Alle innlegg av Thomas

Popcorn Hour A-110 igjen

Siden forrige gang jeg skrev om min A-110 har jeg fått litt mer erfaring med boksen, og jeg tenkte jeg skulle dele disse erfaringene.

Stort sett har jeg brukt boksen til å streame vanlig film (avi/divx) av varierende kvalitet. For all film av OK kvalitet eller bedre har jeg ikke hatt noen problemer – boksen har spilt av alt jeg har testet. Når kvaliteten synker veldig (merkes på mye artifakter og støy i bildet) har A-110 av og til kuttet visningen og gått til menyen. Dermed må visning startes på nytt igjen, og man må spole fram til der hvor boksen kuttet ut. Med maksimal spoling på 8x kan det ta tid.

Ellers har jeg fått testet visning av film fra USB-minnepinne koblet direkte til den fremre USB-porten på A-110. USB-pinnen dukker automatisk opp som en media-kilde, og man får presentert innholdet fordelt på de fire kategoriene Popcorn Hour A-110 deler innholdet inn i (film, musikk, bilder og en til (som jeg ikke husker sånn i farta)). Jeg spilte av en film kodet som 720p x264 mkv og det gikk helt problemfritt og med veldig bra bilde. Min TV takler ikke 1080p så jeg får dessverre ikke testet den oppløsningen.

Jeg testet også den samme filmen fra den samme USB-pinnen plugget inn i min bredbåndsruter, så jeg kunne streame filmen via nettverket hjemme. Det gikk også problemfritt.

Jeg kjører et rent gigabit-nett hjemme, så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke har opplevd problemer med visning av film samtidig som jeg kopierer større datamengder i nettet. Det er mer enn nok båndbredde til simultan streaming av film og kopiering av filer. Selv om jeg har kopiert til/fra den maskinen (og den samme USB-disken) som filmen ligger på har jeg ikke hatt noen problemer.

Samboeren min har også brukt A-110’en endel, og hun opererer den uten problemer selv om hun i utgangspunktet ikke har veldig «tekniske fingre». Hun fikk en 30-sekunders innføring (her er power-knappen, husk å skru på PCen hvor innholdet ligger) og så har hun klart seg selv.

En liten ting til som jeg har glemt i de tidligere innleggene om Popcorn Hour A-110: Hvis du synes fronten på boksen er skuffende matt og kanskje litt ripete, så skyldes dette at fronten har et beskyttende plastlag foran frontplata. Plastlaget er ikke lett å se, da det dekker veldig godt. Det er heller ikke veldig lett å få det av, så du bør være forsiktig hvis du bruker skarpe redskaper til denne jobben.

Fremdeles er konklusjonen at denne boksen er vel verdt pengene, og jeg vil fremdeles anbefale Popcorn Hour A-110 til alle som er på jakt etter en nettverkstilkoblet mediastreamer.

Test av bredbåndsruter: Linksys WRT610N

Etter at jeg til min store overraskelse oppdaget at min Linksys WRT350N kun støttet 2,4GHz (802.11b/g/n) var det på sin plass å teste en bredbåndsruter som støtter 802.11n med både 2,4 og 5,0 GHz (også kalt «Dual N» av noen produsenter). Det er mer enn en smule flaut at jeg ikke oppdaget dette før min WRT350N ble bestilt, men det gikk visst litt fort i svingene da jeg bestemte meg for denne.

Anyway, en Linksys WRT610N ble bestilt på tirsdag i forrige uke, og før helgen ble den levert. I kveld fikk jeg endelig tid til å koble den opp og gi den en liten prøvetur, og jeg var litt spent på om den ville gi bedre hastighet enn WRT350N.

Rent visuelt er WRT610N en klar forbedring fra WRT350N. Man skulle tro designeren av 350N var sterkt influert av Star Trek og andre SciFi-serier fra 70-tallet, mens vedkommende som designet 610N har nok fulgt litt mer med på mer moderne SciFi-serier:

Selve installasjonen er som alle andre bredbåndsrutere – pakk ut, koble inn strøm, LAN og WAN på rett sted, og så er man i gang. Linksys har hatt en svakhet for å bruke et eget Windowsbasert konfigurasjonsverktøy (LELA – Linksys EasyLink Advisor) ved oppsett av nye enheter, men WRT610N kan kobles opp og aksesseres direkte via HTTP for konfigurasjon. Man er derfor helt plattformuavhengig for konfigurasjon av boksen. Bra!

