Kategoriarkiv: Irritasjon

Godt jobbet, Politiet!

I Dagbladet i dag står det en sak om ei jente som ble voldtatt på et diskotek i Tønsberg, og som senere fikk saken sin henlagt av politiet med denne begrunnelsen:

«De underrettes om at forholdet er henlagt da det ikke er framkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen»

OK, det kan jo skje i de tilfeller hvor gjerningsmannen faktisk er ukjent, men i denne saken stiller det seg litt annerledes. Politiet har fått navn, et bilde (tatt av et vitne) og DNA fra voldtektsmannen (sikret av voldtektsmottaket), og fremdeles klarer de ikke å identifisere vedkommende.

Kritiske tunger vil kanskje si at bildet kan være av en annen og helt uskyldig mann, og navnet kan være feil. Den voldtatte kan ha hørt feil, han kan ha oppgitt feil navn osv. Men så kommer vi til DNA-beviset, da. Når voldtektsmottaket har sikret DNA burde dette være såpass sikkert at det ikke skulle være vanskelig å gå videre med saken og ihvertfall sjekke med den påståtte voldtektsmannen.

Hva har egentlig politiet gjort i denne saken? Mottatt anmeldelsen, latt saken ligge en stund og så henlagt den? I følge politiadvokat Cathrine Reidulff har de gjort alt de kan:

– Vi behandler dette som en ordinær voldtektssak. Dette har ingenting med at vi ikke tror på jenta. Hennes versjon er bekreftet. Men vi kan ikke se nå at vi kunne gjort noe annerledes, eller gjort noe mer, sier hun til Dagbladet.

Hva med å slå opp vedkommende sitt navn i offentlige registre eller i verste fall telefonkatalogen for å få tak i vedkommende for en snakk? Snakke med vitner? Gå ut med en etterlysning? Nei, det er jo mye enklere å henlegge saken, det blir ikke så mye arbeid av det på den måten…

Hurra for politiet! Det er ikke rart kvinner lar være å anmelde voldtekter, når de opplever slik saksbehandling.

– – – – – – – – – –

Tillegg 07.08.2008

Tidligere politioverbetjent ved Oslo politidistrikt, Finn Abrahamsen, har nå gått ut i avisen og sagt at håndteringen av denne saken er helt forkastelig, og at det minner om stor uerfarenhet.

-Siste mulighet er å gå ut med bilde, men det er ikke blitt gjort. Politiet burde hatt kontakt med denne mannen for lenge siden. Dette minner om stor uerfarenhet. De kunne kommunisert med andre politidistrikt i landet, og utvekslet ideer med dem, sier han.

Kanskje det blir gjort noe i denne saken allikevel. Dagbladet har jo publisert et sladdet bilde av vedkommende, så det burde ikke vøre umulig for venner eller familie å kjenne igjen vedkommende.

Ikke alle forskjeller bør utjevnes

Dagbladet skriver i dag at SVs Lena Jensen vil ha dyrere strøm i byene for å utligne prisforskjellen mellom by og bygd.

Da er det jeg begynner å lure – kan og bør virkelig alle forskjeller mellom by og bygd utlignes? Hvis man først begynner å utligne disse forskjellene, hvor langt skal man gå? Er det ikke like greit å innse at det er vesentlige forskjeller ved å bo i by eller bygd, og la det bli med det?

Det er fordeler og ulemper med begge bosteder, og man velger seg gjerne et bosted ut fra egne preferanser. Det kan være jobbmuligheter, studier, naturinteresse, urbane interesser, kjærlighet eller helt andre ting. Det valget man tar gir føringer for den enkeltes personlige økonomi, og det er vel alle enige i.

Lena Jensen vil innføre en utjevningsavgift på nettleien for strømleveranse i byene, fordi nettleien i dag er billigere i tettbygde strøk. At det er billigere i byene er egentlig ganske naturlig – det er mange mennesker som deler kostnadene ved utbygning og vedlikehold av strømnettet i byer og tettsteder.

Men OK, la oss ta utgangspunkt i slik situasjonen er i dag. I følge artikkelen kan nettleien være inntil 5.000,- billigere i byene. Ergo 5.000,- dyrere for en bygdeboer. Bensin er også dyrere ute i distriktene, på grunn av transportkostnader. Det er flere andre ting som også er dyrere i bygdene.

På den andre siden er boligen veldig mye billigere i distriktene, så her sparer faktisk bygdeboerne ganske store pengesummer hvert år. Ettersom utgifter til bolig er de største utgiftene de aller, aller fleste av oss har – burde ikke da Lena Jensen foreslå en utjevning av boligprisene? Det er det enkelttiltaket som vil gi størst effekt på den enkelte persons privatøkonomi, så det burde vel være et naturlig sted å begynne?

