Kategoriarkiv: Dingser

Disk speeds with the Raspberry Pi 4 Model B

Background

The Raspberry Pi Foundation released the Raspberry Pi 4 Model B (I’ll call it RPi4 in this article) in June 2019, and a lot has already been said about the new features. The dual Mini HDMI ports and a selectable memory size (1, 2 or 4 GB ram) are the most obvious differences from the previous models, but the RPi4 also has a true gigabit ethernet port and two USB 3.0 ports. This makes the RPi4 a better candidate for a small NAS, as data transfers will be much faster than with the previous models.

I have testet a few different drive options for my RPis in the last couple of years, so I have collection of different drive types and adapters. This is mostly as I am skeptical to running what I consider «critical» systems from an SD card, and to see if there was any performance improvements to move from SD cards to different USB solutions. And so I started booting them from USB thumbdrives, bought a couple of USB-to-mSata HATs before I now have two USB-to-M.2 cases and one USB-to-NVMe case. And with this variety of USB equipment, I decided to see what kind of drive speeds I can expect with the new RPi4 hardware.

The equipment

SD cardSandisk Ultra 16 GB, Class 10, HC 1  
USB Thumb drive #1Sandisk Ultra Fit 64 GB, USB 3.0
USB Thumb drive #2Samsung Flash Drive FIT 64 GB, USB 3.0
mSATA SSDKingston 240 GB mSATA SSD + SupTronics X850 v1.3 mSATA HAT
M.2 SSD driveKingston UV500 120GB M.2 SSD + ICY Box IB-1815WP-C31 (USB-to-mSata case)
NVMe drive120 GB (Probably a Samsung EVO something) + Noname USB-to-NVMe case

So how was the tests performed?

I started out the tests with an RPi4 with a freshly installed and updated Raspbian Buster Lite 2019-07-10. Since RPi4 can’t boot from anything else than SD cards as the time of this writing, the RPi4 was booted this way, and the USB drives were connected one after the other, so no more than one USB connected drive was attached at any given time.

The command I ran was

hdparm -t <device> <device> <device> <device> <device> <device> <device> <device> <device> <device> 
example:
hdparm -t /dev/sda /dev/sda /dev/sda /dev/sda /dev/sda /dev/sda /dev/sda /dev/sda /dev/sda /dev/sda

By repeating the <device> 10 times on the command line, I get 10 consecutive read tests without any pause in between them. With 10 tests I can check for variations, and then calculate the average. I even repeated the series of 10 tests 3-4 times to see if I got varying results between the series, but the results were very stable. Even the strange M.2 results were stable.

For some reason, I couldn’t get the mSata HAT from SupTronic to work with the RPi4, so I haven’t been able to test this solution. I’ll dig out the other mSata HAT from the pile of equipment at a later date to see if I get that one to work.

OK, enough talk, let’s see some numbers

Here are the results so far:

As you can see, and probably already knew, there is a big performance difference between SD cards and the other disk types.

  • The SD card actually performed better than I had anticipated. I don’t know if the RPi4 has a faster SD card reader than the previous RPis – I might have to test this some time.
  • The two USB Thumb drives are approximately 4 and 3 times faster than the SD card, and their performance is quite stable.
  • As mentioned, I couldn’t get the mSata HAT to work, so I have to add the results for this drive later.
  • The M.2 SSD surprised me, as the results varied a lot. The best result was more than twice as fast as the slowest one. I ran the test several times, and there was always one of the ten runs that was much slower than the others. To exclude the possibility of equipment errors, I found my other, identical M.2 SSD drive and identical Icy Box case, but the same thing happened with this as well. So I have no idea why the results vary so much within a series of 10 tests run
  • The NVMe drive was by far the fastest one, and this is no surprise. The technology IS faster, so as long as the USB bus isn’t maxed out earlier in the test, the NVMe should really shine compared to the other drives. And it did.

I’ll have to dig up some more tests (write tests) to further check the performances of the different drives, but based on the hdparm tests I know what media I would prefer if maximum performance is a must.

Raspberry Pi og GPS, del 1

GlobalSat ND-100s GPS DongleEt mål med min RPi var å teste ut om jeg kunne bruke en GPS-dongle for å hente ut informasjon om lokasjon, fart og høyde osv. Klarer jeg det burde det ikke være noe problem å sende det via SMS for å rapportere evt. bevegelse eller noe sånt.

Da er det på tide å teste om det er mulig å få kontakt med GPS-dongelen min.  Det enkleste er å bare plugge den inn og se hva som skjer.

