Da er det på tide med en oppfølging av denne saken. Forhåpentligvis blir det siste post i føljetongen, for nå går ting mot en løsning.
For å ta ting kjapt: NAF er på banen og tilbyr leiebil i en periode som kompensasjon for sendrektighet. De har bekreftet ovenfor meg i brevs form at de er å regne som underleverandør til Gjensidige når det gjelder forsikringsoppgjøret, så dermed fikk jeg et kort å spille ut mot Gjensidige som sitter over NAF i ansvarskjeden. Gjensidige har hatt ansvar for saken og burde fulgt opp NAF bedre. Dermed sendte jeg et brev i PDF-format til Gjensidige i går med svar på deres tilbud.
Takstmannen har forøvrig blitt min nye telefonbuddy. Etter innledende samtale i går/forigårs (my memory escapes me) så er nå situasjonen blitt betraktelig bedre for min del. Fra reparasjon av skade på 182.000,- har vi i dag blitt enige om at bilen kondemneres og jeg får utbeltat 285.000,- (opp fra ca. 250.000,- og via 280.000,- i går). Vi endte samtalen som gode venner, og jeg vil få presisere at selv om det tok seks dager fra takst ble utført til den ble overbragt meg så har takstmannen opptrådd veldig høflig og korrekt hele veien. Jeg har ikke noe inntrykk av at han har vært vrien og vanskelig, og jeg forstår jobben hans: Å få meg til å akseptere så lite som mulig uten å bli så misfornøyd at jeg rømmer Gjensidige og tar med alle mine forsikringer.
Takstmannen har garantert fått det (PDF-)brevet jeg sendte til Gjensidige i går hvor jeg presenterte mitt mottilbud til de to opprinnelige alternativene jeg fikk (nevnt her). Mitt forslag var at Gjensidige tar inn over seg at saksgangen har vært elendig, kondemnerer bilen og gir meg et fornuftig oppgjør som plaster på såret for alle ubeleiligheter så langt. Jeg antydet at det ville koste meg mellom 280.000,- og 290.000,- å kjøpe meg en tilsvarende bil som den som er skadet, og som nevnt så foreslo takstmannen 285.000,- nå for 1 time siden. For å få en rask avklaring (orker ikke dra ut dette for å spikke fliser i det totale oppgjøret) så har jeg akseptert det tilbudet, sog saken er sendt til saksbehandler hos Gjensidige for utbetaling.
Når det gjelder NAF og deres kompensasjon har jeg blitt oppringt igjen derfra for å avtale nærmere om leiebil og overlevering av denne, men jeg har vært litt avventende til jeg fikk se hva takstmann og Gjensidige kom opp med. Nå som jeg vet mer om hva ståa er og blir skal jeg ta kontakt med NAF i morgen og bli enige også der. Ut fra hva jeg har fått beskrevet i brevs form så kan jeg se fram til leiebil en periode på 24 dager (den perioden NAF har håndtert bilen her i Norge). Ettersom det ikke blir noen reparasjon så kan jeg ihvertall kjøre relativt standsmessig mens jeg leter etter ny bil.
Konklusjon: Det hjelper å klage, og det hjelper å klage til personer oppover i systemet. Etter at klagen min fant sine rette(?) mottakere har hjulene virkelig begynt å spinne. Nå blir det endelig en relativt rask løsning på saken, og det kommer alle tilgode.
Jeg oppdaget nettopp at det i det elektroniske brevet fra NAF (nevnt i forrige innlegg) står følgende:
Din bil ble taksert ved NAF-senteret i Oslo, den 25.08.2010 og den er nå levert til Oppegård Bil for videre saksgang.
Takstmann kontaktet meg først i dag, den 31.08.2010, og da begynner jeg å undre: Hvorfor har de taksten liggende i seks dager før jeg blir kontaktet av en takstmann. En takstmann som sier at han har fått beskjed om at saken haster? Når taksten er klar bør det ikke ta seks dager (og purringer fra både Gjensidige og meg) før de kontakter meg med resultatet av takseringen.
