Kategoriarkiv: Diverse

Armbåndsuret mitt har 25-årsjubileum!

Dingser, Diverse

I løpet av kvelden i går slo det meg at jeg har hatt armbåndsuret mitt ganske lenge. Nærmere fintelling avslørte at klokka runder 25 år i år. Jeg kan huske at jeg hadde klokka på høsten i 7. klasse, dvs i 1983.

Armbåndsuret er et Citizen Digi/Ana, modell 8950:

Som dere kan se har uret både visere og digitalt display. Displayet kan veksle mellom klokke, dato, to alarmer, stoppeklokke og nedtelling. Klokken på det digitale displayet trenger ikke gå likt med den analoge klokken, men det er en innebygget funksjon som sørger for at hvis man nullstiller sekundene på den digitale klokken så nullstilles også sekundene på den analoge klokken. Det er kun på sekundene dette fungerer.

Så hvorfor er jeg så glad i denne klokken at jeg har beholdt den i 25 år?

  • Jo, jeg liker analog klokke – hjernen oppfatter raskere hvor mye klokken er med analogt display enn digitalt display.
  • I tillegg liker jeg å ha datoen synlig på det digitale displayet. Kombinasjonen av analog klokke og digital dato er akkurat det jeg vil ha.
  • Jeg er også glad i to alarmer, fordi jeg har vanskeligheter med å våkne. To alarmer er dobbelt så bra som en alarm, ikke sant?
  • Klokka overlevde år 2000. Som IT-mann vet jeg at det kan være en bragd i seg selv.

Jeg har vurdert utroskap, og har kikket etter alternativer til denne klokken, men Digi/Ana-klokker er ikke så vanlige lenger, og jeg vil ikke ha en ren digital klokke. Jeg vil heller ikke ha en ren analog klokke, for da mister jeg alarmene og datoen. Dermed vender jeg alltid tilbake til denne klokken, gang på gang.

I løpet av de 25 årene har jeg måttet bytte ut lenken en gang, og glasset to ganger. At glasset har sprukket to ganger er min egen skyld, da jeg tidligere pleide å snurre klokken fort rundt en finger når jeg kjedet meg, og av og til gikk den veggimellom når den glapp av fingeren. I tillegg har jeg byttet batteriet flere ganger enn jeg husker nå.

jeg vil anslå at ny lenke, to nye glass og ~8 (overslag) batteriskift kan ha kostet meg kanskje 1250,-, og klokken kostet 750,- ny (kjøpt i Singapore – norsk pris var omtrent det dobbelte). Tilsammen har da anskaffelse og drift kostet meg ~2000,-, som ikke kan sies å være mye fordelt på 25 år. Jeg vet om andre som bruker tusenvis på klokke nesten hvert år.

Det var historien om armbåndsuret mitt. Så langt, får jeg nesten si. Jeg håper vi får enda flere lykkelige år sammen før en av oss må kaste inn håndkleet. Gratulerer med jubileet, og lykke til med fremtiden!

Nerdetesten, versjon 2

Diverse

OK, jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over at jeg kun fikk 63% på geektesten som verserte her forleden, så jeg tenkte jeg skulle ta nerdetesten, versjon 2 for å om mulig finne ut hvor jeg svikter.

Heldigvis(?) så ser det ut til at jeg ikke besitter så mange av kvalitetene relatert til negative sosiale egenskaper, men ellers har et akseptabelt nerdenivå:

  NerdTests.com says I'm an Uber Cool High Nerd. What are you? Click here!

Puh! Da kan jeg legge meg og sove godt.

Hva med deg? Fornøyd med din score?

Geek? Jeg?

Diverse

Martin stiller det generelle spørsmålet om hvor geekete leserne hans er, og jeg tenkte jeg skulle sjekke. Som Lasse skylder jeg på ferietiden for lav score…

63% Geek

Nå er det bildet ganske lett å manipulere hvis man vil, men jeg vet ikke helt om jeg burde/ville justere poengsummen opp eller ned. Det som står er derfor helt korrekt score for meg. 🙂

123-meme (way too late)

Diverse

Etter en drøy måned fikk jeg plutselig med meg at Martin hadde sendt meg en 123-meme, så da vil kanskje noen si at det er på tide å svare. Selv liker jeg ikke å ha slike løse tråder, så da er det vel bare å begynne:

  1. Pick up the nearest book.
  2. Open on page 123.
  3. Find the fifth sentence.
  4. Post the next three sentences.
  5. Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Med bok regner jeg med at de faktisk mener bok i bokformat, og ikke perm. Jeg har mange permer som ligger/står nærmere enn første bok, og innholdet i noen av permene er strengt tatt utskrifter av PDF-versjoner av bøker.

