Kategoriarkiv: Opplevelser

Suverene jomfruer!

Musikk, Opplevelser

I kveld (dvs i går, for klokken har passert midnatt når dette skrives) spilte Iron Maiden på Valle Hovin i Oslo, og for en kveld det ble. På forhånd var appetitten vekket etter å ha lest omtalen i Dagbladet fra konserten i Trondheim og Iron Maiden skuffet ikke.

Det begynte godt med Lauren Harris og hennes band, selv om hun nok ikke er helt klar for stadionformatet enda. Musikken var fengende, men det ble litt for spinkelt for Valle Hovin. Det er ikke lett å spille som første band, mens sola fremdeles står høyt og folk er på vei inn, men Lauren klarte jobben bra. Hun har nok fått noen gode råd fra pappa opp gjennom oppveksten.

Band nummer to (Avenged Sevenfold) spilte ganske tett og bra, og gikk på scenen med attitude, bred benføring og pekefinger og lillefinger opp mot himmelen. Reportoaret var litt for sprikende, men flere av låtene svingte godt.

Mens oppvarmingsbandene spilte strømmet publikum inn på Valle Hovin, og sjelden har jeg sett et så variert publikum på en konsert. Det var hele familier på fire eller fler, med barn under 10 år og godt voksne foreldre. Det var emoer, rockere, punkere, mannen i gata, nabojenta og representanter fra stort sett alle de grupperinger man måtte finne på å dele befolkningen inn i. Som Bruce Dickinson også kommenterte et stykke ut i konserten så var det en god del som ikke var født da musikken Iron Maiden spilte på konserten ble spilt inn.

Og så var det klart for kveldens hovedattraksjon, Iron Maiden. Og for en start. De begynte, som de har gjort så mange ganger før, med Churchills berømte tale:

We shall go on to the end, we shall fight in France, we shall fight on the seas and oceans, we shall fight with growing confidence and growing strength in the air, we shall defend our Island, whatever the cost may be, we shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender!

og så braket det løs med Aces High som forventet. Publikum tok av som på kommando, og allsangen kom med en gang.

Deretter kom gamle schlägere som perler på en snor. Blant annet fikk vi høre «2 Minutes to Midnight», «The Trooper», «The Number of the Beast», «Rhyme of the Ancient Mariner»,  «Run to the Hills» og «Run to the Hills».

Gjennom hele konserten beviste gutta at de ikke har tapt seg med årene, heller tvert imot. De spilte tight og godt, og vokalen til Bruce Dickinson var utrolig bra. På forhånd hadde jeg vært litt skeptisk til hvor bra dette kunne bli. Aller mest fryktet jeg nettopp stemmen til Bruce Dickinson, men han gjorde min frykt til skamme. Han traff alle høye toner og holdt tonene minst like lenge som for 20 år siden. Hadde man kunnet tappe lyden rett fra miksebordet ville konserten neppe stå mye tilbake for konsertplata «Live After Death».

Alle medlemmene i Iron Maiden er eksepsjonelt gode musikere, og i kveld var det helt klart at de hadde det morsomt. Konserten var ikke et pliktløp, men noe de hadde lyst til å gjøre. De spilte, smilte, sang, og Bruce løp og hoppet (han hopper utrolig mye!) rundt på scenen hele tiden. Hadde jeg ikke visst at han fyller 50 år om noen få uker så hadde jeg ikke trodd at han var en dag over 35.

Ettersom reportoaret besto av sanger utgitt mellom 1980 og 1989 var det tilløp til allsang blant publikum i alle aldre, da det var mange som kunne tekstene etter 20 års lytting på gamle skiver. Det er ikke ofte jeg har sett mødre og barn sammen gaule «Run to the Hills» i munter familieallsang, men det så jeg i dag. Det er nok endel fra den yngre garde som har fått Iron Maiden inn med morsmelken…

Mot slutten av hovedsettet kom også Eddie på besøk, en gammel venn som også tidligere har dukket opp på konserter. I dag kom han ut over scenen over og bak trommisen, og kikket seg litt rundt før han trakk seg tilbake igjen. Under ekstranummerne kom en mindre utgave gående ut på scenen.

Så hva blir min konklusjon etter denne konserten? Skulle jeg kastet en «VG-terning» ville det blitt terningkast 6. Skulle jeg brukt Martins system ville det blitt en tommel opp og «Anbefales».