Nei, jeg fremdeles ikke imponert over NAF selv om de nå har kommet meg i møte og har innrømmet feilen. De har tydeligvis problemer i flere ledd i organisasjonen. Ting går tregt i Drammen (transport), og ting går tregt på Haslevangen (teststasjon). Det er mulig jeg har på meg sinna-brillene når jeg leser det NAF skriver, men jeg har fremdeles ikke slått meg til ro med tilbakemeldingen deres.
Det er i grunn trist at man må kontakte størsteparten av ledelsen i en bedrift for å få respons, men i dag har det begynt å skje litt i denne saken…
Jeg har blitt oppringt av en kar fra NAF. En kar et stykke opp i NAF, får jeg presisere. Jeg kunne ikke ta telefonen da han ringte, men han sendte en mail og beklaget oppfølgingen jeg har fått og la ved en PDF av et beklagelsesbrev hvor de sier de skal yte kompensasjon i form av betalt leiebil for all den ingenting de har bedrevet i så lang tid. Han ber meg ringe så han kan overbringe beklagelsen personlig. Jeg skal også bli oppringt av en annen person fra NAF for å avtale detaljer rundt kompensasjonen (dvs. leiebil).
En takstmann har også ringt meg for å følge opp bilen. Skaden er plutselig taksert, og reparasjonskostnaden er satt til 182.000,-, så det er en relativt omfattende skade for å si det mildt. Han har fått beskjed om at saken haster, så en eller annen hos NAF eller Gjensidige har trykket på noen knapper. Det ser ikke ut til at bilen blir kondemnert ettersom skaden ikke er en stor nok del av bilens verdi. Det overrasker meg forøvrig at en takstmann bruker Finn for å sjekke priser på tilsvarende biler som grunnlag for regnestykket om kondemnering/reparasjon, men det var vel bare et utgangspunkt før finregning.
Men hva skjer nå videre? I praksis har jeg to alternativer når det gjelder oppgjøret:
Reparere bilen og akseptere at bilen har en skadehistorikk som trolig gjør videresalg vanskeligere.
Akseptere en lavere verdi på bilen så den blir kondemnert.
Alternativ 1 er billigst på kort sikt (koster meg ikke noe nå), men den dagen bilen skal selges videre så stiller jeg dårligere. «Jo, så har den hatt en bitteliten skade som kom på *host* hundreogåttitotusen *host* men det er ikke noe å snakke om«…
Alternativ 2 koster meg mer i dag fordi jeg da selv må legge imellom 30-40.000,- for å kunne kjøpe meg en tilsvarende utstyrt bil, men det kan lønne seg på lang sikt. Det er også betryggende å kjøre rundt med en familie på fire i en bil som jeg vet er OK og ikke reddet fra en nær-døden-opplevelse.
Jeg må altså tenke over om jeg vil ha en bil som har hatt en nær-døden-opplevelse, men såvidt overlevd. Og hva med videresalgsverdi? Blir en bil som er reparert for 182.000,- like god som en uskadet bil? Hva med senskader på teknisk/elektrisk utstyr? Det vil garantert bli plunder/krangling pga dårlig reparasjon, ting som ikke er fikset 100%, feil som oppstår i ettertid eller noe annet sånt.
Uansett om jeg velger alternativ 1 eller 2 ser det ut til at dette kommer til å koste meg endel penger, og avhengig om jeg velger alternativ 1 eller 2 kan jeg velge om det skal være på lang eller kort sikt.
Det tredje alternativet (som ikke er listet ovenfor) er å prøve å forhandle fram en kombinasjon av alternativ 2 og kompensasjonen fra NAF: Jeg aksepterer lavere verdi på bilen, får den kondemnert og forhandler med NAF/Gjensidige for å få de til å spytte de pengene de egentlig skulle brukt på et par måneder med leiebil inn i oppgjøret så det reduserer avstanden mellom lav verdi på min bil og prisen på en tilsvarende bil. I så fall avslutter vi saken med en gang,og så er det opp til meg å finne meg en ny bil når det passer for meg. Hvis noen i Gjensidige/NAF leser dette, så ta det skisserte alternativ 3 seriøst.
