Til deg som endte opp på bloggen min i dag etter å ha søkt på
forum stjele på ikea
hva tenkte du egentlig på? Var du ute etter tips for å stjele selv, eller ville du på generell basis diskutere temaet «stjele på IKEA«?
Undring 1: Finnes det egne forum hvor tyverier fra IKEA er et tema?
Undring 2: Bør jeg være engstelig fordi min blogg dukker opp blant de første 10 treffene på nevte søkeord hos Google? jeg vil jo ikke fremstå som et fristed for «IKEA-kriminelle»… 😉
Det svenske Piratpartiet (PP) befester sin posisjon, og det foreløpige resultatet etter valgnatten fra det svenske valget til Europaparlamentet viser at PP endte med 7,1% av stemmene og de får dermed 1 mandat (av 18 mandater). Dette gjør PP til det femte største partiet i Sverige ved dette valget. Det endelige resultatet er foreløpig ikke klart, men etter at 4083 av 6060 valgdistrikter er opptalt ligger PP foreløpig enda bedre an, med 7,25% av stemmene når dette skrives. Tallene oppdateres fortløpende, og du finner disse her.
I følge PP sine egne nettsider så viser Valmyndighetenes simulator at PP ligger på vippen til å få et av de to ekstramandatene som Sverige blir tildelt hvis Lisboa-traktaten blir endelig ratifisert, så PP kan ende med 2 mandater etter at alle stemmer er gjort rede for.
Det som imponerer meg er at de blant annet har fått flere stemmer enn etablerte partier som Kristdemokraterna, Centerpartiet og Vensterpartiet. Vi snakker tross alt om et parti som ikke deltok for fire år siden (de ble stiftet 01.01.2006), men de nyter jo blant annet godt av all medieomtale rundt Pirate Bay-saken.
En ting som overrasket meg er at PP jevnt over får godt med stemmer fra alle län i landet. Ingen län har gitt mindre enn 5.68% av stemmene (etter at 4083 valgdistrikter er talt). I mitt hode var PP et urbant fenomen, men valgresultatene så langt viser at der tok jeg feil.
Jeg skal ikke ta stilling til den politikken PP står for, men noterer meg at de nå har begynt å bli «a force to reckon with». Det blir spennende å se hvordan det går ved Riksdagsvalget den 19, september 2010.
Alle tall tatt fra den svenske Valmyndighetens hjemmeside.
[Edit 20090610 – 1020: Jeg ser at VG hadde dette som sak for et par dager siden. Jeg er sent ute som vanlig… 🙂 ]
[Edit 20090610 – 1030: Jeg ser at også Dagbladet kommenterer Piratpartiets brakvalg]
—————-
Now playing: Led Zeppelin – Dazed And Confused
via FoxyTunes
I dag ramlet det inn enda to tilbud fra Konkurs net i postkassa, denne gangen med tittel «Du kan bli innkalt til Skifteretten»:
På den positive siden så var det færre stave- og orddelingsfeil denne gangen, men tjenesten er like spekulativ som tidligere…
Dette skulle egentlig være et svar under det første innlegget i denne serien, «Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel?«, men så ble det såpass mye tekst at det ble en helt ny bloggmelding i stedet. Go figure.
Hvorfor velger egentlig så mange å stole mer på en liten teknisk dings som koster fra 500,- og opp fremfor det man ser med egne øyne?
Her er et eksempel: Ledet i elven av GPS. “…hun valgte å overse veiskiltene og heller følge veiforklaringen hun fikk fra GPSen…” og “På veiskiltet sto det at veien ikke var egnet for motorkjøretøy, men kvinnen fortsatte.”
Og et annet: Ikke stol på GPSen din. «Det store skiltet over åpningen forteller tydelig at takhøyden i undergangen gir en klaring på 9 fot. Men sjåføren på den 11 fot og 8 tommer høye bussen valgte å stole mer på GPS-en, som fortalte at det var denne veien han skulle.»
Og enda et: Tror ikke egne øyne. «I byen Luckington har flere personer kjørt rett i elven som følge av at broen over elven Avon er blitt stengt for vedlikehold. Til tross for en rekke advarsler, sperringer, stoppskilt og informasjon fra myndighetene, har det den siste uken kjørt i gjennomsnitt to biler utfor broen hver dag.»
Det er nok de samme som går på grunn med båten sin om sommeren med forklaringer ala “GPSen sa at det var åpent farvann, og så kjørte båten rett på denne øya. Jeg tror jeg må oppdatere kartene”.
Gjør GPS oss mindre aktpågivende? Blir vi «GPS-blinde»? Hva med å bruke øynene og hodet litt, og ikke koble ut disse når GPSen kobles inn? En GPS kan være et nyttig hjelpemiddel, men den må kun brukes som et tillegg til øyne, hode og papirkart (hvor papirkart er påkrevet), ikke en erstatning.