Anyway, jeg setter meg i normal arbeidspositur, plukker fram nærmeste bok etter endel armstrekking og øyemåling for å se hvilken som faktisk er nærmest, og der finner jeg følgende på side 123:

"Implementing Host Sender Verification for the SUSPECT Sender Group.
In the GUI, click HAT Overview on the Mail Policies tab. A list of existing sender groups is displayed."

Boka som har dette spennende innholdet heter "IronPort AsyncOS 5.5 User Guide for IronPort Appliances".

For de som ikke kjenner IronPort-produktene så kan jeg kort nevne at de er ledende på antispam og antivirus-løsninger for større bedrifter og ISPer. Et veldig spennende og bra produkt som jeg har nevnt i et par bloggposter tidligere i år uten å nevne produktets navn. Nå er endelig den hemmeligheten ute.

Det var vel egentlig det. Nå er denne meme’n såpass gammel at jeg ikke ser noe poeng i å sende den videre, så jeg dropper dette. Hvis noen som leser dette ikke har svart på meme’n selv ennå er de selvfølgelig hjertelig velkomne til å gjøre dette.

Windows XP Service Pack 3 revisited

Diverse, IT, Windows

OK, mitt første møte med Service Pack 3 til Windows XP var en begredelig affære, men jeg kunne jo ikke la det være med det ene forsøket.

Ergo – fram med en annen maskin som hadde Windows XP med Service Pack 2, og se hva som skjer når Service Pack 3 blir installert. Denne gangen lastet jeg ikke ned SP3 selv, men lot Microsoft Update gjøre jobben for meg. Jeg skrudde på den aktuelle maskinen, startet opp Microsoft Update og ventet for å se om SP3 var tilgjengelig. Og det var den – den lå der og ventet og nærmest tagg om å bli installert. Akkurat som jeg hadde håpet.

Så da var det bare å sette igang. Backup er fremdeles for pyser, så jeg lot Microsoft Update laste ned og installere Service Pack 3 uten å se meg tilbake. Maskinen det skulle inn på var uansett relativt nyinstallert og hadde ikke noe brukerdata liggende.

Så hva skjer? Joda, jeg blir ledet gjennom de samme stegene som forrige gang, og alt går som forventet med installasjonen. Helt til slutt blir jeg bedt om å reboote, og det var jo her jeg fikk problemer med den andre maskinen.

Jeg puster tungt, og lar Windows restarte. Med dempet entusiasme ser jeg Windows avslutte, maskinen går gjennom sin POST, og Windows starter opp igjen. Akkurat som om ingenting har skjedd. Nesten litt skuffende, egentlig. Den eneste forskjellen jeg merker helt umiddelbart er at lyden på maskinen nå er på, den var av før jeg startet installasjonen. Bortsett fra det ser jeg ingen store forandringer, og må inn på "Min Datamaskin" og "Egenskaper" for å se at det står "Service Pack 3" der.

Status: Denne gangen gikk installasjonen helt smertefritt. Ikke noe å utsette på prosessen.

Benchmarking

Så da var det tid for å sammenligne noen tall, for å se om ting går raskere eller tregere enn før SP3 var på plass. Det jeg har testet er

  1. Oppstart (fra jeg skrudde på maskinen til innloggingsbildet var klart),
  2. Pålogging (fra jeg logget på og til Paint startet opp og var klar til bruk – jeg la den i Oppstart for å ha et sammenligningssgrunnlag), og
  3. Avslutning (fra jeg trykker på "Slå av" og til maskinen kutter strømmen.

