Kategoriarkiv: Anbefaling

Anbefales: AirCruiser G PCI WLAN nettverkskort

Gigabye Technologies GN-WP01GSJeg tenkte jeg skulle skrive et par ord om et trådløst nettverkskort som jeg snublet over hos Clas Ohlson og har installert i et par maskiner – Gigabyte Technology sitt AirCruiser G PCI Adapter (GN-WP01GS). For en tid tilbake var jeg på jakt etter et billig PCI-basert WLAN-kort til en slektning, og fordi Elkjøp var utsolgt for det jeg skulle ha ruslet jeg inn på Clas’ern med et ørlite håp om at de kanskje hadde noe som kunne brukes. Og det hadde de.

Kortet er ute av produksjon nå i følge Gygabyte sine nettsider (det er listet som «legacy»), men det er mulig å få tak i det på Clas Ohlson fremdeles – jeg kjøpte et nå på lørdag (03.10.2009).

Årsaken til at det har imponert meg er at det har gitt veldig god ytelse i begge maskinene hvor det er testet. Begge står inne i eller under en pult, klemt inn mot side- og bakvegg og med masse ledninger og annet kaos rundt. Ikke akkurat ideelle forhold for en bitteliten antennestump. I tillegg har begge maskiner stått et stykke unna aksesspunktene de har vært assosiert mot. Den ene maskinen står bak 3 vegger og et flislagt bad, mens den andre PCen står på kontoret hos oss, to etasjer opp og diagonalt gjennom boligen sett fra aksesspunktet.

I begge tilfeller har jeg fått over 90% signalkvalitet og -styrke, og problemfri forbindelse, og med helt smertefri installasjon. På kontoret brukte jeg tidligere en Linksys WRT54GL med OpenWRT satt opp som bridge. Denne hadde aldri mer enn 50% signalkvalitet eller -styrke, selv om den hadde mer optimal plassering og to antenner.

Av funksjoner verdt å nevne er disse:

  • 802.11b og 802.11g (ikke 802.11n)
  • WEP (som du ikke vil bruke!), WPA og WPA2.
  • AES-støtte
  • 802.1x-autentisering
  • Lav formfaktor – både høy og lav bakplate følger med
  • Standard PCI-buss
  • Avtagbar antenne med SMA-kontakt, så man kan bytte til en annen antenne enn den medfølgende bittelille 2dBi-antennen.

Driver til Windows 98SE/ME/2000/XP32 følger med på CD, og via Gigabyte sine nettsider kan man også laste ned driver til Windows XP64/Vista32/Vista64. Chipsettet (Ralink RT2561) har også støtte i Linux, så det burde ikke være noen problemer å bruke det med Linux også.

Det er veldig like hokus-pokus med dette kortet, men det er også poenget mitt. Det bare virker. Og det virker bra.

—————-
Now playing: Thulsa Doom – Why Do You Keep On (Watching The Porno) After You Came
via FoxyTunes

Musikkanbefaling: Pandora Peaks

Pandora Peaks

Hvem?

Pandora Peaks er et norsk band som består av fire herremenn og en dame. De har holdt det gående i noen år, men det var først i går jeg ble klar over deres eksistens. (vel, jeg har nok hørt om dem før uten å lytte så veldig – bassisten er tilfeldigvis en kollega av meg).

Sidespor: Pandora Peaks er tilfeldigvis også en amerikansk dame kjent for enorme, falske pupper, men ettersom jeg mener naturlig er bedre enn litervis med silikon/saltvann har jeg fint lite erfaring med denne damen. Hun er sikkert veldig hyggelig, dog. De som liker slikt kan ta en titt her (ikke for sarte sjeler!).

Hva?

Tilbake til bandet Pandora Peaks. Noen stikkord er: Godfot. Catchy melodilinjer. Småfunky. Flerstemt harmoni. Kvalitetsmusikk i grenselandet mellom pop, rock og indie, ispedd en anelse punk og et hint av synth. Hør på de tre låtene som ligger på deres Myspace-side så får du med deg litt av spennvidden.  De er også et livat liveband, i følge dem selv.