Jeg tar imot alle forslag til hvordan jeg skal gå frem med åpne armer! 🙂
Oppsummering så langt: Det hjelper å sende mail til halve direktørstaben i NAF og publisere saksgangen på internett, men det er synd at det er det som må til for at noe skal skje. Det er vel den berømte «TV2 Hjelper Deg-effekten» jeg ser. Nå er det vel bare å brette opp ermene og gjøre seg klar til tøffe forhandlinger…
Her kommer et åpent brev fra en kunde som i løpet av de to siste månedene har fått et nærmere inntrykk av NAF og deres servicegrad og kundebehandling.
Den 8. juli var jeg og min familie involvert i en kollisjon mens vi var på ferie i Danmark. Heldigvis gikk det bra med alle familiemedlemmer, men bilen fikk seg en kraftig smell. Hvor kraftig den er, er ennå uvisst snart 8 uker senere. Dere har jo ennå ikke klart å frakte bilen min til deres teststasjon på Haslevangen i Oslo for taksering av skadene.
Etter kollisjonen ringte jeg NAF Alarmsentral for å få assistanse. Der ble jeg raskt og lite elegant viderekoblet til mitt forsikringsselskap, Gjensidige. Hvorfor vet jeg ikke – jeg har NAF-medlemskap med veiassistanse og det skal gi meg gratis veihjelp i Europa. Gjensidige var derimot høflige og imøtekommende og tok imot alle detaljer før de sendte beskjed til sin danske samarbeidspartner som sendte en redningsbil for å hente bilen og meg.
Mens jeg ventet på bilen ringte jeg NAF en gang til med et spørsmål. Det er sjelden jeg kolliderer og trenger hjelp, og enda mer sjelden at det skjer i utlandet. Derfor var jeg litt rådvill og trengte svar på noen spørsmål. Kundebehandleren deres fant ikke noe info om saken (registrerer dere ikke alle henvendelser til Alarmsentralen deres?), og trodde det kanskje kunne skyldes at vedkommende jeg hadde snakket med tidligere hadde nærmet seg slutten på sin vakt. Rettferdiggjør vaktslutt at man kan være brysk og feie kunder videre uten å logge/registrere noe? Andre steder registreres alt så man har statistikk og bakgrunnsinfo for senere bruk. Men nok om hvordan dere organiserer Alarmsentralen. Jeg fikk forøvrig ikke noe svar på spørsmålet mitt hos dere, men ble satt videre til Gjensidige enda en gang. Jeg satt igjen med en følelse av at jeg var til bry for NAF.
Som nevnt er jeg NAF-kunde med veiassistanse, men det var Gjensidige som endte med å håndtere redning og transport av bil til merkeverksted. Det skal jeg kanskje være glad for, for ellers hadde kanskje bilen min fremdeles stått henslengt i veikanten i utkanten av Thyborøn, DK? Hvorfor jeg skriver noe sånt? Forklaring lenger ned.
OK, bilen vår er skadet, men vi har fått leiebil ut ferien i DK så vi slipper å dra hjem før tiden. Saksbehandler hos Gjensidige opplyser på telefonen at NAF skal frakte bilen hjem første mandag etter kollisjonen. Jeg er overrasket – bilen kommer hjem før oss. Imponerende! Vel hjemme kommer skuffelsen. Bilen ble ikke transportert hjem. Når jeg sjekker med Gjensidige så viser det seg at bilen fremdeles står i DK, men den er estimert hjemme 4,5 uker etter kollisjonen. Lang ventetid for en familie på fire som er vant til å bruke bil for å få hverdagen til å gå opp.
Dagene går, og jeg sender dere en melding via kontaktskjemaet på websidene deres. Det finnes jo ingen mailadresser kundene deres kan bruke, så jeg måtte fylle ut kontaktskjemaet og sende inn min melding uten mulighet til å få en kopi av meldingen jeg skrev. Lite elegant i 2010!
Den 9. august (3-4 dager etter min melding via websidene deres) får jeg svar, men ikke før jeg selv har kontaktet verkstedet i DK for å sjekke om bilen min fremdeles står der. Heldigvis kunne de bekreftet at den var hentet. Tilbakemeldingen fra NAF sier følgende:
Hei. Har i dag forsøkt å ringe deg, men sender herved informasjon pr mail. Din bil, reg.nr: XXYYYYY, blir levert på NAF TS Haslevangen, tlf: 23 40 41 60, i morgen 10.08.10
Vi beklager at dette har tatt litt tid, men det er noen ukers ventetid på slike saker om sommeren.
