Jeg leser i Dagbladet i dag om biskop Ernst Baaslands sønn, Bjarte Båsland, som har opparbeidet seg en betydelig gjeld de siste årene. Nå trues biskopen med konkurs, mens sønnen sier det hele tiden har vært meningen at sønnen skulle betale gjelden:
Situasjonen er som følger: Biskopen har kausjonert for lån tatt opp av sønnen. Når sønnen ikke har gjort opp for seg trår kausjonistansvaret inn.
Så langt er dette helt normal praksis, men i denne saken er det noen (les: Bjarte Baasland) som ikke har forstått hva det vil si å kausjonere og påta seg kausjonistansvar. I Dagblad-artikkelen blir sønnen konfrontert med farens problemer på grunn av kausjonistansvaret:
– Men han har jo kausjonert for tre lån?
– Ja, der det er snakk om sikkerhet i eiendommer har han nok signert, men alle ble fortalt at alle pengene skulle gå til meg. Skifteretten har helt misforstått hvem som skal stilles til ansvar. Det er meg, sier sønnen.
Han sier han er villig til å ta konsekvensene for at pengene ikke er tilbakebetalt, både strafferettslig og overfor långiverne.
Har lånetager misligholdt lånene sine er det kausjonisten som overtar ansvaret, det er likegyldig hvem som egentlig fikk pengene. Det er nettopp det som er kausjonistansvaret – å overta ansvar når låntager ikke klarer å betale. Jeg tror ikke skifteretten har misforstått noe som helst…
Hvis bispesønnen virkelig er villig til å ta ansvar så burde han kanskje kommet seg hjem fra Tyskland og deretter Praha litt tidligere? Eller ikke stukket fra ansvaret sitt i første omgang? Nå får mor og far betale for sønnens uansvarlighet, og det aner meg at denne familien kommer til å ha ganske anstrengte familieselskaper i årene som kommer.
– – – – – – – – – –
[EDIT 20080911 kl 1045] Og så var det klart – biskopen er slått konkurs. Jeg håper andre kan lære av Baaslands historie.
[EDIT 20080911 kl. 1810] Og så var en ting til klart – Bjarte Baasland er siktet for grovt bedrageri.
Jeg må bare si meg enig i dette. Saken er tragisk for alle, men Skifteretten har nok ikke misforstått. Bibelen inneholder forresten mange oppfordringer til IKKE å kausjonere, spesielt i Ordspråkene. Kanskje biskopen burde ha studert den litt bedre. Men hvordan er det mulig at 3 mill kan vokse til 60 mill på tre år? Noe sier meg at er det slik, da er det aller meste utgjort av gebyrer som det ikke er noe grunnlag for. Jeg mener også at de som lånte ut disse pengene burde ha tenkt seg litt mer om.
J Vatnaland, for at en gjeld skal klare å vokse fra 3 til 60 millioner på kun tre år, så er det gjerne en av to ting som har skjedd:
1. Stadig nye lån er tatt opp for å dekke videre forbruk samt gamle lån.
2. Lånene er tatt opp hos haier med ekstrem-rente.
Familien tatt i betraktning (bispefamilie, tross alt), så håper jeg det er nummer 1 som er korrekt i dette tilfellet. Uansett burde biskopen og kona tatt signalene lenge før gjelden nådde 60 millioner. Man tror gjerne det beste om egen familie, men… hallo…?
Jeg skjønner ikke at han tør kalle seg «sønn» lenger… Makan til oppførsel. Greit at han har et gambling-problem, men å stikke av til Praha når problemene tårner seg opp, og å la foreldrene ta støyten… Ganske på trynet.
Gode poenger! Tipser også om mitt eget innlegg om samme sak…her
Selv om jeg ser at det her er det en familietragedie, undres jeg over biskopens manglende vurderingsevne. Sønnen fremstår enten som en skurk eller like gjerne en person som trenger behandling og hjelp. Burde ikke familien sett at det bar helt galt avgårde med denne sønnen? Det er så lett å være etterpåklok. Bispen er bare et menneske og har tydeligvis håpet og trodd at han kunne hjelpe sønnen, det forstår jeg. Bispen er sikkert et godt menneske som ænsker det beste både for sønnen og menigheten.
Men likevel undres jeg. En bisp med så dårlig dømmekraft vil vi ha det?
Det er helt utrolig at hverken mannen eller konen forsto at de ikke var i stand til å betjene de store lånene som de kausjonerte for. Kausjonerer du, så må du være i stand til å overta lånet, ellers vil banken kreve at du selger eiendommen som de har pant i. Pinlig at han skylder på at det var foretatt en bankfaglig vurdering. Bankene er
selvsagt mest opptatt av at det er tilstrekkelig med eiendom å ta pant i.
Min sympati til bispen, konen og sønnen. Men likevel vil jeg tro at både bispen og vi i menigheten er best tjent med at han trekker seg som biskob. Jeg håper at noen rimelig raskt vil tilby han en jobb slik at han har en reel mulighet til selv å trekke seg med en viss verdighet.
Denne sønnen skulle hatt i ræva med øks, som det heter på min kant av landet..
Han har fåkka opp livet til foreldrene sine! Biskopen og hans kone har min
fulle sympati.
Helt enig med blogeren her. Skifteretten har selvfølgelig ikke misforstått noe.
Igrunn er det helt ufattelig at sønnen:
a) er 34 år og ikke vet hva det vil si å kausjonere.
b) har lånt 60 mill med kausjonister og fortsatt ikke fått med seg hva det vil si å kausjonere.
c) ikke skjønner at et kausjonssystem slik han skisserer det er helt meningsløst
Til Nrk-Rogaland sier Biskop Ernst Baasland følgende:
«-Dette er ikke en kriminalsak i tradisjonell forstand. Alle vil forstå at dette er en personlig tragedie.»
Hallo! Å bli spille seg selv og sine kausjonister til konkurs, ja, det er en personlig tragedie. Men å lure til seg ufattelige summer, det er en forbytelse. Derfor også bedrageritiltalen som nå er lagt frem. Det er jo åpenbart at sikkerheten i biskopens eiendeler ikke har en verdi på 60 millioner, derav konkursen, og ingen låner bort slike beløp uten videre. Sønnen må mao ha vært rett så god til å bedra sine kreditorer. Mulig biskopen i kraft av sin stilling også har bidratt til å lette grepet rundt seddelbunken.