La oss ta et eksempel på forskjell i boligprisene. Jeg fant en nesten ny enebolig i Groruddalen i Oslo (og jeg valgte dette området bevisst, så ingen kan komme og si at jeg valgte et dyrt område). Denne boligen har et bruksareal på 164 m2, og en prisantydning på kr. 3.650.000,-. Deretter søkte jeg litt og fant en nesten tilsvarende enebolig på Kirkemoen (3534 Sokna). Denne boligen har et litt mindre bruksareal, men større tomt. Her er prisantydningen 1.600.000,-, en differanse på over 2.000.000,-. Skal man forrente denne differansen vil det med dagens rentenivå gi en rentekostnad på godt over 10.000,- pr. måned! De nevnte 5.000,- i året for strøm og differansene i bensinprisene blir småpenger i forhold.

Så, Lena Jensen – skal du først utjevne bør du utjevne der det monner. Utjevn boligprisene! Senk prisene i bystrøk eller innfør en boligavgift i distriktene så prisdifferansen på sammenlignbare boliger over hele landet reduseres.

Ikke det, sier du? Nei, jeg trodde vel ikke det, jeg heller…

Monkey business

I løpet av helgen har jeg mottatt tre kopier av en mail fra en person som tilbyr seg å hjelpe meg ut av økonomiske vanskeligheter og gjøre meg til en helt lovlig konkursrytter.

Meldingen jeg mottok ser ut som dette (jeg har endret kontaktinformasjon):

Nyhetsvarsel til MIN.MAILADRESSE@EXAMPLE.COM

– Øyeblikkelig hjelp i økonomiske vanskeligheter!

Bli en konkursrytter helt lovlig!

lørdag 26. juli 2008

Liker du ikke å betale skatter og avgifter?
Vil du bli kvitt din gjeld?
Ønsker du en ny start?
Har du ikke noe imot å slå deg selv konkurs?

DA KAN VI HJELPE DEG!

Unngå ruin – Sikre dine verdier!
VI er noen av Norgest mest erfarne rådgivere inne praktisk hjelp og rådgivning for enkeltpersoner og bedrifter some er inne I en konkursprosess eller står I fare for å gå konkurs.
Vi har mere enn 10 års erfaring med å håndtere de fleste bostyrer og vi garanterer at alle våre kunder er konfidensielle.
Vi har 100% taushetsplikt og vi arbeider diskre. Vi arbeider målrettet og vi produserer raske resultater.

Se hva Finansavisen og deres lesere skriver om oss: http://www.hegnar.no/okonomi/articlenumberchanged.ece

Hva ønsker du å gjøre?
Trenger du avtalemal for overføring av kundeportefølje og løsøre fra et selskap til et annet?
Trenger du å “riste” av deg gjelden?
Trenger du hjelp til å starte nytt selskap som du overfører all verdier til og hvor du legger igjen all gjelden I det gamle selskapet?

Send e-post til: adressen.fjernet@example.com

Kontakt: NN NN NN NN

Vi hjelper deg med praktisk hjelp, veiledning og råd. Vi har mer enn 10 års erfaring I å hjelpe folk flest til en ny start!

Hvorfor sliter du unødvendig? Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Send oss en e-post I dag med en kort beskrivelse av problemet, sammen med kontakt informasjon og når det passer at vi tar kontakt. Det er ikke nødvendig med firmanavn og/eller andre person opplysninger I første omgang.

Vennlig hilsen,
økonomisk rådgivning

Så nå kan jeg altså bli en konkursrytter, og det helt lovlig. Er det ikke underlig hvor mye man kan få hjelp til i disse (påståtte) nedgangstider?

Men hvorfor skurrer dette så veldig hos meg? Jo, fordi selve definisjonen av "konkursrytter" sier at konkursrytteren er en svindler. Wikipedia definerer en konkursrytter slik:

"Konkursrytter er et begrep som benyttes om personer/aktører innenfor forretningslivet som gjentatte ganger slår seg selv konkurs. Målet er å svindle, det vil si å unndra verdier slik at boet er tomt når aktiva (verdier i boet) skal fordeles til kreditorene."

Bokmålsordboka definerer en konkursrytter slik:

"konkursrytter     ~rytter person som spekulerer i å gå konkurs gjentatte ganger "

Så det er dette de kan tilby seg å hjelpe meg med. Økonomiske spekulasjoner og svindel for å fiske til seg mest mulig penger.

Og dette skriver altså Hegnar Media om i nærmest rosende ordelag i sin artikkel? Og …artikkel? Teksten virker mer som en direkte gjengivelse av informasjon fra personen bak "Økonomisk rådgivning", Einar Ortiz.