Jeg testet tre fulle sykluser med skru på, logge inn og slå av, og før jeg startet hvert steg lot jeg maskinen stå i overkant av 30 sekunder for å roe seg og starte opp bakgrunnstjenester osv. Så pålogging skjedde først minst 30 sekunder etter at påloggingsvinduet var klart, og avslutning skjedde først minst 30 sekunder etter at Paint hadde åpnet seg og jeg hadde lukket det igjen. Før jeg tok tiden med Service Pack 3 gikk jeg gjennom 3 fulle sykluser med oppstart, pålogging og avslutning for å være sikker på at oppdateringen hadde "satt seg" og Windows var klar til bruk og ferdig med alt av opprydning, tilpasninger og annet etterarbeid. Og her er tallene:

Med Service Pack 2


 1. forsøk
 2. forsøk 3. forsøk
Oppstart 23,5 25 25
Innlogging 12 12 11,5
Avslutning 26 26 28

Med Service Pack 3

  1. forsøk 2. forsøk 3. forsøk
Oppstart 29 29,5 29
Innlogging 19 19 18,5
Avslutning 17 18,5 16

Tallsammenligning

Kort fortalt så bruker maskinen nå litt lenger tid på å starte opp og logge inn. Oppstart er i underkant av 25% tregere, og innlogging går omtrent 50% tregere. Avslutning derimot går raskere, rundt 30% raskere. Alle tall regnet ut i hodet, så vennligst ikke kom og arrester meg hvis jeg har regnet feil.

Konklusjon

På denne maskinen gikk installasjonen av Service Pack 3 helt smertefritt, og oppgraderingen har ikke medført de helt store endringene i responsen. At innlogging tar 19 vs 12 sekunder er godt målbart, men rent subjektivt er det neppe noen som mister nattesøvnen av 7 sekunders økt innloggingstid.

Og som alltid, YMMV. Ingen maskiner er like, så du kan ikke ta mine tall og automatisk regne med at de gjelder for din maskin.

Mine erfaringer med Windows XP Service Pack 3

Diverse, Irritasjon, IT, Linux, Windows

Da var endelig Service Pack 3 til Windows XP ute, etter litt fram og tilbake med publisering, hurtig tilbaketrekking og påfølgende avisskriverier.

Hva er vel mer naturlig enn å teste programvaren, tenkte jeg, og lastet kjapt den ned fra adressen jeg fant i Computerworld Norge sin artikkel. Etter endt nedlasting var det bare å sette igang. Som nevnt i artikkelen om Vista SP1 så er jo backup bare for pyser, så jeg dobbeltklikket kjapt og greit på den nedlastede filen og holdt pusten.

Og problemene begynte med en gang. Her burde jeg kanskje tatt signalet, men må man teste, så må man teste. Feilmeldingen sa enkelt og greit følgende:

"Service Pack 3 cannot update a checked (debug) system with a free (retail) version of Service Pack 3 or vice versa."

Stort klarere kan man jo ikke si det, men jeg var like blank. Litt googling ga meg en mulig forklaring på problemet: Oppdateringspakken kan kun installere en "retail-SP" på "retail XP", og "checked-SP" på "checked XP". Pakken som var lastet ned var en checked versjon, og min XP-installasjon er en retail-installasjon. Derfor feilmeldingen.

Det er dog mulig å lure Windows, og det gjør man på denne måten (med engelsk XP, du får oversette selv):

  1. Velg File – Run – skriv inn "Regedit" og trykk Enter.
  2. Velg File – Export og lagre registeret for sikkerhets skyld.
  3. Gå til registernøkkelen HKEY_LOCAL_MACHINE\Software\Microsoft\Windows NT\CurrentVersion.
  4. Dobbeltklikk på verdien "CurrentType" for å redigere denne.
  5. Endre “Checked” til “Free”, eller  eventuelt “Multiprocessor Checked” til “Multiprocessor Free” hvis du har en multiprosessormaskin (Core2Duo regnes som multiprosessor utfra hva som sto i registeret hos meg).
  6. Lukk Regedit.

Nå kan du starte installasjonen av Service Pack 3.

For ikke å irritere dere med intetsigende skjermdumper av infovinduer skal jeg gjøre en lang historie kort: Man blir veiledet gjennom en serie vinduer, hvor alt man gjør er å akseptere betingelser og sitte og se på. Man lider seg gjennom lisensbetingelser og informasjon om backup, installasjon, fullføring og cleanup, og helt til slutt blir man bedt om å reboote maskinen.

MERK: Før du rebooter går du gjennom de seks stegene listet ovenfor og reverserer punkt 5. Så kan du reboote.

Så da gjør man vel det – rebooter altså. Jeg også. Og venter spent…

Jeg ser at maskinen rebooter, Windows XP sin splash screen vises i 10 sekunder, og så blafrer en BSOD over skjermen før maskinen restarter.