Endelig skjer det noe, snart 5 uker etter at uhellet var ute! Lite aner jeg om hvor lang tid det tar å taksere en bil, og jeg har andre ting som tar min oppmerksomhet en periode. Først den 24. august kontakter jeg derfor min saksbehandler hos Gjensidige og lurer på om de har hørt noe angående takseringen. Vedkommende har ikke hørt noe som helst, men skal sjekke med NAF og ringe meg tilbake dagen etter (dette var rett før kl. 1600). På formiddagen dagen etter blir jeg ringt opp av en meget spak saksbehandler som sier at bilen fremdeles står urørt hos NAF i Drammen, og han beklager så meget og uttrykker sin misnøye med transportøren. Nå har vi altså kommet til den 25. august, og bilen har stått urørt i Drammen i 16. dager (fra den 9. august) på tross av deres melding til meg hvor dere sier at bilen dagen etter skulle blitt levert til testsenteret deres på Halsevangen i Oslo den 10. august.
Kjære NAF – Hva har dere egentlig gjort med bilen i disse 16 dagene? Sett på den, klødd dere litt i hodet og lurt på om dere snart skulle bestille transport, men utsatt det til dagen etter? Og så utsatt det enda en dag?
Strekningen fra Drammen til Oslo er vel den strekningen i Oslo hvor det går flest biltransporter, så hvis dere virkelig hadde villet så hadde dere sikkert klart å fått bilen opp på en bil for transport? Ved å aktivt trenere saken (jeg klarer ikke finne noe annen forklaring så lenge dere har bekreftet at bilen allerede skulle vært flyttet), så påfører dere meg kostnader og bryderier fordi jeg må låne/leie bil ved behov, jeg må bruke ekstra tid og penger ved å koordinere og bruke alternative transportmidler og familien får begrenset mobilitet og mulighet for aktiviteter hvor man trenger bil til transport. Kort og godt gir dere oss en vanskeligere familiehverdag uten bil, ved å la være å gjøre jobben deres.
Men historien fortsetter! Det er fremdeles den 25. august, og jeg sender dere en mail hvor jeg uttrykker min frustrasjon og misnøye med tidsbruken og kundebehandlingen NAF har tilgodesett meg med. Dere har fremdeles ikke noen mailadresser liggende på websidene deres, så jeg sender til den adressen dere brukte når dere sendte meldingen jeg siterte ovenfor. Hvis noen andre trenger en adresse for å få tak i NAF så kan de prøve «bo@naf.no» (bo = Back Office) – den brukes ihvertfall til utsendelse av mail. En kopi av meldingen ble visst også sendt til adm. dir i NAF, Jan Johansen. Når dere ikke kan oppgi noen mailadresse for kunder, så tar man de mailadressene man finner via Google…
Fem dager går (nå har vi kommet fram til den 30. august, snart 8 uker etter kollisjonen hvis jeg har regnet rett) og jeg har fremdeles ikke hørt noe fra dere. Ingen beskjed om at bilen er fraktet til Oslo, og ingen beskjed om at skaden er taksert. Nå skjønner dere kanskje min glede over at det var Gjensidige som fraktet bilen vekk fra kollisjonsstedet og ikke dere – det kunne jo tenkes at dere glemte å hente den…? Anyway – jeg ringer NAF sitt nasjonale telefonnummer og forklarer at jeg gjerne vil snakke med noen på testsenteret i Haslevangen, og sentralborddamen setter meg villig over mens hun smatter på tyggegummien sin. Dessverre er det ingen i Haslevangen som tar telefonen, så jeg er like uvitende om hvor bilen min befinner seg og hva status på denne er. Jeg sender en ny mail til «bo@naf.no», og for å høyne oddsene for en tilbakemelding sender jeg denne gangen en kopi til Jan Johansen (igjen – han er adm- dir. tross alt), Tone Rydjord (direktør Medlemskap og Marked), Børre Skiaker (direktør Rådgivning), Nils Sødal (Fungerende kommunikasjonssjef) og Håkon Glomsaker (direktør Forening og Samfunnskontakt). Utvalget var mer eller mindre tilfeldig – det var de mailadressene jeg fant først ved å lete på websidene deres og google litt. Når dere ikke klarer å opprette og kommunisere ut en mailadresse ala «kundeservice@naf.no» eller «post@naf.no» så tyr man til alle tilgjengelige hjelpemidler for å bli hørt.
