløsningen var å huske på at både poteter og fisk skal deles i litt større biter enn man skulle tro, samt pepperet på både poteter og i egget. De tidligere forsøkene har gjerne blitt litt for «most» etter stekingen fordi bitene har blitt for små, men det er viktig å beholde størrelse på ihvertfall fisken så man kjenner den gode fiskesmaken i hver bit.

Pytt-I-Panne2

For meg er dette snaddermat, og hvis man sørger for å koke nok fisk og poteter når man serverer lettsaltet torsk har man stort sett alle ingredienser for å lage dette som restemat. Ettersom alle(?) spiser torsk minst en gang i løpet av jula så er dette en glimrende resterett for den juletorsken man ikke fikk i seg på første forsøk.

Pytt-I-Panne

Popcorn Hour A-110 wiki – en liten juvel!

Lurer du på om du skal kjøpe en Popcorn Hour A-110? Lurer du på hva en slik boks kan gjøre for deg? Hva den støtter av lyd og bildeformater?  Har du allerede kjøpt en slik boks og har spørsmål om oppsett eller feilsøking? Ta en titt på denne siden:

http://www.networkedmediatank.com/wiki/index.php/Main_Page

Her finner dere mye informasjon om hardware, installasjon, konfigurasjon og feilsøking. En liten juvel! 🙂

Å leve med en kjendis i familien

Alma

I løpet av det siste halve året har lille Alma tilsynelatende blitt en liten medieyndling. Hun har vært i mediene flere ganger, først i Aftenposten, og deretter i Seilmagasinet. I tillegg er hun avbildet i en av lokalavisene her i Groruddalen, men der fant jeg ikke noe på nett som dokumenterer påstanden.

Heldigvis har hun ikke tatt helt av, og opptrer akkurat som alle andre på hennes alder. Hun er med andre ord verdens navle og forventer og forlanger oppmerksomhet nesten hele tiden. Det er ikke alltid lett å være foreldre, men man har jo bedt om det selv på en måte. Forhåpentligvis går mediainteressen ned, og så roer hun seg etterhvert 🙂

10.000 besøkende passert!

Kanskje ikke noen stor sak for mange, men for meg er det jo litt stas å se at bloggen i dag har passert 10.000 besøkende, en dobling fra 9. september. Det gir et snitt på ~75 besøkende pr. dag fra 9. september og fram til i dag. Igjen er det kanskje ikke noen stor sak for mange, men for meg er det kjekt å se at det faktisk er noen som følger bloggen min.

Det er ikke vanskelig å se at det er skribleriene mine om Popcorn Hour A-110 som har dratt flest besøkende (og generert flest kommentarer) de siste månedene, sammen med bloggpostene om mine erfaringer med Windows XP Service Pack 3.

toothpaste for dinner
toothpastefordinner.com

Monkey Business, part II

Jeg begynner etterhvert å få noen «…part II»-artikler, og her kommer enda en. Denne gangen har jeg fått to likelydende og generøse tilbud om assistanse pr. mail, i tilfelle jeg «står i fare for å bli utslettet» som tittelen sier. Forrige gang var tilbudet fra Økonomisk Rådgivning, denne gangen var det Konkurs Net som hadde forbarmet seg over meg.

Så hva kan disse hjelpe meg med, mon tro? Er de bodyguards og kan beskytte meg mot leiemordere? Kan de stoppe kroppslig forfall og sikre evig liv? Kjenner de noen som er ute etter kneskålene mine? Neida. Det jeg enda en gang har fått tilbud om er assistanse for å unngå konkurs. Hva er det disse hjelpsomme firmaene vet om meg og min økonomi som ikke jeg vet selv, mon tro?