Jeg plugget GPS receiver i en ledig port på min PiHub, og sjekket i loggen (/var/log/messages) om noe ble rapportert, og sannelig dukket det opp treff der:

# tail -20 /var/log/message
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.726689] usb 1-1.3.2: new full-speed USB device number 7 using dwc_otg
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.832322] usb 1-1.3.2: New USB device found, idVendor=067b, idProduct=2303
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.832361] usb 1-1.3.2: New USB device strings: Mfr=1, Product=2, SerialNumber=0
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.832381] usb 1-1.3.2: Product: USB-Serial Controller D
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.832399] usb 1-1.3.2: Manufacturer: Prolific Technology Inc.
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.938148] usbcore: registered new interface driver pl2303
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.938347] usbserial: USB Serial support registered for pl2303
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.938486] pl2303 1-1.3.2:1.0: pl2303 converter detected
Feb  7 23:18:13 raspberrypi kernel: [ 9701.950444] usb 1-1.3.2: pl2303 converter now attached to ttyUSB3

Ergo ble GPS-receiveren registrert, og den kan adresseres som /dev/ttyUSB3.

Enn så lenge får jeg ikke gjort noe fornuftig med denne informasjonen, så jeg må installere noen GPS-programmer og -biblioteker for å få brukt dette til noe fornuftig:

# apt-get install gpsd gpsd-clients python-gps

En liste med programvarepakker blir installert.

Så må programmet som kommuniserer med GPSen startes. Kommandoen spesifiserer hvilken port som skal brukes, og hvilken fil som skal fungere som «socket» (for å kommunisere med enheten):

# gpsd /dev/ttyUSB3 -F /var/run/gpsd.sock

Du får ingen tilbakemelding på denne kommandoen hvis alt gikk ok.

Nå er det på tide å sjekke om jeg får lest ut noe fornuftig fra GPS’en. Dette gjøres med kommandoen cgps:

# cgps -s

Følgende informasjon vises hos meg:

┌───────────────────────────────────────────┐
│    Time:       2014-02-10T22:56:51.000Z   │
│    Latitude:    5X.YYYYYY N               │
│    Longitude:   1X.YYUUUU E               │
│    Altitude:   535.9 ft                   │
│    Speed:      0.0 mph                    │
│    Heading:    0.0 deg (true)             │
│    Climb:      0.0 ft/min                 │
│    Status:     3D FIX (324 secs)          │
│    Longitude Err:   +/- 43 ft             │
│    Latitude Err:    +/- 88 ft             │
│    Altitude Err:    +/- 155 ft            │
│    Course Err:      n/a                   │
│    Speed Err:       +/- 121 mph           │
│    Time offset:     1.089                 │
│    Grid Square:     JO59kw                │
└───────────────────────────────────────────┘
┌─────────────────────────────────┐
│PRN:   Elev:  Azim:  SNR:  Used: │
│  21    45    174    19      Y   │
│   2    08    042    13      Y   │
│  23    11    309    26      Y   │
│  31    34    220    28      Y   │
│  13    14    340    29      Y   │
│  29    59    087    27      Y   │
│   5    25    066    17      N   │
│  16    24    297    21      N   │
│                                 │
└─────────────────────────────────┘

Boksene oppdateres hvert sekund, og de vises egentlig ved siden av hverandre, men kolonnebredden på bloggen gjorde at jeg viser de under hverandre. Første boks viser min posisjon, fart og høyde, mens den andre boksen viser informasjon om satelittene GPS-dongelene plukker opp.

Konklusjon så langt: Det var ikke noe problem å hente ut automatisk oppdatert informasjon fra GPS-dongelen. Det som gjenstår er å hente ut et valgfrie verdier ved behov, så jeg f.eks. kan sende en SMS med posisjon og fart hvis enheten begynner å flytte på seg.

Raspberry Pi og GSM-modem, del 1: Sende SMS

Huawei_E173Det aller første jeg ville gjøre var å klargjøre min RPi og sjekke om jeg fikk sendt en SMS med GSM-dongelen min. Slik gjorde jeg dette:

Via http://www.raspberrypi.org/downloads lastet jeg ned NOOBS og installerte standard Raspian på SD-kortet mitt. Beskrivelse av det du trenger finnes på nevnte adresse.

Etter første gangs oppstart opprettet jeg en egen bruker for meg (liker å ha min egen bruker):

adduser MinBruker    (legger til brukeren)
passwd MinBruker    (setter nytt passord)
sudo cp -a /home/pi /home/MinBruker
sudo chown -R MinBruker:MinBruker /home/MinBruker

Å legge inn en egen bruker for meg er bare en «greie» jeg har, så miljøet blir mest mulig likt på denne enheten som de andre Linux-boksene jeg bruker. RPi kommer med en vanlig bruker som heter «pi» som er den som er ment brukt til alle vanlige oppgaver.