Da blir spørsmålet mitt: Hører dere meg nå? «Back Office», fire direktører og en kommunikasjonssjef har fått meldingen min, og nå ligger også budskapet ute på internett til allmen beskuelse. Jeg avventer deres snarlige kontakt via mail eller brev (jeg vil ha dette i dokumenterbar form) med et konkret løsningsforslag til hvordan jeg skal få taksert bilen raskest mulig, en forklaring på hvorfor dere har tvunnet tommeltotter i flere uker, og dere skal få en mulighet til å forklare meg hvorfor jeg skal lese og besvare den konvolutten som ankom i posten i dag: «Tid for å fornye ditt NAF-medlemskap». Bad timing, NAF!
Jeg kommer til å følge opp saken her på bloggen, så det dere får følge med. Kanskje dere lærer en ting eller to om hvordan kundene deres oppfatter NAF?
Det sies at «en fornøyd kunde forteller en annen om det – en misfornøyd kunde forteller ALLE om det». Gjett hvilken kategori jeg anser meg selv i?
På vei tilbake til bilen etter en tur på kino og café gikk kjernefamilien vår bortover Storgata og passerte butikken Adrienne, vegg i vegg med A/S Karl A. Haraldsen. Adrienne var stengt, men for en person med lett rettskrivningsfetisj fant jeg et foreløpig høydepunkt innen elendig plakatspråk tapet fast på innsiden av døra. Det i utgangspunktet enkle ordet «opphørssalg» har hos Adrienne blitt maltraktert så det blir seende ut som dette:
Ikke bare deler de ordet i tre, men de presterer samtidig å blande inn en apostrof for å toppe det hele. Her tror jeg vi har en veldig sterk kandidat til kåringen av årets verste butikkplakater!
[Og til alle jeg kjenner som sliter med rettskrivning – ikke bekymre dere. Jeg har ingen problemer med deres språk, men jeg forventer at butikkplakater er rimelig korrekte…]
Jeg har tidligere skrevet om fordummende bilnavigasjon (her og her), og denne gangen tenkte jeg at jeg skulle skrive noen ord om hva jeg ser blant mine medtrafikanter når jeg står i kø til/fra jobb…
For å presisere – jeg står ikke mye i kø hver dag (10 minutter hver vei), men man får med seg litt selv på den korte tiden. Her er en liste over noe jeg har observert (i ikke-prioritert rekkefølge):
Neseplukking. OK, når man sitter i bilen er man litt bedre skjermet enn om man sto utenfor, men neseplukking er godt synlig for alle rundt deg. Og det er ikke veldig delikat å se på folk som «graver etter gull» for deretter å finstudere funnene på pekefingeren.
«Hvis jeg later som jeg ikke ser han som vil inn i mitt felt, så trenger jeg ikke slippe han inn». Senest i går ble jeg blokkert av to biler da jeg prøvde å komme meg inn på Ring 3 i Nydalen. Køen sto stille, jeg brukte blinklys og plukket meg en liten åpning, men neida – den ble kjapt tettet av bilen som var skrått bak meg i filen jeg ville inn i. Vedkommende ville ikke møte blikket mitt i ett eneste sekund etter å ha blokkert meg – det var visst noe veldig spennende ute på venstre side som måtte studeres nøye… Dette gjentok seg to ganger med forskjellige biler. Hvis du skal være så tøff at du blokkerer biler fra å komme seg inn i ditt felt burde du også tørre å se på vedkommende.
