Kategoriarkiv: Båt

Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel? Part II

Do not follow SAT NAT!
Do not follow SAT NAT!

Dette skulle egentlig være et svar under det første innlegget i denne serien, «Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel?«, men så ble det såpass mye tekst at det ble en helt ny bloggmelding i stedet. Go figure.

Hvorfor velger egentlig så mange å stole mer på en liten teknisk dings som koster fra 500,- og opp fremfor det man ser med egne øyne?

Her er et eksempel: Ledet i elven av GPS. “…hun valgte å overse veiskiltene og heller følge veiforklaringen hun fikk fra GPSen…” og “På veiskiltet sto det at veien ikke var egnet for motorkjøretøy, men kvinnen fortsatte.

Og et annet: Ikke stol på GPSen din. «Det store skiltet over åpningen forteller tydelig at takhøyden i undergangen gir en klaring på 9 fot. Men sjåføren på den 11 fot og 8 tommer høye bussen valgte å stole mer på GPS-en, som fortalte at det var denne veien han skulle.»

Og enda et: Tror ikke egne øyne. «I byen Luckington har flere personer kjørt rett i elven som følge av at broen over elven Avon er blitt stengt for vedlikehold. Til tross for en rekke advarsler, sperringer, stoppskilt og informasjon fra myndighetene, har det den siste uken kjørt i gjennomsnitt to biler utfor broen hver dag.»

Det er nok de samme som går på grunn med båten sin om sommeren med forklaringer ala “GPSen sa at det var åpent farvann, og så kjørte båten rett på denne øya. Jeg tror jeg må oppdatere kartene”.

Gjør GPS oss mindre aktpågivende? Blir vi «GPS-blinde»? Hva med å bruke øynene og hodet litt, og ikke koble ut disse når GPSen kobles inn? En GPS kan være et nyttig hjelpemiddel, men den må kun brukes som et tillegg til øyne, hode og papirkart (hvor papirkart er påkrevet), ikke en erstatning.

Man kan bli matt av mindre…

Siren Sundby – eat my shorts!

Eller mer korrekt – eat my rainwear!

I sommer var Mari, Alma og jeg på en deilig båtferie. Vi fikk fire dager med strålende sol og de to siste dagene ble det stadig mer vind og regn. Den nest siste dagen, på vei fra Østre Bolærne til Åsgårdstrand var det direkte ufyselig, med striregn og over 20 knops vind i kastene og dertil passende bølger. Mange mener at sånt vær ikke er båtvær, men der er jeg (og minst en til, viser det seg) uenig. Det er jo bare å ta på seg passende bekledning, så kan det regne og blåse så mye det vil! Med seilbåt er jo vind et poeng, ikke sant?

Og så til poenget med denne historien. Siren Sundby er vel Norges mest kjente kvinnelige seiler (sammen med Linda Andersen for de som husker henne), men etter at Siren først la opp og deretter kom tilbake i en annen klasse har det vært relativt stille fra kvinneseilerfronten. Pallplasseringene har ikke akkurat florert, og det er stort sett seilblader som skriver om kvinnelige seilere, dagspressen har visst glemt at de eksisterer. Det er med andre ord ganske tomt i rekkene bak Siren.

Men nå er redningen her! Alma viste seg som en ytterst ivrig hjelper ombord på turen vår, og hun maste stadig vekk om å «Styre båten, styre båten!!». Som nevnt var det ganske ufyselig vær de siste par dagene våre, men det stoppet ikke Alma. En uke før hun fylte to år(!) krevde hun å få styre båten utenfor Slagentangen, og resultatet ser dere her:

Alma stortrives bak roret!

Den oppmerksomme leser legger merke til at flagget står rett ut. Selv om horisonten er rimelig …eh… horisontal, så vugget det godt og alt er vått. Men Alma bare smiler og synes det er morsomt!

Her er enda et bevis på våt seilerlykke:

Alma storkoser seg!

OK, den enda mer oppmerksomme leser legger merke til at jeg har koblet på noe som ser ut som en autopilot som kan skimtes som en grå og sort enhet bak Alma, men dette er kun en …tja… elektromagnetisk retningskorrigerende enhet eller noe sånt. Alma mener fullt og fast at hun styrte båten (32 fot/5 tonn!) mens mamma og pappa søkte ly for regnet nede i båten. 🙂

Og ja, Alma var bundet fast så hun ikke kunne hoppet overbord hvis hun ville!

Gi den jenta noen år til, så finner dere henne øverst på resultatlistene. Strategien så langt er å dominere Optimist-klassen et par år, før vi går over til Europa-jolle eller Zoom8. Hvis ikke andre og morsommere joller dukker opp før den tid.

Husket jeg å si at det regnet endel på turen til Åsgårdstrand? Her er Mari og Alma på vei ned etter at vi har lagt til i gjestehavna i Åsgårdstrand:

Regn, regn, regn, regn! Øsende regn, pøsende regn!

Og sånn går nå dagene…

På fredag startet årets sommerferie, og værmeldingen for helgen var lovende. I seilforeningen hadde vi avtalt uformell og frivillig samling på sjøen, i Bjørnebukta på Håøya, så forventningene var høye fra min side. Seilbåt, venner, pent vær – en fin kombinasjon.

Som vanlig var jeg litt sent ute, men kl. 1500 lå Nocturne IV godt fortøyd i Bjørnebukta, ved siden av en foreningskollega. I løpet av et par timer var vi fem båter, og tønnegrillen ble gjort klar. Vi hadde sørget for å få med oss to av foreningens seiljoller, og mens grillen ble varm fikk jeg en seilrunde under kyndig veiledning. Det er noe helt annet å seile jolle når man er vant til å seile båt på 32 fot…

Etter grilling var det tid for avslapning og en duggfrisk en mens solen sakte gikk ned i vest. Her er et stemningsbilde som viser hva vi hadde å "slite" med. Nocturne IV midt i bildet.

Nocturne IV med venner

(Bildet er tatt med mobil, og dermed ikke av veldig bra kvalitet)

Etter at bildet ble tatt sjekket vi at ikke de duggfriske hadde blitt dårlige, mens praten gikk om løst og fast. Og plutselig var det natt og køya kalte…

Søndagen startet i titiden for min del, med bølgeskvulp mot skrogsiden og forsiktig vugging i båten. Det var lettskyet og deilig temperatur (i solen, ihvertfall). Før middag hadde skyene forsvunnet, og solen tok godt. Litt for godt for meg, som hadde glemt solkremen hjemme. Nå har jeg en kledelig rødfarge og kommer nok til å være litt "het i toppen" i et par dager. Men det var verdt det!

Solbrent eller ei – det er et privilegium å kunne dra på fjellet eller sjøen når man selv vil og nyte naturen i fulle drag. Men husk: Rydd etter deg, og forlat naturen som du vil finne den neste gang du er ute.