Verdt å lese:

For de som vil vite mer har jeg lagt ved en liten leseliste:

Verdt å kjøpe?

Jeg har ihvertfall begynt prosessen med å bestille en CD, og anbefaler at du setter igang også. Plutselig er det utsolgt, og så står du der med skjegget i postkassa.

Logitech Harmony 1000, del II

Logitech Harmony 1000

Da er det kanskje på tide med litt mer informasjon om universalfjernkontrollen Logitech Harmony 1000. Om ikke annet kan jeg liste opp litt tech-specs (og dermed svare på spørsmålet til Martin

Selve enheten er relativt liten, nett og elegant (14,0 cm x 10,4 cm x 1,8 cm), og den ligger godt i hånden. Børstet aluminium, få fysiske knapper og en klar 3,5″ berøringsskjerm gjør enheten enkel å bruke og utseendemessig lekker.

Programvaren for konfigurasjon av fjernkontrollen

Den medfølgende programvaren er enkel og relativt intuitiv å bruke. Den støtter norsk, så man ikke går seg bort i utenlandske ord og uttrykk. Ved oppstart sjekker den for eventuelle oppdateringer, og spør om man vil oppgradere hvis noe er tilgjengelig.

Programvaren har støtte for følgende operativsystemer:

  • Windows 2000
  • Windows XP
  • Windows Vista
  • OS X 10.3 eller høyere

Andre krav

  • Man må ha aktiv internettforbindelse for å konfigurere fjernkontrollen
  • Man må registrere seg hos Logitech (konfigurasjonen lagres hos dem)

Positivt

  • Én fjernkontroll for alle apparater
  • Høy WAF, ganske elegant
  • Man kan enten bruke makroer («Se på TV», «Se på DVD») eller styre enhetene hver for seg
  • Kan utvides med en RF Wireless Extender, så man når enheter som står bak lukkede dører eller i andre rom
  • Det er deilig å kunne justere lyden på TVen og kanalene på dekoderen uten å måtte tenke på hvilken fjernkontroll man skal strekke seg etter – begge deler styres fra de fysiske knappene på fjernkontrollen
  • Dockingen er liten og funksjonell – fjernkontrollen hviler lett og greit i dockingen uten risiko for å velte eller at ladingen avbrytes pga dårlig kontakt
  • Støtte for over 225.000 produkter fra over 5.000 produsenter

Negativt

  • Oppladbart batteri, kan ikke bruke batterier (AA/AAA/LR06 eller andre) man får kjøpt i vanlig butikk/kiosk
  • Enheten må av og til resynkes mot alle enheter, hvis man f.eks. starter en aktivitet (f.eks. «Se på TV») og en enhet ikke mottar alle signaler – fjernkontrollen tror enheten er klar, mens den kanskje ikke er skrudd på
  • Det tar litt tid å konfigurere alt så det blir slik man vil ha det – regn med noe tidsbruk (nærmere en time eller mer, ikke 5-10 minutter)
  • Popcorn Hour A-110 er kategorisert som «Multimedia PC», så man får enkelte alternativer som er helt klart feil («Watch movie on Popcorn Hour»  – den har ikke skjerm, så den kan ikke vise film)

Erfaringer så langt

Jeg har kun hatt min Harmony 1000 i et drøyt døgn, men dette ser ut til å bli en klar favoritt-dings. Jeg klarte selvfølgelig å bestille min Harmony 1000 et par dager før Harmony 1100 ble lansert, men det ser ikke ut til å være så store forandringer fra 1000 til 1100 bortsett fra sminke (1100 er svart, ikke børstet aluminium som 1000). Jeg tror derfor ikke jeg skal miste noe nattesøvn over dette, men kjøpte via internett og kan returnere min Harmony 1000 i løpet av et par uker hvis jeg absolutt må ha en Harmony 1100…

Neste prosjekt nå blir å hurtigst mulig skaffe meg en HDMI-switch som A) er støttet av Harmony 1000 eller B) har fungerende auto-switching. TVen min har kun en HDMI-inngang, og jeg har to enheter som skulle vært koblet til med HDMI. Noen forslag?

