Månedlige arkiver: august 2008

Popcornet er klart!

Popcorn Hour A-110

Nå har DHL endelig levert min etterlengtede Popcorn Hour A-110 på døra (til naboen vel og merke, men den kom helt fram til meg etter en bitteliten pause). Uansett er det ikke ille med rett under 4 døgn fra Chenzhen i Kina, via Hong Kong og Tyskland hit  til Norge og Oslo – det er jo ikke lenger tid enn samme vare normalt ville tatt med Posten fra f.eks. MPX utenfor Sandefjord til meg i Oslo.

Foreløpig har jeg bare fått sett på pakken utvendig pga smårolling som skulle i seng, men i løpet av kvelden får jeg kanskje koblet den opp og testet den litt. Det klør i fingrene! 🙂

Mer kommer etterhvert som jeg får litt erfaring med godsakene…

– – – – – – – – – –

Update (30.08.2008 – 12:30): Jeg ser at Martin også har fått sin A-110, så da dukker det nok opp noen erfaringer derfra også i løpet av ikke alt for lang tid.

Godt jobbet, Politiet!

I Dagbladet i dag står det en sak om ei jente som ble voldtatt på et diskotek i Tønsberg, og som senere fikk saken sin henlagt av politiet med denne begrunnelsen:

«De underrettes om at forholdet er henlagt da det ikke er framkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen»

OK, det kan jo skje i de tilfeller hvor gjerningsmannen faktisk er ukjent, men i denne saken stiller det seg litt annerledes. Politiet har fått navn, et bilde (tatt av et vitne) og DNA fra voldtektsmannen (sikret av voldtektsmottaket), og fremdeles klarer de ikke å identifisere vedkommende.

Kritiske tunger vil kanskje si at bildet kan være av en annen og helt uskyldig mann, og navnet kan være feil. Den voldtatte kan ha hørt feil, han kan ha oppgitt feil navn osv. Men så kommer vi til DNA-beviset, da. Når voldtektsmottaket har sikret DNA burde dette være såpass sikkert at det ikke skulle være vanskelig å gå videre med saken og ihvertfall sjekke med den påståtte voldtektsmannen.

Hva har egentlig politiet gjort i denne saken? Mottatt anmeldelsen, latt saken ligge en stund og så henlagt den? I følge politiadvokat Cathrine Reidulff har de gjort alt de kan:

– Vi behandler dette som en ordinær voldtektssak. Dette har ingenting med at vi ikke tror på jenta. Hennes versjon er bekreftet. Men vi kan ikke se nå at vi kunne gjort noe annerledes, eller gjort noe mer, sier hun til Dagbladet.

Hva med å slå opp vedkommende sitt navn i offentlige registre eller i verste fall telefonkatalogen for å få tak i vedkommende for en snakk? Snakke med vitner? Gå ut med en etterlysning? Nei, det er jo mye enklere å henlegge saken, det blir ikke så mye arbeid av det på den måten…

Hurra for politiet! Det er ikke rart kvinner lar være å anmelde voldtekter, når de opplever slik saksbehandling.

– – – – – – – – – –

Tillegg 07.08.2008

Tidligere politioverbetjent ved Oslo politidistrikt, Finn Abrahamsen, har nå gått ut i avisen og sagt at håndteringen av denne saken er helt forkastelig, og at det minner om stor uerfarenhet.

-Siste mulighet er å gå ut med bilde, men det er ikke blitt gjort. Politiet burde hatt kontakt med denne mannen for lenge siden. Dette minner om stor uerfarenhet. De kunne kommunisert med andre politidistrikt i landet, og utvekslet ideer med dem, sier han.

Kanskje det blir gjort noe i denne saken allikevel. Dagbladet har jo publisert et sladdet bilde av vedkommende, så det burde ikke vøre umulig for venner eller familie å kjenne igjen vedkommende.

Ikke alle forskjeller bør utjevnes

Dagbladet skriver i dag at SVs Lena Jensen vil ha dyrere strøm i byene for å utligne prisforskjellen mellom by og bygd.

Da er det jeg begynner å lure – kan og bør virkelig alle forskjeller mellom by og bygd utlignes? Hvis man først begynner å utligne disse forskjellene, hvor langt skal man gå? Er det ikke like greit å innse at det er vesentlige forskjeller ved å bo i by eller bygd, og la det bli med det?

Det er fordeler og ulemper med begge bosteder, og man velger seg gjerne et bosted ut fra egne preferanser. Det kan være jobbmuligheter, studier, naturinteresse, urbane interesser, kjærlighet eller helt andre ting. Det valget man tar gir føringer for den enkeltes personlige økonomi, og det er vel alle enige i.

Lena Jensen vil innføre en utjevningsavgift på nettleien for strømleveranse i byene, fordi nettleien i dag er billigere i tettbygde strøk. At det er billigere i byene er egentlig ganske naturlig – det er mange mennesker som deler kostnadene ved utbygning og vedlikehold av strømnettet i byer og tettsteder.

Men OK, la oss ta utgangspunkt i slik situasjonen er i dag. I følge artikkelen kan nettleien være inntil 5.000,- billigere i byene. Ergo 5.000,- dyrere for en bygdeboer. Bensin er også dyrere ute i distriktene, på grunn av transportkostnader. Det er flere andre ting som også er dyrere i bygdene.

På den andre siden er boligen veldig mye billigere i distriktene, så her sparer faktisk bygdeboerne ganske store pengesummer hvert år. Ettersom utgifter til bolig er de største utgiftene de aller, aller fleste av oss har – burde ikke da Lena Jensen foreslå en utjevning av boligprisene? Det er det enkelttiltaket som vil gi størst effekt på den enkelte persons privatøkonomi, så det burde vel være et naturlig sted å begynne?

La oss ta et eksempel på forskjell i boligprisene. Jeg fant en nesten ny enebolig i Groruddalen i Oslo (og jeg valgte dette området bevisst, så ingen kan komme og si at jeg valgte et dyrt område). Denne boligen har et bruksareal på 164 m2, og en prisantydning på kr. 3.650.000,-. Deretter søkte jeg litt og fant en nesten tilsvarende enebolig på Kirkemoen (3534 Sokna). Denne boligen har et litt mindre bruksareal, men større tomt. Her er prisantydningen 1.600.000,-, en differanse på over 2.000.000,-. Skal man forrente denne differansen vil det med dagens rentenivå gi en rentekostnad på godt over 10.000,- pr. måned! De nevnte 5.000,- i året for strøm og differansene i bensinprisene blir småpenger i forhold.

Så, Lena Jensen – skal du først utjevne bør du utjevne der det monner. Utjevn boligprisene! Senk prisene i bystrøk eller innfør en boligavgift i distriktene så prisdifferansen på sammenlignbare boliger over hele landet reduseres.

Ikke det, sier du? Nei, jeg trodde vel ikke det, jeg heller…