Forhåpentligvis er det lenge til Iron Maiden overgir seg hvis de fortsetter som i kveld.

– – – – –

Edit: Jeg ser at Aftenpostens anmelder er enig med meg og kommer med knallkritikk av konserten. VG med flere er mer opptatt av å rapportere fra fotballkampen mellom Iron Maiden og «Norge», og har ikke noe anmeldelse fra Oslo-konserten.

Siren Sundby – eat my shorts!

Båt, Familie, Opplevelser, Seiling

Eller mer korrekt – eat my rainwear!

I sommer var Mari, Alma og jeg på en deilig båtferie. Vi fikk fire dager med strålende sol og de to siste dagene ble det stadig mer vind og regn. Den nest siste dagen, på vei fra Østre Bolærne til Åsgårdstrand var det direkte ufyselig, med striregn og over 20 knops vind i kastene og dertil passende bølger. Mange mener at sånt vær ikke er båtvær, men der er jeg (og minst en til, viser det seg) uenig. Det er jo bare å ta på seg passende bekledning, så kan det regne og blåse så mye det vil! Med seilbåt er jo vind et poeng, ikke sant?

Og så til poenget med denne historien. Siren Sundby er vel Norges mest kjente kvinnelige seiler (sammen med Linda Andersen for de som husker henne), men etter at Siren først la opp og deretter kom tilbake i en annen klasse har det vært relativt stille fra kvinneseilerfronten. Pallplasseringene har ikke akkurat florert, og det er stort sett seilblader som skriver om kvinnelige seilere, dagspressen har visst glemt at de eksisterer. Det er med andre ord ganske tomt i rekkene bak Siren.

Men nå er redningen her! Alma viste seg som en ytterst ivrig hjelper ombord på turen vår, og hun maste stadig vekk om å «Styre båten, styre båten!!». Som nevnt var det ganske ufyselig vær de siste par dagene våre, men det stoppet ikke Alma. En uke før hun fylte to år(!) krevde hun å få styre båten utenfor Slagentangen, og resultatet ser dere her:

Alma stortrives bak roret!

Den oppmerksomme leser legger merke til at flagget står rett ut. Selv om horisonten er rimelig …eh… horisontal, så vugget det godt og alt er vått. Men Alma bare smiler og synes det er morsomt!

Her er enda et bevis på våt seilerlykke:

Alma storkoser seg!

OK, den enda mer oppmerksomme leser legger merke til at jeg har koblet på noe som ser ut som en autopilot som kan skimtes som en grå og sort enhet bak Alma, men dette er kun en …tja… elektromagnetisk retningskorrigerende enhet eller noe sånt. Alma mener fullt og fast at hun styrte båten (32 fot/5 tonn!) mens mamma og pappa søkte ly for regnet nede i båten. 🙂

Og ja, Alma var bundet fast så hun ikke kunne hoppet overbord hvis hun ville!

Gi den jenta noen år til, så finner dere henne øverst på resultatlistene. Strategien så langt er å dominere Optimist-klassen et par år, før vi går over til Europa-jolle eller Zoom8. Hvis ikke andre og morsommere joller dukker opp før den tid.

Husket jeg å si at det regnet endel på turen til Åsgårdstrand? Her er Mari og Alma på vei ned etter at vi har lagt til i gjestehavna i Åsgårdstrand:

Regn, regn, regn, regn! Øsende regn, pøsende regn!

Og sånn går nå dagene…

Båt, Opplevelser

På fredag startet årets sommerferie, og værmeldingen for helgen var lovende. I seilforeningen hadde vi avtalt uformell og frivillig samling på sjøen, i Bjørnebukta på Håøya, så forventningene var høye fra min side. Seilbåt, venner, pent vær – en fin kombinasjon.

Som vanlig var jeg litt sent ute, men kl. 1500 lå Nocturne IV godt fortøyd i Bjørnebukta, ved siden av en foreningskollega. I løpet av et par timer var vi fem båter, og tønnegrillen ble gjort klar. Vi hadde sørget for å få med oss to av foreningens seiljoller, og mens grillen ble varm fikk jeg en seilrunde under kyndig veiledning. Det er noe helt annet å seile jolle når man er vant til å seile båt på 32 fot…

Etter grilling var det tid for avslapning og en duggfrisk en mens solen sakte gikk ned i vest. Her er et stemningsbilde som viser hva vi hadde å "slite" med. Nocturne IV midt i bildet.