Når man har åpnet nettleseren og logget på boksen ser man raskt at webgrensesnittet er akkurat som alle andre enheter i WRT-serien (og WAP-serien for den saks skyld). Selv er jeg vant til dette grensesenittet og synes det er helt OK, men jeg vet at enkelte andre misliker det og synes det er rotete og uoversiktig.

Ettersom webgrensesnittene er like på WRT350N og WRT610N er det lett å tro at de også oppfører seg helt likt når man konfigurerer disse, men det er feil. WRT350N (og noen andre enheter i WRT-serien) rebooter enheten hver gang man har endret noe og lagret endringene, mens WRT610N lagrer og aktiverer alle innstillinger uten reboot eller særlig ventetid. Igjen: Bra!

Så hva med praktisk bruk av WRT610N? Når initiell konfigurasjon er ferdig er det ikke mer å gjøre med boksen. Den bare står og går. WRT610N har 4 * Gigabit LAN-porter, 1 WAN-port, reset-knapp, kontakt for strøm samt en USB-port. i USB-porten kan man koble til USB-pinner eller -disker og aksessere disse fra alle enheter i nettverket som betjenes av ruteren. Den støtter blant annet UPnP, har innebygget media server, har innebygget Storage Link så den fungerer som NAS.

For sikring av det trådløse nettet ditt har du flere sikkerhetsmoduser å velge mellom: WEP, WPA-personal, WPA-Enterprise, WPA2-personal, WPA2-enterprise og Radius. Du kan velge AES eller TKIP-kryptering. Men nok snakk om funksjoner – hva som tilbys eller ei finner du på produktsiden hos Linksys.

La oss heller se på hva slags hastighet jeg fikk med WRT610N kontra WRT350N. Jeg overførte to filer på hhv~800 MB og 2,3 GB. Begge filer ble overført to ganger via det trådløse nettet (fra PC koblet til en LAN-port til laptop via WLAN).

Ved assosiasjon til det trådløse nettet med bruk av 802.11n fikk jeg 130Mbit/s med WRT350N, og 270Mbit/s med WRT610N (som kan bruke 2,4GHz og 5,0GHz samtidig for dobbel båndbredde). Nå er dette rent teoretiske tall som ikke har mye med virkeligheten å gjøre. Praktisk hastighet er betraktelig lavere, men allikevel høyst akseptabelt til trådløst nett å være.

WRT350N
Filstørrelse sekunder byte/s bit/s
796667994 102 7810470,529 62483764,24
796667994 95 8385978,884 67087831,07
2293366784 285 8046900,996 64375207,97
2293366784 275 8339515,578 66716124,63
Snitt 8145716,497 65165731,98
WRT610N
Filstørrelse sekunder byte/s bit/s
796667994 76 10482473,61 83859788,84
796667994 77 10346337,58 82770700,68
2293366784 237 9676653,097 77413224,78
2293366784 223 10284155,98 82273247,86
Snitt 10197405,07 81579240,54

Som dere ser ga WRT610N 25% (25,19%) bedre reell hastighet enn WRT310N i min lille test. ved overføring av mindre filer vil man trolig se en lavere forbedring. Ved begge tester var bredbåndsruteren plassert på samme sted i et skap, og laptopen sto på samme sted i stua så scenariene skulle være likeverdige.

Så hva blir den foreløpige konklusjonen for WRT610N? Sammenlignet med WRT350N gir WRT610N bedre hastighet, og visuelt er de på hver sin klode. Bortsett fra dette er de så godt som identiske. Jeg har ingen problemer med å anbefale WRT610N, og ettersom WRT350N er på vei ut blir det enda enklere å anbefale WRT610N etter min foreløpige test. Jeg har ikke oppdaget noen problemer eller feil med denne modellen. Bra utseende, god ytelse og grei pris gjør enheten til et godt kjøp hvis du er på jakt etter en bredbåndsruter som støtter full 802.11n (dvs «draft-N») i begge frekvensbånd.

Skulle det dukke opp nye faktorer etterhvert som jeg får mer erfaring med boksen skal jeg gi beskjed.

E-mail disclaimer – tenk før du skriver!