Deretter installerte jeg gammu, som er en programvarepakke som lar meg kommunisere med GSM-modemet og sende SMS.

$ sudo apt-get install gammu

(det installeres samtidig endel ekstra pakker pga dependencies/avhengigheter)

Jeg installerte også et par tilleggspakker, som strengt tatt ikke er nødvendige:

$ sudo apt-get install gammu-doc wammu

(det installeres samtidig endel ekstra pakker pga dependencies/avhengigheter)

Plugg inn USB-modem med SIM-kort på plass. Jeg har et Huawei E173, som skal fungere fint med RPi. Restart din RPi så denne scanner etter maskinvare og oppdager GSM-modemet.

Logg inn på din RPi med valgt bruker. Bytt til root-bruker for å få satt opp alt uten å måtte kjøre sudo hele tiden:

$sudo su -

Merk: Etter å ha byttet til root-bruker endrer kommandopromptet seg fra «MinBruker@raspberrypi ~$ » til «root@raspberrypi:/home# «. Den viktigste forskjellen er siste tegn i promptet – #. Dette tegnet indikerer at du er root.

Hva sier «dmesg»? Ble GSM-modemet funnet ved oppstart?

# dmesg | grep tty
 [    0.000000] Kernel command line: dma.dmachans=0x7f35 bcm2708_fb.fbwidth=1872 bcm2708_fb.fbheight=1168 bcm2708.boardrev=0xe bcm2708.serial=0xb3cf95db smsc95xx.macaddr=B8:27:EB:CF:95:DB sdhci-bcm2708.emmc_clock_freq=250000000 vc_mem.mem_base=0x1ec00000 vc_mem.mem_size=0x20000000  dwc_otg.lpm_enable=0 console=ttyAMA0,115200 kgdboc=ttyAMA0,115200 console=tty1 root=/dev/mmcblk0p6 rootfstype=ext4 elevator=deadline rootwait
 [    0.000000] console [tty1] enabled
 [    0.530054] dev:f1: ttyAMA0 at MMIO 0x20201000 (irq = 83) is a PL011 rev3
 [    0.872363] console [ttyAMA0] enabled
 [   15.580525] usb 1-1.3.4: GSM modem (1-port) converter now attached to ttyUSB0
 [   16.001385] usb 1-1.3.4: GSM modem (1-port) converter now attached to ttyUSB1
 [   16.290602] usb 1-1.3.4: GSM modem (1-port) converter now attached to ttyUSB2

Joda, dmesg viser også at GSM-modemet ble funnet ved boot, og at det har tre tilgjengelig porter (ttyUSB0, ttyUSB1 og ttyUSB2).

Sjekk om gammu også finner GSM-modemet ditt. Det er ikke mye hjelp i at Linux finner GSM-modemet hvis ikke gammu gjør det. Da er du like langt. Kjør kommandoen «gammu-detect» og se hva slags svar du får:

# gammu-detect
 ; Configuration file generated by gammu-detect.
 ; Please check The Gammu Manual for more information.

[gammu]
 device = /dev/ttyUSB0
 name = Phone on USB serial port HUAWEI_Technology HUAWEI_Mobile
 connection = at

[gammu1]
 device = /dev/ttyUSB1
 name = Phone on USB serial port HUAWEI_Technology HUAWEI_Mobile
 connection = at

[gammu2]
 device = /dev/ttyUSB2
 name = Phone on USB serial port HUAWEI_Technology HUAWEI_Mobile
 connection = at

opening socket: No such device

Ikke bry deg om feilmeldingen nederst – det viktigste er at GSM-modemet ble funnet.

Bruk kommandoen «gammu-config» for å konfigurere gammu-oppsettet. Du må f.eks. velge hvilket av de 3 oppdagede GSM-portene som skal benyttes:

# gammu-config

Du skal nå få opp et grensesnitt for å konfigurere gammu-programvaren:

ââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââ
â Current Gammu configuration                  â
â                                              â
â  P Port                 (/dev/ttyUSB0)       â
â  C Connection           (at19200)            â
â  M Model                ()                   â
â  D Synchronize time     (yes)                â
â  F Log file             (/var/log/messages)  â
â  O Log format           (nothing)            â
â  L Use locking          ()                   â
â  G Gammu localisation   ()                   â
â  H Help                                      â
â  S Save                                      â
â                                              â
â                                              â
â          <Ok>              <Cancel>          â
â                                              â
ââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââââ

Begynn med «Port» og velg først at du vil bruke «/dev/ttyUSB0«.
Deretter velger du «Save» for å lagre inntillingen.
Det er mulig du må bekrefte lagring. Gjør i så fall det.