Bruk av krølltang! Denne overrasket meg ganske kraftig. Jeg sto i ganske stillestående kø som krøp sakte mot Sinsenkrysset, og bak meg satt en dame og gjorde «noe» med en hånd opp mot hodet. I et stillestående øyeblikk kikket jeg nøyere etter og sannelig satt hun ikke og krøllet håret med (jeg antar) en gassdrevet krølltang.
Mobiltelefonbruk. Det er visst ikke mange som har fått med seg at det er ulovlig å bruke mobiltelefon med mindre man har handsfree og fastmontert telefon.
Sminking. Dette ser jeg innimellom. Senest i dag satt jenta/dama foran meg og la på mascara. Den lille børsten gikk hurtig mellom vipper og beholder med stødig hånd mens bilen krøp nedover veien – dette hadde hun gjort før!
Lista er lenger – dette var de punktene jeg kom på mens jeg skrev.
Jeg kan til nød forstå neseplukking (klør det så klør det) og mobilbruk (det ringer, det er sikkert viktig), men hårkrølling og sminking har jeg null forståelse for. Det er da vanlig å gjøre ferdig dette FØR man setter seg i bilen og kjører til jobb? Tilsvarende er forståelsen for de som blokkerer andre trafikanter ganske lav.
Som noen kanskje har fått med seg så har vi flyttet – over to års leting etter bolig er kronet med suksess og vi har flyttet 61 meter ned i gata (i følge Google Maps). Som dere sikkert vet så betyr flytting også innkjøp av møbler, utstyr og andre duppeditter, og så også for oss. Det betyr igjen besøk på IKEA.
Jeg har et elsk/hat-forhold til IKEA: De har mye bra, men det kan være et helvete å besøke stedet. Lokalet er uoversiktlig, det er trangt mellom hyllene og det er folk over alt. Å se på IKEA-kunder og deres oppførsel er et eget sosiologi-studie verdig – det burde vært egne tribuner for nysgjerrige som bare vil se på alle de som virrer rundt der inne på jakt etter salongbordet Jönsson, køyesengen Medel-Svensson eller sofaen Lugna Ner. Salg av popcorn og øl på tribunen ville også gitt IKEA store ekstrainntekter, og så hadde far fått noe å gjøre etter at poden var plassert i barneparkeringen og mens mor løper som en mus i en labyrint på jakt etter det hun skal ha. Far er uansett bare med for å løfte tunge ting inn i bilen, ikke sant? Han har jo ikke noe han skulle sagt når det gjelder det som skal kjøpes…
Etter å ha tilbragt litt tid alene på IKEA i går kveld, hvor effektiv handling var et stikkord, så sitter jeg igjen med noen tips til hvordan man oppfører seg på IKEA når jeg er i nærheten.
Vi går rett på sak, i ikke-prioritert rekkefølge:
Gjør leksa di på forhånd! IKEAs websider er et utmerket redskap for å plukke ut det man vil ha, så man slipper å svinse rundt som forvirrede høns på jakt etter noe man ikke helt vet hva er. Og så slipper man å ende opp med alt det man egentlig ikke skulle ha hvis man holder seg til handlelista.
Ikke stopp rett innenfor døra for å tenke på hvor du skal. Hvis du absolutt må stoppe, så gå fire skritt til siden så du ikke blokkerer inngangen for alle de som kommer bak deg og også vi inn.
Blyanter og huskelister får du over alt inne på IKEA, du trenger ikke stoppe 15 meter inn i butikken for å snu og gå mot strømmen tilbake til inngangen for å hente dette.
Når jeg står og ser på en vare, ca. 40 cm. unna hylla, trenger ikke du gå mellom meg og hylla når du skal forbi. Det er 1 meters klaring bak meg.
Hvis dere er fire i følge trenger ikke alle fire gå i bredden og i sneglefart. Da blokkerer dere bare alle de som ikke bruker IKEA som tidsfordriv. Det er lov å gå etter hverandre eller ihvertfall følge samme fart som hovedstrømmen.
Går du alene gjelder også pkt 4.
Skal du sette fra deg handlevogna for å lete etter noe ut på siden av hovedfartsårene, så plasser vogna ut til siden. Det er utrolig hvor effektivt en feilplassert vogn kan stoppe all trafikk.