Universalfjernkontroll: Logitech Harmony 1000

For et par uker siden dukket HD-PVR-dekoderen opp i posten, og sammen med den enda en fjernkontroll. Selv for vår lille stue med begrenset utvalg av duppeditter har vi nå fjernkontroller til følgende enheter::

  • TV
  • DVD
  • Popcorn Hour
  • Dekoder
  • Ministereoanlegg

…og da er ikke video-spiller og USB-harddisk-mediaspilleren regnet med fordi de er pakket vekk (forhåpentligvis for godt). Det var med andre ord på høy tid å se på alternativer for å bli kvitt så mange fjernkontroller som mulig. Med en klåfingret to-og-et-halvt-åring i huset er det greit å holde antallet knusbare enheter på et minimum så jeg var klar for å gå videre med planene.

Litt googling, og listen over alternative universalfjernkontroller var redusert til et par-tre modeller fra Logitech, nemlig Logitech Harmony One, Logitech Harmony 885 og Logitech Harmony 1000:

Harmony 885 og One

Utvalgskriteriene var en ustabil blanding av pris, funksjonalitet, utseende, WAF og dagsform. Både Harmony One og 855 har klassisk fjernkontroll-formfaktor, med tillegg av en liten skjerm øverst. Harmony 885 har ikke touch-skjerm, men ellers har den alt bør ha og den er rask nok i følge en kollega som har en slik. For å spare noen kroner kjøpte jeg en Harmony One, og var godt fornøyd da jeg pakket den opp og begynte konfigurasjonen. Dessverre ble vi aldri helt fortrolige, Harmony One og jeg. Jeg oppfattet den som treg og litt plastikk-aktig, og skjermen var liten og upraktisk for en touch-skjerm. Status ble dermed at den ble pakket ned igjen etter to dager, og Harmony 1000 ble bestilt via Elkjøp sine nettsider. Det var egentlig den jeg hadde hatt lyst på hele tiden, så det gjorde meg ikke så mye at det ble konklusjonen.

Harmony 1000 ankommer

I dag, etter fire arbeidsdager,  fikk jeg SMS fra posten med beskjed om at pakken lå og ventet på meg, og med dårlig skjult forventning fikk jeg med meg pakken hjem etter en ganske lite begivenhetsrik overlevering på mitt lokale postkontor. Klokken 1930 var tulla i seng, og forsegnligen ble brutt og pakken åpnet. Inne i pakken ligger det litt dokumentasjon, CD med programvare, docking med strømforskyning, en USB-kabel og selve fjernkontrollen. Akkurat det man trenger, ikke noe mer, ikke noe mindre.

Fjernkontrollen gir en følelse av kvalitet, med børstet aluminiumsfront og mattsvart gummiaktig bakside. Mye av funksjonaliteten ligger på skjermen, så det er et minimum av knapper på forsiden. Bortsett fra skjerm og knapper finner man en mini-USB-inngang og to IR-øyne (en oppe og en nede). Mens Harmony One og 885 har et klassisk fjernkontroll-utseende med knapper opp og i mente er Harmony 1000 befriende ren og enkel i designen. 3,8″ skjerm gir god oversikt, og enn så lenge har ikke mine stutt-tjukke fingre hatt problemer med å treffe det jeg har villet treffe.

Tilkobling/programmering

Logitech-programvaren var allerede installert på PCen etter test av Harmony One, så det var bare å starte programmet, plugge til Harmony 1000 og vente og se. Og ganske riktig fungerte alt på første forsøk, og programmet sjekket og lastet ned en firmware-oppdatering til fjernkontrollen. Veldig enkelt og greit!

Så begynner programmeringen. Jeg hadde allerede spesifisert hvilken TV, DVD-spiller, dekoder og mediastreamer jeg hadde, så det var bare å si i fra til programmet at jeg heretter skulle bruke Harmony 1000 med denne konfigurasjonen. Logitech skryter av at deres database med fjernkontroll-konfigurasjoner inneholder over 5000 enheter, så det er store muligheter for at nettopp dine enheter ligger i databasen med mindre du har en hang for sære komponenter.