Etter at du har lagret kjører du kommandoen «gammu –identify» for å se om du valgte korrekt port, og at gammu klarer å hente ut informasjon fra SIM-kortet ditt. Dette skal i så fall ligne på dette:

# gammu --identify
Device               : /dev/ttyUSB0
Manufacturer         : Huawei
Model                : E173 (E173)
Firmware             : 11.126.15.02.00
IMEI                 : xxxxxxxxxxxxxxx   (anonymisert)
SIM IMSI             : xxxxxxxxxxxxxxx   (anonymisert)

Hos meg fant gammu SIM-kortet på første forsøk, på port «/dev/ttyUSB0«. Jeg har sett andre rapportere at det kan variere hvilken port som er korrekt. Det kan også variere med hvilken USB-port du bruker på din RPi (eller på tilkoblet USB-hub). Hvis gammu ikke finner SIM-kortet og viser inforomasjon om dette så repeterer du forrige avsnitt («gammu-config») og velger port «/dev/ttyUSB1» før du fortsetter med dette avsnittet. Får du heller ikke nå noe resultat repeterer du rutinen og velger port «/dev/ttyUSB2».

Sett SIM-kortets PIN-kode:

gammu --entersecuritycode PIN 9999    (erstatt "9999" med PIN)

(Merk: Du får ingen tilbakemelding når kommandoen er ferdig.)

Prøv å sende en SMS, med gammu sin kommandolinje:

# echo "Testmelding fra RPi, sendt via gammu" | gammu  \ --sendsms TEXT xxxyyzzz

(erstatt xxxyyzzz med riktig telefonnummer). Du skal nå få se fremdriften, og forhåpentligvis ser det ut som dette:

If you want break, press Ctrl+C...
Sending SMS 1/1....waiting for network answer..OK, message reference=-1

Meldingen er sendt, det er bare å vente…

Hurra! Meldingen kom fram:
Suksess! Første SMS kom fram.

Så hva gjenstår? Dette var en enkelt, frittstående SMS. Dette må samles i et script som kan kalles og kjøres hver RPi skal sende en SMS. Jeg må også lese meg opp på mottak av SMS, så GSM-dongelen kan ta imot kommandoer via SMS, utføre kommandoen og sende resultatet til min mobil.

Prosjekt: Raspberry Pi

RPi_Starter_KitProsjektet

Før jul kjøpte jeg meg en Raspberry Pi (RPi) for å se om den kunne brukes til noe morsomt. Inspirert av hva andre har gjort med denne lille dingsen var planen å teste den som mediesenter (OpenELEC), kartplotter (OpenCPN) og ellers sjekke ut om den kunne brukes som «vakt» i båten (sensorer, kamera og SMS-varsling) om vinteren.

Hva er RPi? En RPi er en liten datamaskin laget av The Raspberry Pi Foundation, litt større enn et kredittkort. Maskinen har utganger for lyd og bilde, og USB-porter for å koble til andre enheter. Den kan brukes til stort sett alt det en vanlig PC kan brukes til, men den er ikke spesielt kraftig, og den kan ikke kjøre Windows operativsystem. Den kan derimot kjøre flere forskjellige operativsystemer basert på Linux, android eller helt andre plattformer.

En av de store styrkene til RPi er at den er strømsnill, og den er liten og lett å gjemme bort i en stereobenk eller et rom i båt/bil. I tillegg til de vanlige tilkoblingsportene (USB, HDMI osv) har den flere litt mer spesielle muligheter (8 dedikerte GPIO pinner, UART, i2c buss, SPI buss, i2s audio m.m.).

Utstyr

I utgangspunktet bestilte jeg et Raspberry Pi Starter Kit fra MPX for å få alt jeg trengte for å komme igang i én enkelt pakke, og så installerte jeg en preview av Kano OS. Jeg har støttet Kano-prosjektet på Kickstarter og har dermed tilgang på deres programvare, men Kano OS var ikke noe å satse på for dette prosjektet.