Du trenger ikke ta med deg en vogn full av rullegardiner, madrasser, oppbevaringsbokser osv inn i trange ganger mellom hyllene. Det er ingen som er interessert i å stjele fra vogna di, og det er bare dumt å dra den med seg på steder hvor det strengt tatt ikke er plass.
Barnevogner skulle vært forbudt etter kl. 2000. Uansett tid på døgnet er det på grensen til barnemishandling å ha med små barn i vogn til IKEA, og å dra de med på sen kveldstid (når jeg pleier å handle) burde resultere i bekymringsmelding til barnevernet.
Hvis jeg står med en vare i hånden og det tilfeldigvis er den siste av sin sort, så trenger du ikke spørre om jeg skal ha den. Ettersom jeg har plukket den opp og holder den i hånden så er det stor sannsynlighet for at den skal bli med meg hjem. Hvis ikke så er den tilbake i hylla i løpet av 15 sekunder.
Kjenn din begrensing. Det er en praktisk grense for hvor mye man får plass til på en vogn, og denne bør ikke overskrides. Det resulterer bare i at ting raser ut, og i verste fall ødelegger du noe når det faller.
Ref pkt 11 – hvis du skulle ødelegge noe skal det ikke legges tilbake så jeg uvitende plukker det med meg. Det burde være unødvendig for meg å måtte finkjemme alle artikler for skader før jeg legger de i min vogn.
De gule handleposene er store. Fyller du den godt opp og henger den på skulderen må du være forsiktig når du snur deg. Du kan slå ned uskyldige forbipasserende hvis du snur deg fort.
Hvis du står på venstre side av en transportåre og skal over til høyre side, så vent til det blir et lite opphold i personstrømmen før du krysser. Når jeg kommer med en tungmanøvrert tralle med 50 kg varer på blir det vondt for deg hvis du ikke kan vente 10 sekunder til jeg har passert. Det tvinger også meg og alle bak meg til å bråstoppe fordi du ikke så deg for før du dristet deg ut i trafikken.
Ikke stå der som en tulling – spør betjeningen hvis du lurer på noe. De er der for å hjelpe deg, og du slipper å gå i veien for andre eller kaste bort egen tid.
Og så et tips til IKEA: Når det står på en vare at den befinner seg på selvbetjeningslageret på reol 12 plass 15 og det på den aktuelle plassen er merket at dette er varens plass så bør varen ligge der og ikke på en «sjokkselgerpall» 20 meter unna. Jeg holdt på å gå skuffet hjem i går inntil jeg ved ren flaks snublet over det jeg skulle ha i en annen del av selvbetjeningslageret.
Det var de umiddelbare punktene jeg kom opp med etter halvannen time på IKEA fra kl. 2030 til 2200 i går. Det er helt sikkert andre ting som også bør med på lista. Har du tips til nye punkter så kom med dem! 🙂
Jeg begynner etterhvert å få noen «…part II»-artikler, og her kommer enda en. Denne gangen har jeg fått to likelydende og generøse tilbud om assistanse pr. mail, i tilfelle jeg «står i fare for å bli utslettet» som tittelen sier. Forrige gang var tilbudet fra Økonomisk Rådgivning, denne gangen var det Konkurs Net som hadde forbarmet seg over meg.
Så hva kan disse hjelpe meg med, mon tro? Er de bodyguards og kan beskytte meg mot leiemordere? Kan de stoppe kroppslig forfall og sikre evig liv? Kjenner de noen som er ute etter kneskålene mine? Neida. Det jeg enda en gang har fått tilbud om er assistanse for å unngå konkurs. Hva er det disse hjelpsomme firmaene vet om meg og min økonomi som ikke jeg vet selv, mon tro?
Konkurs Net tilbyr «proaktiv konkursplanlegging» i følge deres nettsider. Det kan kanskje være en god ide for bedrifter som sliter, men vent litt… Besøk siden, og la muspekeren hvile over «våpenskjoldet» oppe til venstre på forsiden. Da får du se en demotiverende ALT-tekst som sier
Det er ikke noe som roper «seriøs bedrift» som ord ala konkursrytter, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, svindel, bedrageri, razzia, innsidehandel, utroskap og bedrageri.
