Kategoriarkiv: Familie

Siren Sundby – eat my shorts!

Eller mer korrekt – eat my rainwear!

I sommer var Mari, Alma og jeg på en deilig båtferie. Vi fikk fire dager med strålende sol og de to siste dagene ble det stadig mer vind og regn. Den nest siste dagen, på vei fra Østre Bolærne til Åsgårdstrand var det direkte ufyselig, med striregn og over 20 knops vind i kastene og dertil passende bølger. Mange mener at sånt vær ikke er båtvær, men der er jeg (og minst en til, viser det seg) uenig. Det er jo bare å ta på seg passende bekledning, så kan det regne og blåse så mye det vil! Med seilbåt er jo vind et poeng, ikke sant?

Og så til poenget med denne historien. Siren Sundby er vel Norges mest kjente kvinnelige seiler (sammen med Linda Andersen for de som husker henne), men etter at Siren først la opp og deretter kom tilbake i en annen klasse har det vært relativt stille fra kvinneseilerfronten. Pallplasseringene har ikke akkurat florert, og det er stort sett seilblader som skriver om kvinnelige seilere, dagspressen har visst glemt at de eksisterer. Det er med andre ord ganske tomt i rekkene bak Siren.

Men nå er redningen her! Alma viste seg som en ytterst ivrig hjelper ombord på turen vår, og hun maste stadig vekk om å «Styre båten, styre båten!!». Som nevnt var det ganske ufyselig vær de siste par dagene våre, men det stoppet ikke Alma. En uke før hun fylte to år(!) krevde hun å få styre båten utenfor Slagentangen, og resultatet ser dere her:

Alma stortrives bak roret!

Den oppmerksomme leser legger merke til at flagget står rett ut. Selv om horisonten er rimelig …eh… horisontal, så vugget det godt og alt er vått. Men Alma bare smiler og synes det er morsomt!

Her er enda et bevis på våt seilerlykke:

Alma storkoser seg!

OK, den enda mer oppmerksomme leser legger merke til at jeg har koblet på noe som ser ut som en autopilot som kan skimtes som en grå og sort enhet bak Alma, men dette er kun en …tja… elektromagnetisk retningskorrigerende enhet eller noe sånt. Alma mener fullt og fast at hun styrte båten (32 fot/5 tonn!) mens mamma og pappa søkte ly for regnet nede i båten. 🙂

Og ja, Alma var bundet fast så hun ikke kunne hoppet overbord hvis hun ville!

Gi den jenta noen år til, så finner dere henne øverst på resultatlistene. Strategien så langt er å dominere Optimist-klassen et par år, før vi går over til Europa-jolle eller Zoom8. Hvis ikke andre og morsommere joller dukker opp før den tid.

Husket jeg å si at det regnet endel på turen til Åsgårdstrand? Her er Mari og Alma på vei ned etter at vi har lagt til i gjestehavna i Åsgårdstrand:

Regn, regn, regn, regn! Øsende regn, pøsende regn!

Sommer, sol og søndag!

Ettersom det på forhånd var meldt pent vær i dag hadde vi bestemt oss for å ta årets første båttur, i dag sammen med søster/svoger/nevø. Jo flere vi er sammen, osv… Det er jo også koselig å bruke båten til annet enn regatta når anledningen byr seg. I tillegg har vi et alternativt motiv – vi må gjøre Alma båtvant så vi kan ta en litt lenger båttur til sommeren.

Vi hadde tatt på oss relativt godt med klær for å være sikker, det var jo 4. mai tross alt. Har man for mye på seg kan man jo alltids kle av seg var tankegangen. Og det viste seg at vi hadde vært unødvendig pessimistiske på temperaturens vegne. Selv om det blåste litt og var bittelitt surt i motvind så var det deilig både å være på sjøen og kjenne vinden i håret og bølgenes vugging på kroppen.

Ruta vi fulgte var den tradisjonelle for oss med båt på Sætre, Hurum: Håøya rundt. Alternativene er med eller mot klokka. Vi valgte å gå med klokka i dag, og fikk dermed medvind på vestsiden av Håøya og motvind på vår vei sørover på østsiden av Håøya.

Alma storkoste seg stort sett hele tiden. Hun var høyt og lavt ombord, og kommenterte måker ("se, pipp-pipp"), seilbåter ("mast er fint, seilbåt er best"), vannet ("masse vann, bade!") og stort sett alt annet. Ett og annet surt tryne dukket opp underveis, men stort sett bare hvis ikke kjeksene kom raskt nok. Men stort sett var hun en engel:

Alma koser seg

Mot slutten av runden stoppet vi i Sandspollen for å spise niste og slappe av (som om turen i seg selv ikke var avslapning nok). Etter spisingen ble det tid til litt lek og moro. Alma viste hvor flink hun er til å synge:

I Love Rock'n'Roll!

Ta det helt med ro – Alma hadde på seg redningsvest hele tiden, med unntak av akkurat under maten og når dette bildet ble tatt.

