Med fare for å bli mobbet som en skikkelig pappablogger, så tar jeg sjansen på enda ett innlegg om familieforøkelsen vår…

Det er kvelden på dag tre, og Alma og jeg hentet Mari og Klara på sykehuset i formiddag. Alma var veldig stolt storesøster, og hjalp til med å bære bilsetet uten innhold til sykehuset og med Klara ombord tilbake til bilen. Rak i ryggen og med et smil som gikk nesten helt rundt.

Men for å foregripe begivenhetene en smule. Både onsdag og torsdag var Alma og jeg på besøk, og Alma var spent, småredd, veldig glad og ganske nysgjerrig på hvem denne lillesøsteren var. Her er første møtet, på sykehuset – litt forsiktig til å begynne med, men så gikk det stadig bedre.

Første kontakt:

Ikke noe problem med lillesøster på fanget:

Dette var ikke noe problem, pappa!

Men så tilbake til nåtid, og Klara som har kommet hjem. Vi var hjemme rundt kl. 1130, og lille Klara fikk prøve vuggen fra mormor med en gang. Den falt i smak, så der har hun kost seg i flere perioder i løpet av dagen.

Alma har hengt rundt Klara i hele dag, og vil holde, klappe, kose, klype, leke med og ha på fanget. Det er ikke måte på alt det hun vil vite eller prøve på eller gjøre sammen med lillesøster…

Litt forsiktig klapping, for å bli dus:

Klara hviler litt mens Alma er opptatt med andre ting:

Og så er det på’n igjen! Mari forklarer Alma litt om amming…

Enda ett helt naturlig, ikke-oppstilt Alma-har-Klara-på-fanget-bilde:

Etter at Alma hadde lagt seg var det godt å slappe av litt på pappas fang etter en runde kveldsmat hos mamma…

Konklusjonen etter dag nummer tre, må være at alt står bra til. Både mor og barn har det bra. Alma er etter en hel dag med Klara i huset litt mer usikker på disse lillesesøster-greiene. Ikke vil lillesøster være med og leke, og ikke får Alma bære lillesøster eller gjøre som hun vil med lillesøster. Jeg tror forventningene var litt høyere enn det virkeligheten kunne innfri, gitt. Forhåpentligvis går det bedre etterhvert. 🙂