Det enkleste er å definere såkalte aktiviteter, hvor en aktivitet er «Se på TV». Her definerte jeg at når jeg velger «Se på TV» skal TVen skru seg på og velge HDMI-inngangen, samt at dekoderen skal skru seg på. Tilsvarende definerte jeg at «Se på DVD» skrur på TV og DVD, og TVen switcher automatisk til scart-inngangen. Min Popcorn Hour A-110 er definert som en multimedia PC, og det kan være litt forvirrende. Ser man bort ifra de bieffektene dette gir så fungerte alt stort sett greit for meg.

Resultat

Noe fikling blir det selvfølgelig, men med en dose prøv-og-feil har jeg nå fått lagt inn de mest brukte aktivitetene, og alt ser ut til å fungere fint. Det blir vel litt mer tilpasning etterhvert, og så får jeg si meg fornøyd. De andre fjernkontrollene blir nok liggende en liten stund til, men ikke lenger midt på stuebordet. Nå blir de henvist opp på en hylle, og så får jeg pakke de enda lenger bort når jeg har fått bekreftet at Harmony 1000 dekker alle vanlige operasjoner.

Det gjenstår å få testet fjernkontrollen over tid, og lære samboeren min å bruke den. Jeg merker selv at det er en liten overgang å ikke tenke «først skru på TV med den fjernkontrollen, og så skru på dekoderen med den fjernkontrollen», men vi trenger vel en liten tilvenningsprosess før alt sitter i fingertuppene.

En fordel jeg ikke hadde tenkt på i forkant, men som jeg ser nå, er at man forutsatt litt struktur alltid vet hvor fjernkontrollen er når man skal sette seg ned foran TVen: Den ligger til lading i dockingen sin… 🙂

Det er godt mulig det dukker opp flere poster om denne fjernkontrollen etterhvert som jeg får bedre oversikt over hvordan den fungerer, men ikke hold pusten…

Popcorn Hour A-110 wiki – en liten juvel!

Lurer du på om du skal kjøpe en Popcorn Hour A-110? Lurer du på hva en slik boks kan gjøre for deg? Hva den støtter av lyd og bildeformater?  Har du allerede kjøpt en slik boks og har spørsmål om oppsett eller feilsøking? Ta en titt på denne siden:

http://www.networkedmediatank.com/wiki/index.php/Main_Page

Her finner dere mye informasjon om hardware, installasjon, konfigurasjon og feilsøking. En liten juvel! 🙂

Test av bredbåndsruter: Linksys WRT610N

Etter at jeg til min store overraskelse oppdaget at min Linksys WRT350N kun støttet 2,4GHz (802.11b/g/n) var det på sin plass å teste en bredbåndsruter som støtter 802.11n med både 2,4 og 5,0 GHz (også kalt «Dual N» av noen produsenter). Det er mer enn en smule flaut at jeg ikke oppdaget dette før min WRT350N ble bestilt, men det gikk visst litt fort i svingene da jeg bestemte meg for denne.

Anyway, en Linksys WRT610N ble bestilt på tirsdag i forrige uke, og før helgen ble den levert. I kveld fikk jeg endelig tid til å koble den opp og gi den en liten prøvetur, og jeg var litt spent på om den ville gi bedre hastighet enn WRT350N.

Rent visuelt er WRT610N en klar forbedring fra WRT350N. Man skulle tro designeren av 350N var sterkt influert av Star Trek og andre SciFi-serier fra 70-tallet, mens vedkommende som designet 610N har nok fulgt litt mer med på mer moderne SciFi-serier:

Selve installasjonen er som alle andre bredbåndsrutere – pakk ut, koble inn strøm, LAN og WAN på rett sted, og så er man i gang. Linksys har hatt en svakhet for å bruke et eget Windowsbasert konfigurasjonsverktøy (LELA – Linksys EasyLink Advisor) ved oppsett av nye enheter, men WRT610N kan kobles opp og aksesseres direkte via HTTP for konfigurasjon. Man er derfor helt plattformuavhengig for konfigurasjon av boksen. Bra!