Men vent, det er mer! Mailen jeg fikk er et sammensurium av skrivefeil og manglende æ, ø og å:
Her kan man kose seg med perler som «serriost», «Kundeprtefoljen», «Service avtaeler» og «Immateriale verdier».
Ettersom de er så proaktive tror jeg at jeg selv skal være proaktiv og ringe de på mandag formiddag – i god tid før jeg får betalingsproblemer og står i fare for å bli utslettet. At de tilsynelatende ikke er registrert i hverken Brønnøysundregistrene eller telefonkatalogen er bare positivt – de lever nok som de lærer og skjuler alle spor og drives fra utlandet.
Vi er på boligjakt for tiden, og studerer annonser på Finn regelmessig. I den forbindelse snubler jeg stadig over eiendomsmeglere med heller kreativ ord- og bildebruk når de beskriver objektene som er til salgs. Her er noen eksempler (linkene vil gå ut på tid før eller siden, så de vil neppe fungere veldig lenge):
Grefsen/Diesen – Flott hel horisontal tomannsbolig
Flott? Dette er et renoveringsobjekt, og langt fra flott. Rent teknisk er det vel også en firemannsbolig, med to boenheter i bredden og to i høyden. [EDIT 20080905: Ordet «Flott»» er nå fjernet, og hele annonsen er omarbeidet.]
Sætre – Hurum Ny midt-leilighet med god planløsning
«Ny», som i «Bygget i 2003, har stått tom fordi det fremdeles ikke finnes brukstillatelse på leilighetskomplekset». De har visst glemt å nevne dette, men det er jo en uvesentlig detalj…?
SLETTELØKKA – Lys 3 (4)- roms med solrik balkong. Oppussingsobjekt
OK, denne er et oppussingsobjekt, og ikke det verste utgangspunktet jeg har sett. Men det er ingen grunn til å antyde at det kanskje muligens på en solskinnsdag er en fireroms leilighet. Innglasset balkong er IKKE et rom.
Nye Årvollskogen
«… den ene balkongen ligger med utsikt Grefsenkleiva (se bilde).» Hadde fotografen panorert kameraet 90 grader mot høyre hadde man sett rett på skytebanen som ligger ca. 200 meter unna. Det var flaks at han unngikk dette, gitt. Skytebanen ble visst glemt i teksten på Finn også.
Utvidet rekkeleilighet på 3 plan m/2 terrasser!, Veitvet
En anelse kreativ bildebehandling. Samme skyformasjon finnes på begge sider av leiligheten (på bilder tatt i hver sin retning på hver sin balkong). På noen bilder ser man regntung tåke gjennom vinduene, mens man fra balkongene ser identiske skyer i motsatte himmelretninger.
Skulle jeg tatt med alle de som bruker litt …eh… optimistisk stedsangivelse ville lista blitt alt for lang, men ett av de siste skrekkeksemplene jeg så plasserte en leiliget på Grünerløkka i Bjerke bydel. Ellers er det mange meglere som justerer bydelsgrenser og strekker områder mange kilometer for å få et objekt til å virke mer fristende.
Er det rart man blir skeptisk når annonsetekster ikke stemmer med virkeligheten og bilder blir manipulert? Det er lureri på grensen til svindel når man bevisst pynter på sannheten i tekst og bilde, og jeg håper folk ikke lenger lar seg lure av fine ord og pene bilder. Nå ser det ut til at kjøperne har blitt litt mer edruelige det siste halve året, men meglerne turer fram mer og mer panisk for å få solgt prosjektene sine.
Det finnes flere lister som med humor forsøker å beskrive hva eiendomsmeglere egentlig mener med endel begreper, men jeg fant selvfølgelig ingen av disse her og nå. Har du en link til en av disse så si ifra.
Her er forøvrig en liste fra DinSide med en seriøs oversikt over hva endel sentrale begreper betyr, hvis man skulle være i tvil. Definitivt noe man burde lese når man er på boligjakt.
Da er det på tide med en oppfølging av denne saken. Forhåpentligvis blir det siste post i føljetongen, for nå går ting mot en løsning.