I dag oppdaget jeg følgende disclaimer nederst i en høyst offisell mail (firmanavn maskert):

If you don’t receive these e-mail messages, then either your e-mail address is incorrect within the XXX YYY Database (contact your instructor to change your e-mail address) or your e-mail software, e-mail management system, or firewall is ‘blocking’ receipt of XXX YYY e-mail messages.

Og da lurer jeg litt… Hvordan kan man lese en disclaimer nederst i en mail man ikke fikk?

Musikkanbefaling: Client

Copyright Client/Fabriche Lachant
Copyright Client/Fabriche Lachant

Via Facebook-profilen til en tidligere kollega snappet jeg i løpet av sommeren opp et tips om Client, et elektropop-prosjekt fra England. Ettersom eks-kollegaen min og jeg har ganske sammenfallende musikksmak var det ganske enkelt å hoppe rett i det ved å anskaffe et par CDer for å høre hva dette kunne være for noe.

Ved første gjennomlytting var jeg positivt overrasket, men ikke helt overbevist. Flere påfølgende gjennomlyttinger har overbevist meg – dette er bra saker! Kjølig, smooth synthpop med en feminin touch.

Musikkstilen er klassisk synthpop fra 80- og 90-tall, og jeg hører referanser til Depeche Mode, Human League, Massive Attack, Dubstar, Pet Shop Boys, Electronic og flere andre band fra denne perioden. Det er også plass til et snev Kraftwerk. Visuelt kjører de også klassisk «synthpop-stil» – de som kjenner sjangeren skjønner hva jeg mener. Kraftwerk er også representert i det visuelle.

Det er ikke noe poeng å ramse opp hele historikken til Client, den kan dere lese selv hos Wikipedia og på Client sin egen hjemmeside. Hos Client finner dere også flere av deres videoer som en smakebit på hva de har å bidra med. Klassikere som bør oppleves er «In It For The Money», «Xerox Machine», «Client», «Radio» og «Rock And Roll Machine».

Konklusjon: Anbefales på det varmeste!

Naiviteten lenge leve

Jeg leser i Dagbladet i dag om biskop Ernst Baaslands sønn, Bjarte Båsland, som har opparbeidet seg en betydelig gjeld de siste årene. Nå trues biskopen med konkurs, mens sønnen sier det hele tiden har vært meningen at sønnen skulle betale gjelden:

Situasjonen er som følger: Biskopen har kausjonert for lån tatt opp av sønnen. Når sønnen ikke har gjort opp for seg trår kausjonistansvaret inn.

Så langt er dette helt normal praksis, men i denne saken er det noen (les: Bjarte Baasland) som ikke har forstått hva det vil si å kausjonere og påta seg kausjonistansvar. I Dagblad-artikkelen blir sønnen konfrontert med farens problemer på grunn av kausjonistansvaret:

– Men han har jo kausjonert for tre lån?
– Ja, der det er snakk om sikkerhet i eiendommer har han nok signert, men alle ble fortalt at alle pengene skulle gå til meg. Skifteretten har helt misforstått hvem som skal stilles til ansvar. Det er meg, sier sønnen.
Han sier han er villig til å ta konsekvensene for at pengene ikke er tilbakebetalt, både strafferettslig og overfor långiverne.

Har lånetager misligholdt lånene sine er det kausjonisten som overtar ansvaret, det er likegyldig hvem som egentlig fikk pengene. Det er nettopp det som er kausjonistansvaret – å overta ansvar når låntager ikke klarer å betale. Jeg tror ikke skifteretten har misforstått noe som helst…

Hvis bispesønnen virkelig er villig til å ta ansvar så burde han kanskje kommet seg hjem fra Tyskland og deretter Praha litt tidligere? Eller ikke stukket fra ansvaret sitt i første omgang? Nå får mor og far betale for sønnens uansvarlighet, og det aner meg at denne familien kommer til å ha ganske anstrengte familieselskaper i årene som kommer.

– – – – – – – – – –

[EDIT 20080911 kl 1045] Og så var det klart – biskopen er slått konkurs. Jeg håper andre kan lære av Baaslands historie.

[EDIT 20080911 kl. 1810] Og så var en ting til klart – Bjarte Baasland er siktet for grovt bedrageri.