Nocturne IV med venner

(Bildet er tatt med mobil, og dermed ikke av veldig bra kvalitet)

Etter at bildet ble tatt sjekket vi at ikke de duggfriske hadde blitt dårlige, mens praten gikk om løst og fast. Og plutselig var det natt og køya kalte…

Søndagen startet i titiden for min del, med bølgeskvulp mot skrogsiden og forsiktig vugging i båten. Det var lettskyet og deilig temperatur (i solen, ihvertfall). Før middag hadde skyene forsvunnet, og solen tok godt. Litt for godt for meg, som hadde glemt solkremen hjemme. Nå har jeg en kledelig rødfarge og kommer nok til å være litt "het i toppen" i et par dager. Men det var verdt det!

Solbrent eller ei – det er et privilegium å kunne dra på fjellet eller sjøen når man selv vil og nyte naturen i fulle drag. Men husk: Rydd etter deg, og forlat naturen som du vil finne den neste gang du er ute.

Sommer, sol og søndag!

Familie, Mat, Opplevelser

Ettersom det på forhånd var meldt pent vær i dag hadde vi bestemt oss for å ta årets første båttur, i dag sammen med søster/svoger/nevø. Jo flere vi er sammen, osv… Det er jo også koselig å bruke båten til annet enn regatta når anledningen byr seg. I tillegg har vi et alternativt motiv – vi må gjøre Alma båtvant så vi kan ta en litt lenger båttur til sommeren.

Vi hadde tatt på oss relativt godt med klær for å være sikker, det var jo 4. mai tross alt. Har man for mye på seg kan man jo alltids kle av seg var tankegangen. Og det viste seg at vi hadde vært unødvendig pessimistiske på temperaturens vegne. Selv om det blåste litt og var bittelitt surt i motvind så var det deilig både å være på sjøen og kjenne vinden i håret og bølgenes vugging på kroppen.

Ruta vi fulgte var den tradisjonelle for oss med båt på Sætre, Hurum: Håøya rundt. Alternativene er med eller mot klokka. Vi valgte å gå med klokka i dag, og fikk dermed medvind på vestsiden av Håøya og motvind på vår vei sørover på østsiden av Håøya.

Alma storkoste seg stort sett hele tiden. Hun var høyt og lavt ombord, og kommenterte måker ("se, pipp-pipp"), seilbåter ("mast er fint, seilbåt er best"), vannet ("masse vann, bade!") og stort sett alt annet. Ett og annet surt tryne dukket opp underveis, men stort sett bare hvis ikke kjeksene kom raskt nok. Men stort sett var hun en engel:

Alma koser seg

Mot slutten av runden stoppet vi i Sandspollen for å spise niste og slappe av (som om turen i seg selv ikke var avslapning nok). Etter spisingen ble det tid til litt lek og moro. Alma viste hvor flink hun er til å synge:

I Love Rock'n'Roll!

Ta det helt med ro – Alma hadde på seg redningsvest hele tiden, med unntak av akkurat under maten og når dette bildet ble tatt.

Vi fullførte deretter båtturen vår, og etter å ha kommet til land begynte sulten å melde seg på nytt. Matpakken jeg hadde smurt var visst ikke stor nok. En rask brainstorming endte med at vi dro til Villa Malla på Filtvet for å spise der. På Villa Malla vet vi at vi får god mat, god service og miljø og utsikt er helt topp! Lokalisert helt nede ved vannet og med Filtvet Fyr som nærmeste nabo har de nesten Hurums beste beliggenhet. Bare synd bilveien ut dit er svingete og med relativt dårlig standard. Heldigvis skal de få lagt ut brygger før 2008-sesongen starter for fullt, så nå kan man snart legge til med båt og ta en matbit på vei inn eller ut fjorden.

Overraskende nok var det nesten ingen gjester der når vi kom, så det var god plass på uteserveringen. Vi fikk bord ytterst, med god utsikt:

Middag på Villa Malla

Hvorfor ikke flere legger turen innom Villa Malla på en deilig søndag skjønner ikke jeg. At Mari og Alma ser litt betenkte ut skyldes kun mat i munnen (Mari) og relativt kort "attention span" (Alma).