Man kan bli matt av mindre…
Jeg leser i Dagbladet i dag om biskop Ernst Baaslands sønn, Bjarte Båsland, som har opparbeidet seg en betydelig gjeld de siste årene. Nå trues biskopen med konkurs, mens sønnen sier det hele tiden har vært meningen at sønnen skulle betale gjelden:
Situasjonen er som følger: Biskopen har kausjonert for lån tatt opp av sønnen. Når sønnen ikke har gjort opp for seg trår kausjonistansvaret inn.
Så langt er dette helt normal praksis, men i denne saken er det noen (les: Bjarte Baasland) som ikke har forstått hva det vil si å kausjonere og påta seg kausjonistansvar. I Dagblad-artikkelen blir sønnen konfrontert med farens problemer på grunn av kausjonistansvaret:
– Men han har jo kausjonert for tre lån?
– Ja, der det er snakk om sikkerhet i eiendommer har han nok signert, men alle ble fortalt at alle pengene skulle gå til meg. Skifteretten har helt misforstått hvem som skal stilles til ansvar. Det er meg, sier sønnen.
Han sier han er villig til å ta konsekvensene for at pengene ikke er tilbakebetalt, både strafferettslig og overfor långiverne.
Har lånetager misligholdt lånene sine er det kausjonisten som overtar ansvaret, det er likegyldig hvem som egentlig fikk pengene. Det er nettopp det som er kausjonistansvaret – å overta ansvar når låntager ikke klarer å betale. Jeg tror ikke skifteretten har misforstått noe som helst…
Hvis bispesønnen virkelig er villig til å ta ansvar så burde han kanskje kommet seg hjem fra Tyskland og deretter Praha litt tidligere? Eller ikke stukket fra ansvaret sitt i første omgang? Nå får mor og far betale for sønnens uansvarlighet, og det aner meg at denne familien kommer til å ha ganske anstrengte familieselskaper i årene som kommer.
– – – – – – – – – –
[EDIT 20080911 kl 1045] Og så var det klart – biskopen er slått konkurs. Jeg håper andre kan lære av Baaslands historie.
[EDIT 20080911 kl. 1810] Og så var en ting til klart – Bjarte Baasland er siktet for grovt bedrageri.
I Dagbladet i dag står det en sak om ei jente som ble voldtatt på et diskotek i Tønsberg, og som senere fikk saken sin henlagt av politiet med denne begrunnelsen:
«De underrettes om at forholdet er henlagt da det ikke er framkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen»
OK, det kan jo skje i de tilfeller hvor gjerningsmannen faktisk er ukjent, men i denne saken stiller det seg litt annerledes. Politiet har fått navn, et bilde (tatt av et vitne) og DNA fra voldtektsmannen (sikret av voldtektsmottaket), og fremdeles klarer de ikke å identifisere vedkommende.
Kritiske tunger vil kanskje si at bildet kan være av en annen og helt uskyldig mann, og navnet kan være feil. Den voldtatte kan ha hørt feil, han kan ha oppgitt feil navn osv. Men så kommer vi til DNA-beviset, da. Når voldtektsmottaket har sikret DNA burde dette være såpass sikkert at det ikke skulle være vanskelig å gå videre med saken og ihvertfall sjekke med den påståtte voldtektsmannen.
Hva har egentlig politiet gjort i denne saken? Mottatt anmeldelsen, latt saken ligge en stund og så henlagt den? I følge politiadvokat Cathrine Reidulff har de gjort alt de kan:
– Vi behandler dette som en ordinær voldtektssak. Dette har ingenting med at vi ikke tror på jenta. Hennes versjon er bekreftet. Men vi kan ikke se nå at vi kunne gjort noe annerledes, eller gjort noe mer, sier hun til Dagbladet.
Hva med å slå opp vedkommende sitt navn i offentlige registre eller i verste fall telefonkatalogen for å få tak i vedkommende for en snakk? Snakke med vitner? Gå ut med en etterlysning? Nei, det er jo mye enklere å henlegge saken, det blir ikke så mye arbeid av det på den måten…
Hurra for politiet! Det er ikke rart kvinner lar være å anmelde voldtekter, når de opplever slik saksbehandling.
– – – – – – – – – –
Tillegg 07.08.2008
Tidligere politioverbetjent ved Oslo politidistrikt, Finn Abrahamsen, har nå gått ut i avisen og sagt at håndteringen av denne saken er helt forkastelig, og at det minner om stor uerfarenhet.
-Siste mulighet er å gå ut med bilde, men det er ikke blitt gjort. Politiet burde hatt kontakt med denne mannen for lenge siden. Dette minner om stor uerfarenhet. De kunne kommunisert med andre politidistrikt i landet, og utvekslet ideer med dem, sier han.
Kanskje det blir gjort noe i denne saken allikevel. Dagbladet har jo publisert et sladdet bilde av vedkommende, så det burde ikke vøre umulig for venner eller familie å kjenne igjen vedkommende.
Iskwew har skrevet litt om hvordan to liv kan arte seg gjennom 24 år.