Når man har åpnet nettleseren og logget på boksen ser man raskt at webgrensesnittet er akkurat som alle andre enheter i WRT-serien (og WAP-serien for den saks skyld). Selv er jeg vant til dette grensesenittet og synes det er helt OK, men jeg vet at enkelte andre misliker det og synes det er rotete og uoversiktig.

Ettersom webgrensesnittene er like på WRT350N og WRT610N er det lett å tro at de også oppfører seg helt likt når man konfigurerer disse, men det er feil. WRT350N (og noen andre enheter i WRT-serien) rebooter enheten hver gang man har endret noe og lagret endringene, mens WRT610N lagrer og aktiverer alle innstillinger uten reboot eller særlig ventetid. Igjen: Bra!

Så hva med praktisk bruk av WRT610N? Når initiell konfigurasjon er ferdig er det ikke mer å gjøre med boksen. Den bare står og går. WRT610N har 4 * Gigabit LAN-porter, 1 WAN-port, reset-knapp, kontakt for strøm samt en USB-port. i USB-porten kan man koble til USB-pinner eller -disker og aksessere disse fra alle enheter i nettverket som betjenes av ruteren. Den støtter blant annet UPnP, har innebygget media server, har innebygget Storage Link så den fungerer som NAS.

For sikring av det trådløse nettet ditt har du flere sikkerhetsmoduser å velge mellom: WEP, WPA-personal, WPA-Enterprise, WPA2-personal, WPA2-enterprise og Radius. Du kan velge AES eller TKIP-kryptering. Men nok snakk om funksjoner – hva som tilbys eller ei finner du på produktsiden hos Linksys.

La oss heller se på hva slags hastighet jeg fikk med WRT610N kontra WRT350N. Jeg overførte to filer på hhv~800 MB og 2,3 GB. Begge filer ble overført to ganger via det trådløse nettet (fra PC koblet til en LAN-port til laptop via WLAN).

Ved assosiasjon til det trådløse nettet med bruk av 802.11n fikk jeg 130Mbit/s med WRT350N, og 270Mbit/s med WRT610N (som kan bruke 2,4GHz og 5,0GHz samtidig for dobbel båndbredde). Nå er dette rent teoretiske tall som ikke har mye med virkeligheten å gjøre. Praktisk hastighet er betraktelig lavere, men allikevel høyst akseptabelt til trådløst nett å være.

WRT350N
Filstørrelse sekunder byte/s bit/s
796667994 102 7810470,529 62483764,24
796667994 95 8385978,884 67087831,07
2293366784 285 8046900,996 64375207,97
2293366784 275 8339515,578 66716124,63
Snitt 8145716,497 65165731,98
WRT610N
Filstørrelse sekunder byte/s bit/s
796667994 76 10482473,61 83859788,84
796667994 77 10346337,58 82770700,68
2293366784 237 9676653,097 77413224,78
2293366784 223 10284155,98 82273247,86
Snitt 10197405,07 81579240,54

Som dere ser ga WRT610N 25% (25,19%) bedre reell hastighet enn WRT310N i min lille test. ved overføring av mindre filer vil man trolig se en lavere forbedring. Ved begge tester var bredbåndsruteren plassert på samme sted i et skap, og laptopen sto på samme sted i stua så scenariene skulle være likeverdige.

Så hva blir den foreløpige konklusjonen for WRT610N? Sammenlignet med WRT350N gir WRT610N bedre hastighet, og visuelt er de på hver sin klode. Bortsett fra dette er de så godt som identiske. Jeg har ingen problemer med å anbefale WRT610N, og ettersom WRT350N er på vei ut blir det enda enklere å anbefale WRT610N etter min foreløpige test. Jeg har ikke oppdaget noen problemer eller feil med denne modellen. Bra utseende, god ytelse og grei pris gjør enheten til et godt kjøp hvis du er på jakt etter en bredbåndsruter som støtter full 802.11n (dvs «draft-N») i begge frekvensbånd.

Skulle det dukke opp nye faktorer etterhvert som jeg får mer erfaring med boksen skal jeg gi beskjed.