Hele tiden mens vi spiste snakket Alma om at hun ville ned til sjøen, så etter fullført middag ruslet vi de få meterne ned til vannkanten. Først en tur på stranden for å se på bølger og plukke litt småstein, og deretter ut på moloen for å se på denne. Her ser dere Villa Malla fra moloen deres:

Villa Malla sett fra moloen

Igjen – hvorfor ikke flere legger turen innom Villa Malla på en deilig søndag skjønner ikke jeg.

Og så dro vi hjem. Alma sovnet sliten og lykkelig i baksetet, og Mari sovnet sliten og lykkelig i passasjersetet foran. Selv holdt jeg meg våken, heldigvis.

…Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Ylajali!

Anbefaling, Mat, Opplevelser

Det er ikke så ofte foreldre med småbarn kan gå ut og spise, men på fredag 29. februar hadde vi fått barnevakt (takk, Kjersti!) og skulle ut. Etter et veldig hyggelig og godt måltid på restaurant Ylajali (St. Olavs plass 2, Oslo) på våren i fjor bestilte vi bord på samme sted denne gangen.

Ylajali har en meny med et begrenset antall valg. De har en treretters middag hvor man kan velge mellom kjøtt og fisk. Deretter har de bare overraskelsesmenyer med 5, 7, 9 eller 11 retter. Som du skjønner så er overraskelsesmenyen en …nettopp… overraskelse, og de settes sammen av sesongens råvarer og hva som er tilgjengelig. Man får ikke vite på forhånd hva man får, men kelnerne er veldig nøye med å fortelle hva man får etterhvert som maten kommer.

I tillegg til menyene har de vinpakker hvor man til hver rett får ett glass med passende rød-/hvitvin. Dette anbefales for en komplett opplevelse. Man kan selvfølgelig velge viner selv, men med pakkene får man viner utvalgt av fagfolk for å passe med maten.

Som sagt spiste vi der på fredag, og vi bestilte en femretters overraskelsesmeny. Det vi fikk var følgende:

  • Appetittvekker: Tannfisk fra Chile med sprøstekt brød, samt svineterrin med linsesalat
  • Første rett: Kamtsjatkakrabbe med sitronaioli, tomatsaus og ruccola.
  • Andre rett: Piggvarsuppe – tomatbasert suppe (tomat, fløte, bacon og urter) med et sprøstekt stykke piggvar oppi. På toppen: Avrugakaviar.
  • Pauserett: Earl Gray sorbet med sitrongranité.
  • Tredje rett: Hjortemedaljong med sopp, gnocci, trøffelkrem og noe som var skummet (hjernen spiller meg et puss).
  • Fjerde rett: Geitemelkost fra Barcelona-området, Brie på rosin/grappa, Gorgonzola marinert i portvin.
  • Femte rett: Ferskost med nøtter, ingefæris med limegratiné. Både ost og ingefæris lå på en seng av pære kokt i lakris.
  • Siste hilsen: Hasselnøttpralin på solbær og sjokolade.
  • I tillegg bestilte vi kaffe (som ikke er inkludert i menyene).

Som dere ser fikk vi flere små fristelser før, under og etter selve menyen, og dette setter en ekstra spiss på opplevelsen. Alle rettene var veldig gode, men vi var begge enige om at piggvarsuppen var best. Den var helt utrolig, både i konsistens og smak.

Betjeningen på Ylajali er høflig, diskret og veldig serviceminded. De er aldri langt unna, sørger for at du alltid har vann og brød, og sjekker regelmessig at alt er OK og at kundene er fornøyd. Ikke påtrengende, ikke fraværende. Akkurat slik jeg vil ha det!

Maten smaker utmerket på Ylajali, det samme gjør vinen. Atmosfæren er dempet og rolig, og det påvirker visst kundene også. Selv når lokalet er fullt er støynivået såpass lavt at man fint kan holde en samtale ved eget bord uten å måtte ty til utestemme for å overdøve de på nabobordet.

Skal du ut med kjæreste, samboer, partner, ektefelle eller andre så bør du absolutt vurdere å spise på Ylajali. Prisnivået er moderat sammenlignet med det man får igjen, og man forlater stedet lettere til sinns og full i magen.

Anbefales på det varmeste!