OK, det første jeg ville teste var å sende SMS. Jeg bestilte derfor inn to Huawei E173 USB-baserte GSM-modemer via eBay. Disse USB-pinnene har både GSM-modem og en microSD-kontakt så man kan installere et ekstra minnekort hvis man trenger mer lagringsplass. Det var også flere som kunne bekrefte at de fungerer fint med Raspberry Pi.

Fordi GSM-modemet suger endel strøm fra USB-porten kjøpte jeg en PiHub fra Pimoroni. Dette er en USB-hub som har 3000mA strøm på deling mellom portene, så den kan drive enheter som RPi ikke klarer å drive alene. Den er også skreddersydd for RPi, så den kan både gi strøm til RPi og la RPi bruke den for å koble flere enheter til RPI’en. Noen USB-huber takler ikke at en RPi er koblet til i «loop», dvs at RPi både henter strøm fra PiHub via én port og kommuniserer med de andre USB-enhetene via en annen port (to kabler mellom RPi og PiHub). Jeg har tegnet et kontantkort-abonnement hos OneCall – det var det billigste jeg fant sånn i farta, og jeg kunne hente kortet på Narvesen eller 7-11 etter bare en times tid.

Etterhvert vil jeg også teste ut den USB-baserte GPS-pinnen jeg har liggende – en GlobalSat ND-100S GPS Dongle. Foreløpig er den testet med en vanlig PC med Windows 7 og OpenCPN, og den skal også fungere på Linux og Android.

Jeg har også en USB-dings fra Clas Ohlson som logger temperatur og luftfuktighet (http://www.clasohlso…ogger/36-4208-1). I utgangspunktet er den ment som frittstående logger, og lagrer alle verdier til internminne på pinnen, og så bruker man et Windows-basert program for å lese ut historiske data i ettertid. Jeg håper det er mulig å hente ut noe i sanntid (f.eks. med 5 minutters mellomrom), men det gjenstår å se.

Helt til slutt ser jeg også etter andre sensorer for tilkobling direkte på RPi’ens kretskort (dvs ikke via USB). Det gjenstår å se hva det blir. Foreløpig er det snakk om å få de nevnte USB-dingsene til å fungere.

 

Anbefales: AirCruiser G PCI WLAN nettverkskort

Gigabye Technologies GN-WP01GSJeg tenkte jeg skulle skrive et par ord om et trådløst nettverkskort som jeg snublet over hos Clas Ohlson og har installert i et par maskiner – Gigabyte Technology sitt AirCruiser G PCI Adapter (GN-WP01GS). For en tid tilbake var jeg på jakt etter et billig PCI-basert WLAN-kort til en slektning, og fordi Elkjøp var utsolgt for det jeg skulle ha ruslet jeg inn på Clas’ern med et ørlite håp om at de kanskje hadde noe som kunne brukes. Og det hadde de.

Kortet er ute av produksjon nå i følge Gygabyte sine nettsider (det er listet som «legacy»), men det er mulig å få tak i det på Clas Ohlson fremdeles – jeg kjøpte et nå på lørdag (03.10.2009).

Årsaken til at det har imponert meg er at det har gitt veldig god ytelse i begge maskinene hvor det er testet. Begge står inne i eller under en pult, klemt inn mot side- og bakvegg og med masse ledninger og annet kaos rundt. Ikke akkurat ideelle forhold for en bitteliten antennestump. I tillegg har begge maskiner stått et stykke unna aksesspunktene de har vært assosiert mot. Den ene maskinen står bak 3 vegger og et flislagt bad, mens den andre PCen står på kontoret hos oss, to etasjer opp og diagonalt gjennom boligen sett fra aksesspunktet.

I begge tilfeller har jeg fått over 90% signalkvalitet og -styrke, og problemfri forbindelse, og med helt smertefri installasjon. På kontoret brukte jeg tidligere en Linksys WRT54GL med OpenWRT satt opp som bridge. Denne hadde aldri mer enn 50% signalkvalitet eller -styrke, selv om den hadde mer optimal plassering og to antenner.

Av funksjoner verdt å nevne er disse:

  • 802.11b og 802.11g (ikke 802.11n)
  • WEP (som du ikke vil bruke!), WPA og WPA2.
  • AES-støtte
  • 802.1x-autentisering
  • Lav formfaktor – både høy og lav bakplate følger med
  • Standard PCI-buss
  • Avtagbar antenne med SMA-kontakt, så man kan bytte til en annen antenne enn den medfølgende bittelille 2dBi-antennen.

Driver til Windows 98SE/ME/2000/XP32 følger med på CD, og via Gigabyte sine nettsider kan man også laste ned driver til Windows XP64/Vista32/Vista64. Chipsettet (Ralink RT2561) har også støtte i Linux, så det burde ikke være noen problemer å bruke det med Linux også.