Klimaklubben – by request

Martin har, via sitt blogginnlegg «Klimaklubben» utfordret meg til å ta klimatesten over hos Klimaklubben og publisere mitt resultat samt sende utfordringen videre til fem andre.

For å gjøre en lang historie kort, her er mine CO2-utslipp:

Og her er mine grønne poeng:

Forløpig konklusjon

Det som drar opp CO2-utslippene mine er nok det faktum at jeg kjører bil til jobb hver dag. Det blir ikke mer enn en snau mil hver vei, men jeg antar dette er den ene faktoren som teller mest. I forhold til snittet på klimaklubben så ligger jeg under på både CO2-utslipp (positivt) og grønne poeng (negativt), men jeg hadde på forhånd begynt å legge planer om å foreta justeringer som vil påvirke både CO2 og grønne poeng. Hva som skjer med planene gjenstår å se – det er mange faktorer involvert.

Noen tanker om testen

Det er flere av de som har kommentert innlegget til Martin som enten lurer eller er skeptisk til selve testen. Det går på hvordan resultatene beregnes, ettersom flere deler bolig og kjøretøy. Jeg må si meg delvis enig. Min samboer kjører ikke bil – hun tar kun kollektivt. Jeg derimot kjører bil. Testen tar høyde for det, men hva med boligen vi deler – hvordan beregnes det?

Jeg tror ikke man skal henge seg alt for mye opp i tallene eller hva som i detalj skjuler seg bak disse, men heller fokusere på å forbedre seg. Om man får 5000 eller 7000 er ikke det viktige, men endrer man tankesett og får redusert tallene så er det veldig bra.

Og som andre har sagt – dette er bare et musepiss i havet. De største endringene kan den norske stat ordne med noen pennestrøk, et par gassrenseanlegg og strengere krav til industrien i Norge..

Utfordringen

Jeg sender denne videre til fire personer, ikke fem. Jeg kjenner visst ikke så alt for mange som blogger aktivt (og som ikke har fått utfordingen fra Martin allerede). And the nominees are:

Vel bekomme!

Eiendomsmeglere og deres språk- og bildebruk

Vi er på boligjakt for tiden, og studerer annonser på Finn regelmessig. I den forbindelse snubler jeg stadig over eiendomsmeglere med heller kreativ ord- og bildebruk når de beskriver objektene som er til salgs. Her er noen eksempler (linkene vil gå ut på tid før eller siden, så de vil neppe fungere veldig lenge):

  • Grefsen/Diesen – Flott hel horisontal tomannsbolig
    Flott? Dette er et renoveringsobjekt, og langt fra flott. Rent teknisk er det vel også en firemannsbolig, med to boenheter i bredden og to i høyden. [EDIT 20080905: Ordet «Flott»» er nå fjernet, og hele annonsen er omarbeidet.]
  • Sætre – Hurum Ny midt-leilighet med god planløsning
    «Ny», som i «Bygget i 2003, har stått tom fordi det fremdeles ikke finnes brukstillatelse på leilighetskomplekset». De har visst glemt å nevne dette, men det er jo en uvesentlig detalj…?
  • Tofte – Sjarmerende enebolig sentralt på Tofte
    «Sjarmerende», som i «ikke pusset opp siden 70-tallet, med tepper på alle rom og klar for renovering».
  • SLETTELØKKA – Lys 3 (4)- roms med solrik balkong. Oppussingsobjekt
    OK, denne er et oppussingsobjekt, og ikke det verste utgangspunktet jeg har sett. Men det er ingen grunn til å antyde at det kanskje muligens på en solskinnsdag er en fireroms leilighet. Innglasset balkong er IKKE et rom.
  • Nye Årvollskogen
    «… den ene balkongen ligger med utsikt Grefsenkleiva (se bilde).» Hadde fotografen panorert kameraet 90 grader mot høyre hadde man sett rett på skytebanen som ligger ca. 200 meter unna. Det var flaks at han unngikk dette, gitt. Skytebanen ble visst glemt i teksten på Finn også.
  • Utvidet rekkeleilighet på 3 plan m/2 terrasser!, Veitvet
    En anelse kreativ bildebehandling. Samme skyformasjon finnes på begge sider av leiligheten (på bilder tatt i hver sin retning på hver sin balkong). På noen bilder ser man regntung tåke gjennom vinduene, mens man fra balkongene ser identiske skyer i motsatte himmelretninger.