Musikkanbefaling: Client

Copyright Client/Fabriche Lachant
Copyright Client/Fabriche Lachant

Via Facebook-profilen til en tidligere kollega snappet jeg i løpet av sommeren opp et tips om Client, et elektropop-prosjekt fra England. Ettersom eks-kollegaen min og jeg har ganske sammenfallende musikksmak var det ganske enkelt å hoppe rett i det ved å anskaffe et par CDer for å høre hva dette kunne være for noe.

Ved første gjennomlytting var jeg positivt overrasket, men ikke helt overbevist. Flere påfølgende gjennomlyttinger har overbevist meg – dette er bra saker! Kjølig, smooth synthpop med en feminin touch.

Musikkstilen er klassisk synthpop fra 80- og 90-tall, og jeg hører referanser til Depeche Mode, Human League, Massive Attack, Dubstar, Pet Shop Boys, Electronic og flere andre band fra denne perioden. Det er også plass til et snev Kraftwerk. Visuelt kjører de også klassisk «synthpop-stil» – de som kjenner sjangeren skjønner hva jeg mener. Kraftwerk er også representert i det visuelle.

Det er ikke noe poeng å ramse opp hele historikken til Client, den kan dere lese selv hos Wikipedia og på Client sin egen hjemmeside. Hos Client finner dere også flere av deres videoer som en smakebit på hva de har å bidra med. Klassikere som bør oppleves er «In It For The Money», «Xerox Machine», «Client», «Radio» og «Rock And Roll Machine».

Konklusjon: Anbefales på det varmeste!

Popcorn Hour A-110

Her kommer en kort oppsummering av min foreløpige test av Popcorn Hour A-110. Enn så lenge har jeg ikke fått utfordret boksen med tyngre oppgaver, og har stort sett kun lekt litt med MP3 og film i DVD-kvalitet i tillegg til nett-tjenestene som er tilgjengelige fra menyen.

Positivt

Det er mye positivt å si om Popcorn Hour A-110. Det aller første jeg merket meg, men som neppe er det viktigste, er innpakningen den kommer i. Boksen minner litt om hvordan Apple leverer endel av sitt utstyr, og utstråler kvalitet og eleganse. Listen over positive ting med A-110 inneholder blant annet disse punktene:

  • Enkel tilkobling – ble gjenkjent uten problemer av min gamle LCD-TV via HDMI, og stilte seg automagisk til 1080i/50Hz som er maks av hva min TV kan ta av innsignal. Å endre oppløsning gjøres med hurtigtast på fjernkontrollen eller inne i oppsettet av boksen.
  • Ingen harddisk og ingen vifter betyr ingen støy. Dette er veldig behagelig.
  • Liten, lett å gjemme bort. Tar lite plass og er nesten usynlig der den står i TV-benken hos oss.
  • God fjernkontroll, bra respons i knappene. Markant trykk og knepp, slik jeg liker det.
  • Flusst med kodeker – spiller de fleste vanlige formater. Det er selvfølgelig unntak, men de aller fleste populære og utbredte formater er støttet.
  • Det er god plass innvendig for montering av harddisk hvis man vil ha dette. Det er fysisk plass for både 2,5″ og 3,5″ SATA-disker.
  • Kabinettet åpnes lett med fire tommelskruer hvis man vil kikke inni og f.eks. montere en intern harddisk (som nevnt ovenfor).
  • A-110 oppdaget automatisk det innholdet jeg hadde delt ut via Windows Media Player for å teste. Musikk, bilder og film lit seg lett aksessere og innholdet kunne nytes.
  • Nettradioen fungerer fint – det samme gjør nett-TV, med unntak av YouTube (som strengt tatt ikke er nett-TV).
  • Innebygget BitTorrent-klient. Setter man en harddisk inn i en A-110 kan den stå på og man kan laste ned torrents uten å skru på en PC.
  • Pris. Sett i forhold til funksjonaliteten man får så er prisen høyst akseptabel. Jeg ga 264 US$ (ca. 1450,- NOK) for min, bestilt hos Popcorn Hour og levert på døra av DHL. Selv med 25% mva ender man på rett over 1800,-, som er billigere enn f.eks. Komplett, MPX og PC Utstyr som alle skal ha nær 2400,-. (Og ikke minst så har jeg alt fått min A-110 mens den ikke er tilgjengelig i norske nettbutikker før 18.-20. september).
  • Det slippes mer eller mindre regelmessig firmware som gir økt funsjonalitet og/eller bugfikser. Oppgradering skjer via nett, via menyvalg i oppsettet.
  • En velsignet dum boks. Hvis noe skjærer seg trykker man på reset-knappen og enheten starter opp på nytt med fabrikkinnstillinger. Fordi den er såpass dum er det lite lagret oppsett på boksen, så det gjør ikke noe å resette den. Hos meg justerte den seg automatisk til TV-oppløsningen og fant de tilgjengelige ressursene jeg hadde delt ut uten at jeg måtte gjøre noe som helst etter en reset.
  • Boksen har også USB-til-PC-tilkobling, så man kan plugge boksen rett i en PC for å aksessere intern (eller USB-tilkoblet) disk direkte fra PCen.