Konkurs Net tilbyr «proaktiv konkursplanlegging» i følge deres nettsider. Det kan kanskje være en god ide for bedrifter som sliter, men vent litt… Besøk siden, og la muspekeren hvile over «våpenskjoldet» oppe til venstre på forsiden. Da får du se en demotiverende ALT-tekst som sier

«konkurs, Konkursras, Konkursraset, konkursrytter, bobehandling, økonomi, økokrim, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, utroskap, skatter, avgifter, merverdiavgift, Nuf, Ltd, innsidehandel, razzia, siktelse, svindel, bedrageri, kronekurs, kronekursen,» title=»konkurs, Konkursras, Konkursraset, konkursrytter, bobehandling, økonomi, økokrim, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, utroskap, skatter, avgifter, merverdiavgift, Nuf, Ltd, innsidehandel, razzia, siktelse, svindel, bedrageri, kronekurs, kronekursen,»

Veldig oppmuntrende! Og klikker man på nevnte bilde havner man på en nettside hvor tittelen er

«konkurs, Konkursras, Konkursraset, konkursrytter, bobehandling, økonomi, økokrim, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, utroskap, skatter, avgifter, merverdiavgift, Nuf, Ltd, innsidehandel, razzia, siktelse, svindel, bedrageri, kronekurs, kronekursen, – Hjem»

Det er ikke noe som roper «seriøs bedrift» som ord ala konkursrytter, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, svindel, bedrageri, razzia, innsidehandel, utroskap og bedrageri.

Men vent, det er mer! Mailen jeg fikk er et sammensurium av skrivefeil og manglende æ, ø og å:

Her kan man kose seg med perler som «serriost», «Kundeprtefoljen», «Service avtaeler» og «Immateriale verdier».

Ettersom de er så proaktive tror jeg at jeg selv skal være proaktiv og ringe de på mandag formiddag – i god tid før jeg får betalingsproblemer og står i fare for å bli utslettet. At de tilsynelatende ikke er registrert i hverken Brønnøysundregistrene eller telefonkatalogen er bare positivt – de lever nok som de lærer og skjuler alle spor og drives fra utlandet.

Serriost, liksom…

Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel? Part II

Do not follow SAT NAT!
Do not follow SAT NAT!

Dette skulle egentlig være et svar under det første innlegget i denne serien, «Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel?«, men så ble det såpass mye tekst at det ble en helt ny bloggmelding i stedet. Go figure.

Hvorfor velger egentlig så mange å stole mer på en liten teknisk dings som koster fra 500,- og opp fremfor det man ser med egne øyne?

Her er et eksempel: Ledet i elven av GPS. “…hun valgte å overse veiskiltene og heller følge veiforklaringen hun fikk fra GPSen…” og “På veiskiltet sto det at veien ikke var egnet for motorkjøretøy, men kvinnen fortsatte.

Og et annet: Ikke stol på GPSen din. «Det store skiltet over åpningen forteller tydelig at takhøyden i undergangen gir en klaring på 9 fot. Men sjåføren på den 11 fot og 8 tommer høye bussen valgte å stole mer på GPS-en, som fortalte at det var denne veien han skulle.»

Og enda et: Tror ikke egne øyne. «I byen Luckington har flere personer kjørt rett i elven som følge av at broen over elven Avon er blitt stengt for vedlikehold. Til tross for en rekke advarsler, sperringer, stoppskilt og informasjon fra myndighetene, har det den siste uken kjørt i gjennomsnitt to biler utfor broen hver dag.»

Det er nok de samme som går på grunn med båten sin om sommeren med forklaringer ala “GPSen sa at det var åpent farvann, og så kjørte båten rett på denne øya. Jeg tror jeg må oppdatere kartene”.

Gjør GPS oss mindre aktpågivende? Blir vi «GPS-blinde»? Hva med å bruke øynene og hodet litt, og ikke koble ut disse når GPSen kobles inn? En GPS kan være et nyttig hjelpemiddel, men den må kun brukes som et tillegg til øyne, hode og papirkart (hvor papirkart er påkrevet), ikke en erstatning.