Skulle jeg tatt med alle de som bruker litt …eh… optimistisk stedsangivelse ville lista blitt alt for lang, men ett av de siste skrekkeksemplene jeg så plasserte en leiliget på Grünerløkka i Bjerke bydel. Ellers er det mange meglere som justerer bydelsgrenser og strekker områder mange kilometer for å få et objekt til å virke mer fristende.

Er det rart man blir skeptisk når annonsetekster ikke stemmer med virkeligheten og bilder blir manipulert? Det er lureri på grensen til svindel når man bevisst pynter på sannheten i tekst og bilde, og jeg håper folk ikke lenger lar seg lure av fine ord og pene bilder. Nå ser det ut til at kjøperne har blitt litt mer edruelige det siste halve året, men meglerne turer fram mer og mer panisk for å få solgt prosjektene sine.

Det finnes flere lister som med humor forsøker å beskrive hva eiendomsmeglere egentlig mener med endel begreper, men jeg fant selvfølgelig ingen av disse her og nå. Har du en link til en av disse så si ifra.

Her er forøvrig en liste fra DinSide med en seriøs oversikt over hva endel sentrale begreper betyr, hvis man skulle være i tvil. Definitivt noe man burde lese når man er på boligjakt.

Popcorn Hour A-110

Her kommer en kort oppsummering av min foreløpige test av Popcorn Hour A-110. Enn så lenge har jeg ikke fått utfordret boksen med tyngre oppgaver, og har stort sett kun lekt litt med MP3 og film i DVD-kvalitet i tillegg til nett-tjenestene som er tilgjengelige fra menyen.

Positivt

Det er mye positivt å si om Popcorn Hour A-110. Det aller første jeg merket meg, men som neppe er det viktigste, er innpakningen den kommer i. Boksen minner litt om hvordan Apple leverer endel av sitt utstyr, og utstråler kvalitet og eleganse. Listen over positive ting med A-110 inneholder blant annet disse punktene:

  • Enkel tilkobling – ble gjenkjent uten problemer av min gamle LCD-TV via HDMI, og stilte seg automagisk til 1080i/50Hz som er maks av hva min TV kan ta av innsignal. Å endre oppløsning gjøres med hurtigtast på fjernkontrollen eller inne i oppsettet av boksen.
  • Ingen harddisk og ingen vifter betyr ingen støy. Dette er veldig behagelig.
  • Liten, lett å gjemme bort. Tar lite plass og er nesten usynlig der den står i TV-benken hos oss.
  • God fjernkontroll, bra respons i knappene. Markant trykk og knepp, slik jeg liker det.
  • Flusst med kodeker – spiller de fleste vanlige formater. Det er selvfølgelig unntak, men de aller fleste populære og utbredte formater er støttet.
  • Det er god plass innvendig for montering av harddisk hvis man vil ha dette. Det er fysisk plass for både 2,5″ og 3,5″ SATA-disker.
  • Kabinettet åpnes lett med fire tommelskruer hvis man vil kikke inni og f.eks. montere en intern harddisk (som nevnt ovenfor).
  • A-110 oppdaget automatisk det innholdet jeg hadde delt ut via Windows Media Player for å teste. Musikk, bilder og film lit seg lett aksessere og innholdet kunne nytes.
  • Nettradioen fungerer fint – det samme gjør nett-TV, med unntak av YouTube (som strengt tatt ikke er nett-TV).
  • Innebygget BitTorrent-klient. Setter man en harddisk inn i en A-110 kan den stå på og man kan laste ned torrents uten å skru på en PC.
  • Pris. Sett i forhold til funksjonaliteten man får så er prisen høyst akseptabel. Jeg ga 264 US$ (ca. 1450,- NOK) for min, bestilt hos Popcorn Hour og levert på døra av DHL. Selv med 25% mva ender man på rett over 1800,-, som er billigere enn f.eks. Komplett, MPX og PC Utstyr som alle skal ha nær 2400,-. (Og ikke minst så har jeg alt fått min A-110 mens den ikke er tilgjengelig i norske nettbutikker før 18.-20. september).
  • Det slippes mer eller mindre regelmessig firmware som gir økt funsjonalitet og/eller bugfikser. Oppgradering skjer via nett, via menyvalg i oppsettet.
  • En velsignet dum boks. Hvis noe skjærer seg trykker man på reset-knappen og enheten starter opp på nytt med fabrikkinnstillinger. Fordi den er såpass dum er det lite lagret oppsett på boksen, så det gjør ikke noe å resette den. Hos meg justerte den seg automatisk til TV-oppløsningen og fant de tilgjengelige ressursene jeg hadde delt ut uten at jeg måtte gjøre noe som helst etter en reset.
  • Boksen har også USB-til-PC-tilkobling, så man kan plugge boksen rett i en PC for å aksessere intern (eller USB-tilkoblet) disk direkte fra PCen.