Vi fullførte deretter båtturen vår, og etter å ha kommet til land begynte sulten å melde seg på nytt. Matpakken jeg hadde smurt var visst ikke stor nok. En rask brainstorming endte med at vi dro til Villa Malla på Filtvet for å spise der. På Villa Malla vet vi at vi får god mat, god service og miljø og utsikt er helt topp! Lokalisert helt nede ved vannet og med Filtvet Fyr som nærmeste nabo har de nesten Hurums beste beliggenhet. Bare synd bilveien ut dit er svingete og med relativt dårlig standard. Heldigvis skal de få lagt ut brygger før 2008-sesongen starter for fullt, så nå kan man snart legge til med båt og ta en matbit på vei inn eller ut fjorden.

Overraskende nok var det nesten ingen gjester der når vi kom, så det var god plass på uteserveringen. Vi fikk bord ytterst, med god utsikt:

Middag på Villa Malla

Hvorfor ikke flere legger turen innom Villa Malla på en deilig søndag skjønner ikke jeg. At Mari og Alma ser litt betenkte ut skyldes kun mat i munnen (Mari) og relativt kort "attention span" (Alma).

Hele tiden mens vi spiste snakket Alma om at hun ville ned til sjøen, så etter fullført middag ruslet vi de få meterne ned til vannkanten. Først en tur på stranden for å se på bølger og plukke litt småstein, og deretter ut på moloen for å se på denne. Her ser dere Villa Malla fra moloen deres:

Villa Malla sett fra moloen

Igjen – hvorfor ikke flere legger turen innom Villa Malla på en deilig søndag skjønner ikke jeg.

Og så dro vi hjem. Alma sovnet sliten og lykkelig i baksetet, og Mari sovnet sliten og lykkelig i passasjersetet foran. Selv holdt jeg meg våken, heldigvis.

…Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

På oppfordring – påsken 2008

På oppfordring fra Martin har jeg endelig bladd kjapt gjennom bildene fra påsken og plukket ut noen mer eller mindre representative bilder fra påskeferien… 🙂

For å ta de kjedelige detaljene først: Påskeferien i år gikk til sør-Spania, nærmere bestemt Fuengirola. Vi var der en uke, og fikk med oss litt sightseeing, bittelitt solbading, zoo, god mat og diverse annet. Med ei tulle på 20 mnd på armen blir det en ferie på hennes betingelser, så det ble litt harelabb-tendenser på enkelte aktiviteter. Uansett var det godt å komme seg vekk fra norsk senvinter og oppleve temperaturer hvor shorts og T-skjorte var passende antrekk.

Så til det alle (vel, Martin ihvertfall) vil ha – bildene:-)

Alma var litt skeptisk første dagen:
Skeptisk Alma

Det gikk bedre etterhvert. Her drikker divaen dyre dråper (=juice) ved båthavna (mobilbilde):
Diva drikker dyre dråper

Dag to dro vi opp til Mijas, en hvit landsby i fjellene ovenfor Fuengirola (mobilbilde):
Hustak i Mijas

I Mijas spiste vi også deilig mat – lår fra babylam (mindre enn vanlig lam).Jeg har testet det to ganger med to års mellomrom, og det har vært like godt begge ganger (mobilbilde):
Yum! Lammelår!

Maten ble spist på restauranten Mirlo Blanco. Passerer du noensinne forbi Mijas bør du ta turen innom denne restauranten og prøve lammelåret:
Terrassen på restauranten Mirlo Blanco

Lang dags ferd mot natt – en enslig svale er ute og flyr:
Lang dags ferd mot natt

Alma likte seg i Fuengirola Zoo, hvor vi blant annet møtte en relativt nær slektning. Vi hadde ikke sagt ifra på forhånd at vi kom, så han ble litt skeptisk da vi plutselig sto i døra og sa «hei»:
Skeptisk slektning

Vi hilste også på flamingoene, men de var ganske kjedelige og sov stort sett hele tiden mens vi var på besøk:
Ping flamingoes

Selv tigerne hadde visst tatt påskeferie:
Tiger!

En dag leide vi bil og kjørte til Ronda, kanskje mest kjent for sin høye bro (jeg fikk ikke tatt noe skikkelig bilde av brua, så dette bildet er lånt fra http://gnuart.onshore.com):
Brua i Ronda (lånt fra http://gnuart.onshore.com)

I Ronda fikk vi også med oss en gjeng som var ute og spradet i sine superheltdrakter ala 1950:
Superhelter ala 1950?

De har også et museum etter min smak i Ronda:
Vinmuseet i Ronda

Vi fikk også med oss påskeprosesjonen. Beklager dårlig kvalitet, bildet er tatt med armene rett opp i været og i mørke:
Påskeprosesjon i Ronda

Den siste dagen før vi skulle hjem var det relativt store bølger. Legg merke til den personen som går nede på stranden i bakgrunnen, så får du en ide om bølgestørrelsen:
Store bølger

Det var vel det. Heldigvis finnes det ingen bilder fra undertegnede på salsakurs… 🙂