Man kan bli matt av mindre…

Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel?

Etterhvert som små enheter som tibyr navigasjon til bilister har blitt veldig populært er det en ting jeg har merket meg: Mange bilister må totalt ha mistet retningssans og hukommelse!

Nå som dagene blir kortere og kortere er det lett å se hvor mange som har navigasjonsutstyret stående og lyse på dæsjen selv på vei til/fra jobb. Senest i dag så jeg utallige bilnavigatører med kart lyse mot meg på vei hjem fra jobb. Andelen navigatører er alt for stor til kun å være et hjelpemiddel for de som skal til nye, ukjente steder. Vi snakker om ganske mange som nå får hjelp til å komme seg til den samme arbeidsplassen eller det samme hjemmet hvor de har jobbet eller bodd i mange år…

Og da kan jeg ikke annet enn å undres: Hvordan kom disse navigasjonsslavene seg til og fra jobb tidligere? Var det bare flaks at de aller fleste klarte å finne veien før de anskaffet seg navigasjonsassistanse?

Windows Server 2008 – Startmenyens design

Jeg har lagt meg til den vanen å logge ut fra de Windows-serverne jeg administrerer når jeg er ferdig med hver jobb. Jeg liker ikke å ha sesjoner åpne (dvs å lukke RDP uten å logge av), og velger derfor aktivt at jeg vil logge av.

Etter å ha oppgradert et par servere til Windows Server 2008 merker jeg meg en ganske skummel nyhet – menyen har fått Vista-utseende. Det høres kanskje ikke så ille ut, men problemet er at man veldig lett tilgjengelig har fått en knapp for å skru av serveren. Er det én ting man gjerne ikke vil gjøre med en server som står i produksjon, så er det å skru den av.

Her er standard startmeny slik den ser ut etter fersk installasjon av Windows Server 2008 Standard:

For å logge av må man først trykke på Start, flytte seg forbi knappene med «Shut down» og «Lock«, åpne undermenyen, navigere seg forbi «Shut down» (igjen!), «Restart» og «Lock» (igjen!) for så finne «Log off» øverst i undermenyen. Her kan ikke Microsoft ha tenkt veldig langt. Hvor ofte vil man egentlig stanse eller restarte en server kontra det å logge av? Ikke veldig ofte, vil jeg tro. Det ville vært mye mer praktisk å endre «Shut down» til «Log off» for den venstre knappen (til venstre for «Lock«).

Heldigvis blir man spurt om man virkelig vil skru av eller restarte maskinen hvis man skulle trykke feil. Og heldigvis har de ihvertfall klart å kvitte seg med de to Vista-alternativene «Sleep» og «Hibernate» – to andre ting man sjelden ønsker at en server skal gjøre. Det er mulig å endre «Shut down«-knappen til «Hibernate» via «Power Settings» i kontrollpanelet, men jeg kan ikke se mange fornuftige grunner til å ville gjøre noe sånt. Det ville være mye mer logisk om man også kunne velge «Log off» som et alternativ. En server skal tross alt stå og gå, ikke stoppe eller gå i dvale.

Det man bør gjøre for å unngå å trykke på «Shut down» er å velge klassisk startmeny, som er en mye enklere startmeny (med aner helt tilbake til Windows 95). For å velge klassisk startmeny høyreklikker du på et ledig område på oppgavelinjen og velger menyvalget «Properties«, etterfulgt av skillearket «Start Menu» i vinduet som åpnes. Her kan du velge «Classic Start menu«.

Du får da en meny som ser ut som dette:

Den klassiske startmenyen har fremdeles valget «Shut Down» som første menyalternativ, men så kommer det etterlengtede «Log Off <user>«. Her kan man enkelt logge av serveren, uten å grave i undermenyer for å finne det man er på jakt etter. Et mye bedre alternativ, selv om man ofrer blant annet søkefeltet ved å velge denne menyvisningen.