Ingen grunn til bekymring! Jeg tester Twitter Tools fra Alex King, for å se om jeg får til auto-kvitring når jeg poster ny WordPress-sak. En ting er om saken blir twitret, en annen ting er hvordan den blir seende ut.
Hvis du er der jeg var for et par dager siden (dvs totalt ignorant til Twitter) kan du overse dette uten bekymring.
(Og når jeg først snakker om tillegg til WordPress – sannelig har jeg ikke fått en ny funksjon i WordPress via FoxyTunes, et tillegg til FireFox. Se nedenfor…
Pandora Peaks er et norsk band som består av fire herremenn og en dame. De har holdt det gående i noen år, men det var først i går jeg ble klar over deres eksistens. (vel, jeg har nok hørt om dem før uten å lytte så veldig – bassisten er tilfeldigvis en kollega av meg).
Sidespor: Pandora Peaks er tilfeldigvis også en amerikansk dame kjent for enorme, falske pupper, men ettersom jeg mener naturlig er bedre enn litervis med silikon/saltvann har jeg fint lite erfaring med denne damen. Hun er sikkert veldig hyggelig, dog. De som liker slikt kan ta en titt her (ikke for sarte sjeler!).
Hva?
Tilbake til bandet Pandora Peaks. Noen stikkord er: Godfot. Catchy melodilinjer. Småfunky. Flerstemt harmoni. Kvalitetsmusikk i grenselandet mellom pop, rock og indie, ispedd en anelse punk og et hint av synth. Hør på de tre låtene som ligger på deres Myspace-side så får du med deg litt av spennvidden. De er også et livat liveband, i følge dem selv.
Verdt å lese:
For de som vil vite mer har jeg lagt ved en liten leseliste:
Jeg har ihvertfall begynt prosessen med å bestille en CD, og anbefaler at du setter igang også. Plutselig er det utsolgt, og så står du der med skjegget i postkassa.
Som jeg såvidt hintet om i forrige melding så er jeg i ferd med å ta MC-lappen, og nå har jeg kommet såpass langt at det er klart at jeg kommer til å fullføre og står i fare for å kjøpe meg motorsykkel.
Når man tar MC-lappen kan man låne utstyr fra kjøreskolen, og det har jeg gjort når det kommer til jakke og bukse. Hjelm kjøpte jeg med en gang, da jeg ikke har sansen for å tre hodet inn i kalde, rå, svetteluktende utlånshjelmer som er brukt av alt for mange andre håpefulle.
Nå som jeg har kommet så langt at jeg ser slutten og trolig ender opp med en godt brukt sykkel i løpet av sommeren er det på tide å kjøpe seg jakke og bukse, og ledige øyeblikk går med til å stikke innom utstyrsforretninger for å se på og prøve.
Sist lørdag hadde jeg mini på 2 år og 10 mnd med i bilen da jeg stakk innom MC-butikken «Vi Sees» (jeg skal ikke kommentere det navnet noe nærmere, bortsett fra at det er litt …eh… merkelig), og mens jeg så på jakker gikk hun fra sykkel til sykkel og sa «Der kan jeg sitte på, pappa» eller «Der kan jeg ikke sitte på» alt avhengig av om det var langt eller kort sete. Jeg fulgte opp med «Ja, det går fint», «Mhmm» og andre korte svar mens jeg fortsatte å se på jakker, men så ble det helt stille.
Alle som har småbarn vet at «helt stille» = trøbbel, så jeg begynte å kikke meg rundt for å se hva hun holdt på med. Og da så jeg det – Alma hadde funnet seg eget kjøretøy:
Hun var veldig tilfreds der hun satt, og da jeg kom bort erklærte hun stolt at «Denne kan jeg kjøre, pappa! Kan du kjøpe den til meg?». Det tok litt tid å forklare henne at det ikke bare var å kjøpe en sånn, og at hun ikke kunne kjøre den alene selv om hun bare var litt for liten til å sitte komfortabelt på den.
Heldigvis tok hun poengene mine og ble med meg ut av butikken uten alt for mye krangling og bråk, men jeg har en mistanke om at det hun kommer til å mase for å sitte på med (en nervøs) pappa hvis/når jeg får meg sykkel. En eksosrype er født!