Det er veldig like hokus-pokus med dette kortet, men det er også poenget mitt. Det bare virker. Og det virker bra.

—————-
Now playing: Thulsa Doom – Why Do You Keep On (Watching The Porno) After You Came
via FoxyTunes

Logitech Harmony 1000, del II

Logitech Harmony 1000

Da er det kanskje på tide med litt mer informasjon om universalfjernkontrollen Logitech Harmony 1000. Om ikke annet kan jeg liste opp litt tech-specs (og dermed svare på spørsmålet til Martin

Selve enheten er relativt liten, nett og elegant (14,0 cm x 10,4 cm x 1,8 cm), og den ligger godt i hånden. Børstet aluminium, få fysiske knapper og en klar 3,5″ berøringsskjerm gjør enheten enkel å bruke og utseendemessig lekker.

Programvaren for konfigurasjon av fjernkontrollen

Den medfølgende programvaren er enkel og relativt intuitiv å bruke. Den støtter norsk, så man ikke går seg bort i utenlandske ord og uttrykk. Ved oppstart sjekker den for eventuelle oppdateringer, og spør om man vil oppgradere hvis noe er tilgjengelig.

Programvaren har støtte for følgende operativsystemer:

  • Windows 2000
  • Windows XP
  • Windows Vista
  • OS X 10.3 eller høyere

Andre krav

  • Man må ha aktiv internettforbindelse for å konfigurere fjernkontrollen
  • Man må registrere seg hos Logitech (konfigurasjonen lagres hos dem)

Positivt

  • Én fjernkontroll for alle apparater
  • Høy WAF, ganske elegant
  • Man kan enten bruke makroer («Se på TV», «Se på DVD») eller styre enhetene hver for seg
  • Kan utvides med en RF Wireless Extender, så man når enheter som står bak lukkede dører eller i andre rom
  • Det er deilig å kunne justere lyden på TVen og kanalene på dekoderen uten å måtte tenke på hvilken fjernkontroll man skal strekke seg etter – begge deler styres fra de fysiske knappene på fjernkontrollen
  • Dockingen er liten og funksjonell – fjernkontrollen hviler lett og greit i dockingen uten risiko for å velte eller at ladingen avbrytes pga dårlig kontakt
  • Støtte for over 225.000 produkter fra over 5.000 produsenter

Negativt

  • Oppladbart batteri, kan ikke bruke batterier (AA/AAA/LR06 eller andre) man får kjøpt i vanlig butikk/kiosk
  • Enheten må av og til resynkes mot alle enheter, hvis man f.eks. starter en aktivitet (f.eks. «Se på TV») og en enhet ikke mottar alle signaler – fjernkontrollen tror enheten er klar, mens den kanskje ikke er skrudd på
  • Det tar litt tid å konfigurere alt så det blir slik man vil ha det – regn med noe tidsbruk (nærmere en time eller mer, ikke 5-10 minutter)
  • Popcorn Hour A-110 er kategorisert som «Multimedia PC», så man får enkelte alternativer som er helt klart feil («Watch movie on Popcorn Hour»  – den har ikke skjerm, så den kan ikke vise film)

Erfaringer så langt

Jeg har kun hatt min Harmony 1000 i et drøyt døgn, men dette ser ut til å bli en klar favoritt-dings. Jeg klarte selvfølgelig å bestille min Harmony 1000 et par dager før Harmony 1100 ble lansert, men det ser ikke ut til å være så store forandringer fra 1000 til 1100 bortsett fra sminke (1100 er svart, ikke børstet aluminium som 1000). Jeg tror derfor ikke jeg skal miste noe nattesøvn over dette, men kjøpte via internett og kan returnere min Harmony 1000 i løpet av et par uker hvis jeg absolutt må ha en Harmony 1100…

Neste prosjekt nå blir å hurtigst mulig skaffe meg en HDMI-switch som A) er støttet av Harmony 1000 eller B) har fungerende auto-switching. TVen min har kun en HDMI-inngang, og jeg har to enheter som skulle vært koblet til med HDMI. Noen forslag?