Og booter Ubuntu! Dette fordi jeg hadde testinstallert Ubuntu 8.04 i forrige uke, og grub booter Ubuntu som standard. Klarere kan det vel ikke sies? Dropp Windows og bruk Ubuntu!

Neida, problemer er til for å løses, så jeg rebootet igjen og valgte at Windows skal starte opp. Og får den illevarslende skjermen hvor man kan velge "Safe mode", "Safe mode with networking", "Safe mode with command prompt" osv. Jeg prøver å velge "Last known good configuration" uten hell. Og maskinen rebooter seg inn i Ubuntu en gang til. Jeg glemte enda en gang å velge at jeg vil inn i Windows. Høyere makter vil visst ikke la meg slippe taket i Ubuntu.

Ny reboot, og inn i Windows sin "her-gikk-noe-galt-bootmeny" enda en gang, og nå velger jeg "Safe mode". Her skal det repareres, og jeg henter over drivere osv fra den stasjonære maskinen for å sørge for at jeg har siste versjon av alt slikt for sikkerhets skyld. Og oppdager at alle stort sett alle drivere nå for tiden installeres med Windows Installer, og denne lar seg ikke kjøre i Safe mode. Så det kan jeg glemme. Jeg pakker ut hver enkelt driver og prøver med med bakveien – inn i Device Manager, høyreklikke på hver enhet jeg har oppdatert driver til og velge "Update driver". Etter at par feilslåtte forsøk innser jeg at selv på denne måten brukes Windows Installer. Ei heller høyreklikk på inf-filene og velge "Install driver" gir meg noe fornuftig.

I koffeinrus tyr jeg til Internet Explorer og Windows Updates etter å ha bootet meg inn i "Safe mode with networking), bare for å oppdage at ei heller dette er noen stor suksess. Supporten hos oss har disablet Windows Updates mot Microsoft sin server og kjører mot en lokal server. Dette er styrt med en Group Policy, og jeg orker ikke begynne å stresse med registeret for å prøve å pusle meg tilbake til en fullt fungerende Windows Update som kjører mot Microsoft. Windows Update kjører jo uansett Windows Installer når noe installeres, så det ville neppe fungert uten enda mer fikling i registeret.

Da gjenstår bare en ting: Avinstallasjon av Service Pack 3. Heldigvis er dette fullt mulig, og det går overraskende kjapt sammenlignet med tilsvarende operasjon med tidligere service packs. Og så blir jeg bedt om å reboote…

Den oppmerksomme leser vet nå hva som kommer til å skje, og det skjer: Ubuntu booter igjen, fordi jeg snudde meg vekk og jobbet litt på en annen maskin mens testmaskinen bootet. Så jeg må boote enda en gang. Og denne gangen husker jeg at jeg må velge Windows XP, og VOILA! så starter faktisk maskinen opp som den var før jeg begynte mine eskapader med Service Pack 3.

Så hva er konklusjonen av dette eventyret? Jo, jeg ser to muligheter:

  1. Ut med disken med Windows XP (og Ubuntu), og inn med Vista-disken min. Maskinen kom med preinstallert Vista Ulitmate, og den fungerte egentlig helt fint.
  2. Jeg beholder disken og lar grub fortsette å boote Ubuntu som standard. Og jeg beholder Ubuntu som arbeidsflate.

Jeg har en mistanke om at jeg velger punkt 1, men installerer nok Ubuntu også på Vista-disken så jeg gradvis kan la tanken om en maskin kun med Ubuntu modnes mens jeg leker/tester…

Uansett orker jeg neppe å fortsette med sentralstyrt Windows XP. Det er behagelig i endel tilfeller (skreddersydd programvaredistribusjon), men det er også en skikkelig pine av og til (fordi jeg ikke har fulle admin-rettigheter og fordi endel ting er låst ned av GPOer.

And that concludes todays lesson. Nå logger jeg av om en halvtimes tid og tar meg en seiltur. Jada, i dag starter årets serie med onsdagsregattaer, og jeg gleder meg som et lite barn! 