Negativt

OK, det er også negative sider ved en slik boks. Blant de jeg har merket meg finner du disse:

  • Treg navigering. Det tar noe tid når nettverksdisker skal aksesseres, men det er ikke plagsomt lang responstidtid.
  • Navigering i stor platesamling er tungvint. Aksesserer man en folder ser man f.eks. 12 og 12 artister på et skjermbilde, og er samlingen på hundrevis av artister så tar det tid å bla seg fram og tilbake.
  • Det tar også litt tid og er noe tungvint å bla i bildesamlinger hvis man har mange bilder i samme folder.
  • Enkelte web-tjenester får boksen til å henge (eks. YouTube-klienten som fremprovoserer ut-/innkobling av strømmen på min A-110).
  • Enda en fjernkontroll. Dette er ikke unikt for Popcorn Hour sine produkter, stort set alle nye bokser kommer med sin egen fjernkontroll og på sikt må det nok en multi-fjernkontroll inn i heimen for å rydde opp litt i kaoset.
  • Ikke mulig å tilpasse boksen selv ved behov/ønske. Vanskelig å legge til ny kodek hvis man ikke får spilt innholdet i en fil.
  • Ikke innebygget trådløst nett, kun kablet nett. Skal man se på HD-materiale via nett er det ikke sikkert 208.11a/g hadde holdt uansett…

Forventninger og oppfyllelse av disse

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av A-110, bortsett fra at den på sikt skal spare oss for ødelagte DVDer og CDer etterhvert som tulla blir mer ivrig med lyd og bilde. Det er også meningen at denne boksen skal samle flere funksjoner som har vært dårlig løst eller ikke løst i det hele tatt her hos oss tidligere. Jeg vil ha mulighet for å se nett-TV på TVen, og streame film fra NASet mitt. Og jeg vil ha et enkelt grensesnitt så hele familien kan spille musikken vi har lagret digitalt. Og jeg vil ha anledning til å vise bilder på TV-skjermen. Alt dette blir løst av A-110 uten problemer. Som nevnt kan navigering gå litt tregt, men det er ikke verre enn at det er til å leve med. De som har navigert på Windows-maskiner med mange filer og/eller subfoldere vet at det kan ta tid der også.

Ikke trenger man å bekymre seg for virus, ormer, manglende sikkerhetsoppdateringer og annet systemvedlikehold med en slik boks. Man kan legge inn ny firmware etterhvert som dette blir tilgjengelig, og det er det. Systemadministratoren (dvs jeg) kan sove godt om nettene. Hadde jeg valgt en HTPC basert på Windows ville det blitt mer vedlikehold underveis, og med en HTPC basert på Linux ville det blitt mer initiell fikling for å få alt til å fungere. Med Popcorn A-110 var det bare å plugge den inn og skru den på, og så fungerte alt «out of the box».

Konklusjon så langt

Jeg kan ikke si annet enn at jeg trygt kan anbefale boksen basert på en helg med oppkobling, resetting (det må jo også testes) og avspilling av musikk, film, nett-TV samt bildetitting. Jeg skal prøve å komme tilbake med en bedre og mer grundig test etterhvert, men her har dere ihvertfall en kjapp oppsummering med mitt førsteinntrykk.

Andre sier

  • CNet.uk: «9.1/10 – spectacular»
  • Slashgear: «Popcorn Hour’s undoubtedly brilliant “networked media tank” has been in to get re-armed, and come back as the A-110
  • Gizmag: «This is currently our favorite device for storing and playing back digital video and audio.»

– – – – – – – – – –

Edit (02.09.2008 kl. 0945): For bilder, se Jari Ketola sine bilder av A-100, A-110 og B-110.