Negativt

OK, det er også negative sider ved en slik boks. Blant de jeg har merket meg finner du disse:

  • Treg navigering. Det tar noe tid når nettverksdisker skal aksesseres, men det er ikke plagsomt lang responstidtid.
  • Navigering i stor platesamling er tungvint. Aksesserer man en folder ser man f.eks. 12 og 12 artister på et skjermbilde, og er samlingen på hundrevis av artister så tar det tid å bla seg fram og tilbake.
  • Det tar også litt tid og er noe tungvint å bla i bildesamlinger hvis man har mange bilder i samme folder.
  • Enkelte web-tjenester får boksen til å henge (eks. YouTube-klienten som fremprovoserer ut-/innkobling av strømmen på min A-110).
  • Enda en fjernkontroll. Dette er ikke unikt for Popcorn Hour sine produkter, stort set alle nye bokser kommer med sin egen fjernkontroll og på sikt må det nok en multi-fjernkontroll inn i heimen for å rydde opp litt i kaoset.
  • Ikke mulig å tilpasse boksen selv ved behov/ønske. Vanskelig å legge til ny kodek hvis man ikke får spilt innholdet i en fil.
  • Ikke innebygget trådløst nett, kun kablet nett. Skal man se på HD-materiale via nett er det ikke sikkert 208.11a/g hadde holdt uansett…

Forventninger og oppfyllelse av disse

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av A-110, bortsett fra at den på sikt skal spare oss for ødelagte DVDer og CDer etterhvert som tulla blir mer ivrig med lyd og bilde. Det er også meningen at denne boksen skal samle flere funksjoner som har vært dårlig løst eller ikke løst i det hele tatt her hos oss tidligere. Jeg vil ha mulighet for å se nett-TV på TVen, og streame film fra NASet mitt. Og jeg vil ha et enkelt grensesnitt så hele familien kan spille musikken vi har lagret digitalt. Og jeg vil ha anledning til å vise bilder på TV-skjermen. Alt dette blir løst av A-110 uten problemer. Som nevnt kan navigering gå litt tregt, men det er ikke verre enn at det er til å leve med. De som har navigert på Windows-maskiner med mange filer og/eller subfoldere vet at det kan ta tid der også.

Ikke trenger man å bekymre seg for virus, ormer, manglende sikkerhetsoppdateringer og annet systemvedlikehold med en slik boks. Man kan legge inn ny firmware etterhvert som dette blir tilgjengelig, og det er det. Systemadministratoren (dvs jeg) kan sove godt om nettene. Hadde jeg valgt en HTPC basert på Windows ville det blitt mer vedlikehold underveis, og med en HTPC basert på Linux ville det blitt mer initiell fikling for å få alt til å fungere. Med Popcorn A-110 var det bare å plugge den inn og skru den på, og så fungerte alt «out of the box».

Konklusjon så langt

Jeg kan ikke si annet enn at jeg trygt kan anbefale boksen basert på en helg med oppkobling, resetting (det må jo også testes) og avspilling av musikk, film, nett-TV samt bildetitting. Jeg skal prøve å komme tilbake med en bedre og mer grundig test etterhvert, men her har dere ihvertfall en kjapp oppsummering med mitt førsteinntrykk.