Nå har ikke jeg økonomiske problemer, hverken privat eller firmaet mitt, men uansett så er ikke dette noe som frister meg. Vil jeg benyttet meg av denne eller andre tjenester fra denne bedriften? Neh, tror ikke det, gitt!

Mine erfaringer med Windows XP Service Pack 3

Da var endelig Service Pack 3 til Windows XP ute, etter litt fram og tilbake med publisering, hurtig tilbaketrekking og påfølgende avisskriverier.

Hva er vel mer naturlig enn å teste programvaren, tenkte jeg, og lastet kjapt den ned fra adressen jeg fant i Computerworld Norge sin artikkel. Etter endt nedlasting var det bare å sette igang. Som nevnt i artikkelen om Vista SP1 så er jo backup bare for pyser, så jeg dobbeltklikket kjapt og greit på den nedlastede filen og holdt pusten.

Og problemene begynte med en gang. Her burde jeg kanskje tatt signalet, men må man teste, så må man teste. Feilmeldingen sa enkelt og greit følgende:

"Service Pack 3 cannot update a checked (debug) system with a free (retail) version of Service Pack 3 or vice versa."

Stort klarere kan man jo ikke si det, men jeg var like blank. Litt googling ga meg en mulig forklaring på problemet: Oppdateringspakken kan kun installere en "retail-SP" på "retail XP", og "checked-SP" på "checked XP". Pakken som var lastet ned var en checked versjon, og min XP-installasjon er en retail-installasjon. Derfor feilmeldingen.

Det er dog mulig å lure Windows, og det gjør man på denne måten (med engelsk XP, du får oversette selv):

  1. Velg FileRun – skriv inn "Regedit" og trykk Enter.
  2. Velg FileExport og lagre registeret for sikkerhets skyld.
  3. Gå til registernøkkelen HKEY_LOCAL_MACHINE\Software\Microsoft\Windows NT\CurrentVersion.
  4. Dobbeltklikk på verdien "CurrentType" for å redigere denne.
  5. Endre “Checked” til “Free”, eller  eventuelt “Multiprocessor Checked” til “Multiprocessor Free” hvis du har en multiprosessormaskin (Core2Duo regnes som multiprosessor utfra hva som sto i registeret hos meg).
  6. Lukk Regedit.

Nå kan du starte installasjonen av Service Pack 3.

For ikke å irritere dere med intetsigende skjermdumper av infovinduer skal jeg gjøre en lang historie kort: Man blir veiledet gjennom en serie vinduer, hvor alt man gjør er å akseptere betingelser og sitte og se på. Man lider seg gjennom lisensbetingelser og informasjon om backup, installasjon, fullføring og cleanup, og helt til slutt blir man bedt om å reboote maskinen.

MERK: Før du rebooter går du gjennom de seks stegene listet ovenfor og reverserer punkt 5. Så kan du reboote.

Så da gjør man vel det – rebooter altså. Jeg også. Og venter spent…

Jeg ser at maskinen rebooter, Windows XP sin splash screen vises i 10 sekunder, og så blafrer en BSOD over skjermen før maskinen restarter.

Og booter Ubuntu! Dette fordi jeg hadde testinstallert Ubuntu 8.04 i forrige uke, og grub booter Ubuntu som standard. Klarere kan det vel ikke sies? Dropp Windows og bruk Ubuntu!

Neida, problemer er til for å løses, så jeg rebootet igjen og valgte at Windows skal starte opp. Og får den illevarslende skjermen hvor man kan velge "Safe mode", "Safe mode with networking", "Safe mode with command prompt" osv. Jeg prøver å velge "Last known good configuration" uten hell. Og maskinen rebooter seg inn i Ubuntu en gang til. Jeg glemte enda en gang å velge at jeg vil inn i Windows. Høyere makter vil visst ikke la meg slippe taket i Ubuntu.

Ny reboot, og inn i Windows sin "her-gikk-noe-galt-bootmeny" enda en gang, og nå velger jeg "Safe mode". Her skal det repareres, og jeg henter over drivere osv fra den stasjonære maskinen for å sørge for at jeg har siste versjon av alt slikt for sikkerhets skyld. Og oppdager at alle stort sett alle drivere nå for tiden installeres med Windows Installer, og denne lar seg ikke kjøre i Safe mode. Så det kan jeg glemme. Jeg pakker ut hver enkelt driver og prøver med med bakveien – inn i Device Manager, høyreklikke på hver enhet jeg har oppdatert driver til og velge "Update driver". Etter at par feilslåtte forsøk innser jeg at selv på denne måten brukes Windows Installer. Ei heller høyreklikk på inf-filene og velge "Install driver" gir meg noe fornuftig.