Universalfjernkontroll: Logitech Harmony 1000

For et par uker siden dukket HD-PVR-dekoderen opp i posten, og sammen med den enda en fjernkontroll. Selv for vår lille stue med begrenset utvalg av duppeditter har vi nå fjernkontroller til følgende enheter::

  • TV
  • DVD
  • Popcorn Hour
  • Dekoder
  • Ministereoanlegg

…og da er ikke video-spiller og USB-harddisk-mediaspilleren regnet med fordi de er pakket vekk (forhåpentligvis for godt). Det var med andre ord på høy tid å se på alternativer for å bli kvitt så mange fjernkontroller som mulig. Med en klåfingret to-og-et-halvt-åring i huset er det greit å holde antallet knusbare enheter på et minimum så jeg var klar for å gå videre med planene.

Litt googling, og listen over alternative universalfjernkontroller var redusert til et par-tre modeller fra Logitech, nemlig Logitech Harmony One, Logitech Harmony 885 og Logitech Harmony 1000:

Harmony 885 og One

Utvalgskriteriene var en ustabil blanding av pris, funksjonalitet, utseende, WAF og dagsform. Både Harmony One og 855 har klassisk fjernkontroll-formfaktor, med tillegg av en liten skjerm øverst. Harmony 885 har ikke touch-skjerm, men ellers har den alt bør ha og den er rask nok i følge en kollega som har en slik. For å spare noen kroner kjøpte jeg en Harmony One, og var godt fornøyd da jeg pakket den opp og begynte konfigurasjonen. Dessverre ble vi aldri helt fortrolige, Harmony One og jeg. Jeg oppfattet den som treg og litt plastikk-aktig, og skjermen var liten og upraktisk for en touch-skjerm. Status ble dermed at den ble pakket ned igjen etter to dager, og Harmony 1000 ble bestilt via Elkjøp sine nettsider. Det var egentlig den jeg hadde hatt lyst på hele tiden, så det gjorde meg ikke så mye at det ble konklusjonen.

Harmony 1000 ankommer

I dag, etter fire arbeidsdager,  fikk jeg SMS fra posten med beskjed om at pakken lå og ventet på meg, og med dårlig skjult forventning fikk jeg med meg pakken hjem etter en ganske lite begivenhetsrik overlevering på mitt lokale postkontor. Klokken 1930 var tulla i seng, og forsegnligen ble brutt og pakken åpnet. Inne i pakken ligger det litt dokumentasjon, CD med programvare, docking med strømforskyning, en USB-kabel og selve fjernkontrollen. Akkurat det man trenger, ikke noe mer, ikke noe mindre.

Fjernkontrollen gir en følelse av kvalitet, med børstet aluminiumsfront og mattsvart gummiaktig bakside. Mye av funksjonaliteten ligger på skjermen, så det er et minimum av knapper på forsiden. Bortsett fra skjerm og knapper finner man en mini-USB-inngang og to IR-øyne (en oppe og en nede). Mens Harmony One og 885 har et klassisk fjernkontroll-utseende med knapper opp og i mente er Harmony 1000 befriende ren og enkel i designen. 3,8″ skjerm gir god oversikt, og enn så lenge har ikke mine stutt-tjukke fingre hatt problemer med å treffe det jeg har villet treffe.

Tilkobling/programmering

Logitech-programvaren var allerede installert på PCen etter test av Harmony One, så det var bare å starte programmet, plugge til Harmony 1000 og vente og se. Og ganske riktig fungerte alt på første forsøk, og programmet sjekket og lastet ned en firmware-oppdatering til fjernkontrollen. Veldig enkelt og greit!

Så begynner programmeringen. Jeg hadde allerede spesifisert hvilken TV, DVD-spiller, dekoder og mediastreamer jeg hadde, så det var bare å si i fra til programmet at jeg heretter skulle bruke Harmony 1000 med denne konfigurasjonen. Logitech skryter av at deres database med fjernkontroll-konfigurasjoner inneholder over 5000 enheter, så det er store muligheter for at nettopp dine enheter ligger i databasen med mindre du har en hang for sære komponenter.

Det enkleste er å definere såkalte aktiviteter, hvor en aktivitet er «Se på TV». Her definerte jeg at når jeg velger «Se på TV» skal TVen skru seg på og velge HDMI-inngangen, samt at dekoderen skal skru seg på. Tilsvarende definerte jeg at «Se på DVD» skrur på TV og DVD, og TVen switcher automatisk til scart-inngangen. Min Popcorn Hour A-110 er definert som en multimedia PC, og det kan være litt forvirrende. Ser man bort ifra de bieffektene dette gir så fungerte alt stort sett greit for meg.