På oppfordring – påsken 2008

Diverse, Familie

På oppfordring fra Martin har jeg endelig bladd kjapt gjennom bildene fra påsken og plukket ut noen mer eller mindre representative bilder fra påskeferien… 🙂

For å ta de kjedelige detaljene først: Påskeferien i år gikk til sør-Spania, nærmere bestemt Fuengirola. Vi var der en uke, og fikk med oss litt sightseeing, bittelitt solbading, zoo, god mat og diverse annet. Med ei tulle på 20 mnd på armen blir det en ferie på hennes betingelser, så det ble litt harelabb-tendenser på enkelte aktiviteter. Uansett var det godt å komme seg vekk fra norsk senvinter og oppleve temperaturer hvor shorts og T-skjorte var passende antrekk.

Så til det alle (vel, Martin ihvertfall) vil ha – bildene:-)

Alma var litt skeptisk første dagen:
Skeptisk Alma

Det gikk bedre etterhvert. Her drikker divaen dyre dråper (=juice) ved båthavna (mobilbilde):
Diva drikker dyre dråper

Dag to dro vi opp til Mijas, en hvit landsby i fjellene ovenfor Fuengirola (mobilbilde):
Hustak i Mijas

I Mijas spiste vi også deilig mat – lår fra babylam (mindre enn vanlig lam).Jeg har testet det to ganger med to års mellomrom, og det har vært like godt begge ganger (mobilbilde):
Yum! Lammelår!

Maten ble spist på restauranten Mirlo Blanco. Passerer du noensinne forbi Mijas bør du ta turen innom denne restauranten og prøve lammelåret:
Terrassen på restauranten Mirlo Blanco

Lang dags ferd mot natt – en enslig svale er ute og flyr:
Lang dags ferd mot natt

Alma likte seg i Fuengirola Zoo, hvor vi blant annet møtte en relativt nær slektning. Vi hadde ikke sagt ifra på forhånd at vi kom, så han ble litt skeptisk da vi plutselig sto i døra og sa «hei»:
Skeptisk slektning

Vi hilste også på flamingoene, men de var ganske kjedelige og sov stort sett hele tiden mens vi var på besøk:
Ping flamingoes

Selv tigerne hadde visst tatt påskeferie:
Tiger!

En dag leide vi bil og kjørte til Ronda, kanskje mest kjent for sin høye bro (jeg fikk ikke tatt noe skikkelig bilde av brua, så dette bildet er lånt fra http://gnuart.onshore.com):
Brua i Ronda (lånt fra http://gnuart.onshore.com)

I Ronda fikk vi også med oss en gjeng som var ute og spradet i sine superheltdrakter ala 1950:
Superhelter ala 1950?

De har også et museum etter min smak i Ronda:
Vinmuseet i Ronda

Vi fikk også med oss påskeprosesjonen. Beklager dårlig kvalitet, bildet er tatt med armene rett opp i været og i mørke:
Påskeprosesjon i Ronda

Den siste dagen før vi skulle hjem var det relativt store bølger. Legg merke til den personen som går nede på stranden i bakgrunnen, så får du en ide om bølgestørrelsen:
Store bølger

Det var vel det. Heldigvis finnes det ingen bilder fra undertegnede på salsakurs… 🙂

Om surfing på jobb

Diverse, Undring

Sjefen kom nettopp inn på kontoret mitt mens jeg satt og leste bloggen til Martin, og jeg fikk plutselig et stikk av dårlig samvittighet og fortet meg å bytte til en annen arkfane hvor det tilfeldigvis var Dagbladet sin forside som lå. Av en eller annen grunn føltes det bedre enn å vise at jeg leste en blogg.

Og så slo det meg: Hvorfor fikk jeg dårlig samvittighet av å lese Martin sin blogg? Den er jo rimelig IT-relatert, selv om han også skriver om helt andre ting. Hva hvis jeg leste bloggen til Mihoe (som skriver veldig bra om veldig mye annet enn IT) – hva da?

Burde jeg egentlig ha dårlig samvittighet for å lese en blogg i arbeidstiden, uavhengig av bloggens innhold? Dårligere samvittighet enn for å lese Dagbladet på nett? Andre (jeg sier ikke at disse andre jobber på samme sted som meg) sitter mer eller mindre klistret til VG, Dagbladet, Blink, Facebook, LinkedIn, Finn, eBay eller andre mer eller mindre avhengighetsskapende nettsteder.

Hva er det egentlig akseptabelt å surfe på mens man er på jobb? Må det være fagrelatert? Man trenger jo litt avkobling i en slitsom arbeidsdag, og min erfaring er at problemer løses i bakhodet mitt mens pannelapp og øyne sjekker ut noe helt annet…