Andre sier

  • CNet.uk: «9.1/10 – spectacular»
  • Slashgear: «Popcorn Hour’s undoubtedly brilliant “networked media tank” has been in to get re-armed, and come back as the A-110
  • Gizmag: «This is currently our favorite device for storing and playing back digital video and audio.»

– – – – – – – – – –

Edit (02.09.2008 kl. 0945): For bilder, se Jari Ketola sine bilder av A-100, A-110 og B-110.

Ylajali!

Det er ikke så ofte foreldre med småbarn kan gå ut og spise, men på fredag 29. februar hadde vi fått barnevakt (takk, Kjersti!) og skulle ut. Etter et veldig hyggelig og godt måltid på restaurant Ylajali (St. Olavs plass 2, Oslo) på våren i fjor bestilte vi bord på samme sted denne gangen.

Ylajali har en meny med et begrenset antall valg. De har en treretters middag hvor man kan velge mellom kjøtt og fisk. Deretter har de bare overraskelsesmenyer med 5, 7, 9 eller 11 retter. Som du skjønner så er overraskelsesmenyen en …nettopp… overraskelse, og de settes sammen av sesongens råvarer og hva som er tilgjengelig. Man får ikke vite på forhånd hva man får, men kelnerne er veldig nøye med å fortelle hva man får etterhvert som maten kommer.

I tillegg til menyene har de vinpakker hvor man til hver rett får ett glass med passende rød-/hvitvin. Dette anbefales for en komplett opplevelse. Man kan selvfølgelig velge viner selv, men med pakkene får man viner utvalgt av fagfolk for å passe med maten.

Som sagt spiste vi der på fredag, og vi bestilte en femretters overraskelsesmeny. Det vi fikk var følgende:

  • Appetittvekker: Tannfisk fra Chile med sprøstekt brød, samt svineterrin med linsesalat
  • Første rett: Kamtsjatkakrabbe med sitronaioli, tomatsaus og ruccola.
  • Andre rett: Piggvarsuppe – tomatbasert suppe (tomat, fløte, bacon og urter) med et sprøstekt stykke piggvar oppi. På toppen: Avrugakaviar.
  • Pauserett: Earl Gray sorbet med sitrongranité.
  • Tredje rett: Hjortemedaljong med sopp, gnocci, trøffelkrem og noe som var skummet (hjernen spiller meg et puss).
  • Fjerde rett: Geitemelkost fra Barcelona-området, Brie på rosin/grappa, Gorgonzola marinert i portvin.
  • Femte rett: Ferskost med nøtter, ingefæris med limegratiné. Både ost og ingefæris lå på en seng av pære kokt i lakris.
  • Siste hilsen: Hasselnøttpralin på solbær og sjokolade.
  • I tillegg bestilte vi kaffe (som ikke er inkludert i menyene).

Som dere ser fikk vi flere små fristelser før, under og etter selve menyen, og dette setter en ekstra spiss på opplevelsen. Alle rettene var veldig gode, men vi var begge enige om at piggvarsuppen var best. Den var helt utrolig, både i konsistens og smak.

Betjeningen på Ylajali er høflig, diskret og veldig serviceminded. De er aldri langt unna, sørger for at du alltid har vann og brød, og sjekker regelmessig at alt er OK og at kundene er fornøyd. Ikke påtrengende, ikke fraværende. Akkurat slik jeg vil ha det!

Maten smaker utmerket på Ylajali, det samme gjør vinen. Atmosfæren er dempet og rolig, og det påvirker visst kundene også. Selv når lokalet er fullt er støynivået såpass lavt at man fint kan holde en samtale ved eget bord uten å måtte ty til utestemme for å overdøve de på nabobordet.

Skal du ut med kjæreste, samboer, partner, ektefelle eller andre så bør du absolutt vurdere å spise på Ylajali. Prisnivået er moderat sammenlignet med det man får igjen, og man forlater stedet lettere til sinns og full i magen.

Anbefales på det varmeste!