Resultat

Noe fikling blir det selvfølgelig, men med en dose prøv-og-feil har jeg nå fått lagt inn de mest brukte aktivitetene, og alt ser ut til å fungere fint. Det blir vel litt mer tilpasning etterhvert, og så får jeg si meg fornøyd. De andre fjernkontrollene blir nok liggende en liten stund til, men ikke lenger midt på stuebordet. Nå blir de henvist opp på en hylle, og så får jeg pakke de enda lenger bort når jeg har fått bekreftet at Harmony 1000 dekker alle vanlige operasjoner.

Det gjenstår å få testet fjernkontrollen over tid, og lære samboeren min å bruke den. Jeg merker selv at det er en liten overgang å ikke tenke «først skru på TV med den fjernkontrollen, og så skru på dekoderen med den fjernkontrollen», men vi trenger vel en liten tilvenningsprosess før alt sitter i fingertuppene.

En fordel jeg ikke hadde tenkt på i forkant, men som jeg ser nå, er at man forutsatt litt struktur alltid vet hvor fjernkontrollen er når man skal sette seg ned foran TVen: Den ligger til lading i dockingen sin… 🙂

Det er godt mulig det dukker opp flere poster om denne fjernkontrollen etterhvert som jeg får bedre oversikt over hvordan den fungerer, men ikke hold pusten…

Popcorn Hour A-110 wiki – en liten juvel!

Lurer du på om du skal kjøpe en Popcorn Hour A-110? Lurer du på hva en slik boks kan gjøre for deg? Hva den støtter av lyd og bildeformater?  Har du allerede kjøpt en slik boks og har spørsmål om oppsett eller feilsøking? Ta en titt på denne siden:

http://www.networkedmediatank.com/wiki/index.php/Main_Page

Her finner dere mye informasjon om hardware, installasjon, konfigurasjon og feilsøking. En liten juvel! 🙂

Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel? Part II

Do not follow SAT NAT!
Do not follow SAT NAT!

Dette skulle egentlig være et svar under det første innlegget i denne serien, «Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel?«, men så ble det såpass mye tekst at det ble en helt ny bloggmelding i stedet. Go figure.

Hvorfor velger egentlig så mange å stole mer på en liten teknisk dings som koster fra 500,- og opp fremfor det man ser med egne øyne?

Her er et eksempel: Ledet i elven av GPS. “…hun valgte å overse veiskiltene og heller følge veiforklaringen hun fikk fra GPSen…” og “På veiskiltet sto det at veien ikke var egnet for motorkjøretøy, men kvinnen fortsatte.

Og et annet: Ikke stol på GPSen din. «Det store skiltet over åpningen forteller tydelig at takhøyden i undergangen gir en klaring på 9 fot. Men sjåføren på den 11 fot og 8 tommer høye bussen valgte å stole mer på GPS-en, som fortalte at det var denne veien han skulle.»

Og enda et: Tror ikke egne øyne. «I byen Luckington har flere personer kjørt rett i elven som følge av at broen over elven Avon er blitt stengt for vedlikehold. Til tross for en rekke advarsler, sperringer, stoppskilt og informasjon fra myndighetene, har det den siste uken kjørt i gjennomsnitt to biler utfor broen hver dag.»

Det er nok de samme som går på grunn med båten sin om sommeren med forklaringer ala “GPSen sa at det var åpent farvann, og så kjørte båten rett på denne øya. Jeg tror jeg må oppdatere kartene”.

Gjør GPS oss mindre aktpågivende? Blir vi «GPS-blinde»? Hva med å bruke øynene og hodet litt, og ikke koble ut disse når GPSen kobles inn? En GPS kan være et nyttig hjelpemiddel, men den må kun brukes som et tillegg til øyne, hode og papirkart (hvor papirkart er påkrevet), ikke en erstatning.

Man kan bli matt av mindre…

Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel?

Etterhvert som små enheter som tibyr navigasjon til bilister har blitt veldig populært er det en ting jeg har merket meg: Mange bilister må totalt ha mistet retningssans og hukommelse!

Nå som dagene blir kortere og kortere er det lett å se hvor mange som har navigasjonsutstyret stående og lyse på dæsjen selv på vei til/fra jobb. Senest i dag så jeg utallige bilnavigatører med kart lyse mot meg på vei hjem fra jobb. Andelen navigatører er alt for stor til kun å være et hjelpemiddel for de som skal til nye, ukjente steder. Vi snakker om ganske mange som nå får hjelp til å komme seg til den samme arbeidsplassen eller det samme hjemmet hvor de har jobbet eller bodd i mange år…

Og da kan jeg ikke annet enn å undres: Hvordan kom disse navigasjonsslavene seg til og fra jobb tidligere? Var det bare flaks at de aller fleste klarte å finne veien før de anskaffet seg navigasjonsassistanse?