I koffeinrus tyr jeg til Internet Explorer og Windows Updates etter å ha bootet meg inn i "Safe mode with networking), bare for å oppdage at ei heller dette er noen stor suksess. Supporten hos oss har disablet Windows Updates mot Microsoft sin server og kjører mot en lokal server. Dette er styrt med en Group Policy, og jeg orker ikke begynne å stresse med registeret for å prøve å pusle meg tilbake til en fullt fungerende Windows Update som kjører mot Microsoft. Windows Update kjører jo uansett Windows Installer når noe installeres, så det ville neppe fungert uten enda mer fikling i registeret.

Da gjenstår bare en ting: Avinstallasjon av Service Pack 3. Heldigvis er dette fullt mulig, og det går overraskende kjapt sammenlignet med tilsvarende operasjon med tidligere service packs. Og så blir jeg bedt om å reboote…

Den oppmerksomme leser vet nå hva som kommer til å skje, og det skjer: Ubuntu booter igjen, fordi jeg snudde meg vekk og jobbet litt på en annen maskin mens testmaskinen bootet. Så jeg må boote enda en gang. Og denne gangen husker jeg at jeg må velge Windows XP, og VOILA! så starter faktisk maskinen opp som den var før jeg begynte mine eskapader med Service Pack 3.

Så hva er konklusjonen av dette eventyret? Jo, jeg ser to muligheter:

  1. Ut med disken med Windows XP (og Ubuntu), og inn med Vista-disken min. Maskinen kom med preinstallert Vista Ulitmate, og den fungerte egentlig helt fint.
  2. Jeg beholder disken og lar grub fortsette å boote Ubuntu som standard. Og jeg beholder Ubuntu som arbeidsflate.

Jeg har en mistanke om at jeg velger punkt 1, men installerer nok Ubuntu også på Vista-disken så jeg gradvis kan la tanken om en maskin kun med Ubuntu modnes mens jeg leker/tester…

Uansett orker jeg neppe å fortsette med sentralstyrt Windows XP. Det er behagelig i endel tilfeller (skreddersydd programvaredistribusjon), men det er også en skikkelig pine av og til (fordi jeg ikke har fulle admin-rettigheter og fordi endel ting er låst ned av GPOer.

And that concludes todays lesson. Nå logger jeg av om en halvtimes tid og tar meg en seiltur. Jada, i dag starter årets serie med onsdagsregattaer, og jeg gleder meg som et lite barn! 

MSN – hvem f**n sa at lydreklame var OK?

Flash-basert reklame med lyd har mer eller mindre forsvunnet fra www, eller ihvertfall fra mitt www etter at jeg for noen år tilbake gikk over til Firefox med Adblock Plus. Tilsvarende har stort sett all annen reklame uten lyd også forsvunnet takket være nevnte produkter.

En deilig tilværelse… 🙂

I dag når jeg kom på jobb gikk jeg gjennom min vanlige oppstartsprosedyre: Hente kaffe, åpne mailklient, newsklient, nettleser og musikkavspiller, for til slutt å logge på MSN. Når jeg er ferdig med kaffekoppen har jeg tatt overskriftene på et par nettaviser og er klar til å jobbe.

«I’m the operator with my pocket calculator» spiller, mens fingrene trommer og hodet nikker i takt. Så hører jeg det innimellom all godlyden: En kort *kzssht* idet musa flytter seg fra en skjerm til den andre. Hva var det?

Litt senere – «Ein, zwei, drei, vier, fünf, sechs sieben», og en irriterende «Oiiii» gjaller. Igjen skjer det idet jeg flytter musa mellom skjermene. Dette må sjekkes!

Ganske fort finner jeg en mulig syndebukk – langs kanten på den ene skjermen ligger MSN, og nederst er det en annonse for ett eller annet som har med mobiler å gjøre:

MSN-reklame med lyd

Joda, ganske riktig. Når musa passerer over denne reklamen så rekker den akkurat å spille en bitteliten del av lyden som ligger i reklamen. Akkurat nok til at jeg skvetter og blir irritert.

Hvem f**n var det som fant ut at det var greit med lydreklame i MSN-klienten? Det er ille nok med animert reklame (vel, all reklame er ille!), om jeg ikke skal bli forstyrret med uønsket lyd i tillegg. Hadde den blitt spilt én gang og så var man ferdig med det så hadde det vært enklere å svelge, men nå blir det spilt løse bruddstykker helt tilfeldig og så lenge MSN er åpen.

Dette var farlig nær spikeren i kista for MSN, og bytte til en annen, reklamefri IM-klient…