Månedlige arkiver: mars 2008

På oppfordring – påsken 2008

På oppfordring fra Martin har jeg endelig bladd kjapt gjennom bildene fra påsken og plukket ut noen mer eller mindre representative bilder fra påskeferien… 🙂

For å ta de kjedelige detaljene først: Påskeferien i år gikk til sør-Spania, nærmere bestemt Fuengirola. Vi var der en uke, og fikk med oss litt sightseeing, bittelitt solbading, zoo, god mat og diverse annet. Med ei tulle på 20 mnd på armen blir det en ferie på hennes betingelser, så det ble litt harelabb-tendenser på enkelte aktiviteter. Uansett var det godt å komme seg vekk fra norsk senvinter og oppleve temperaturer hvor shorts og T-skjorte var passende antrekk.

Så til det alle (vel, Martin ihvertfall) vil ha – bildene:-)

Alma var litt skeptisk første dagen:
Skeptisk Alma

Det gikk bedre etterhvert. Her drikker divaen dyre dråper (=juice) ved båthavna (mobilbilde):
Diva drikker dyre dråper

Dag to dro vi opp til Mijas, en hvit landsby i fjellene ovenfor Fuengirola (mobilbilde):
Hustak i Mijas

I Mijas spiste vi også deilig mat – lår fra babylam (mindre enn vanlig lam).Jeg har testet det to ganger med to års mellomrom, og det har vært like godt begge ganger (mobilbilde):
Yum! Lammelår!

Maten ble spist på restauranten Mirlo Blanco. Passerer du noensinne forbi Mijas bør du ta turen innom denne restauranten og prøve lammelåret:
Terrassen på restauranten Mirlo Blanco

Lang dags ferd mot natt – en enslig svale er ute og flyr:
Lang dags ferd mot natt

Alma likte seg i Fuengirola Zoo, hvor vi blant annet møtte en relativt nær slektning. Vi hadde ikke sagt ifra på forhånd at vi kom, så han ble litt skeptisk da vi plutselig sto i døra og sa «hei»:
Skeptisk slektning

Vi hilste også på flamingoene, men de var ganske kjedelige og sov stort sett hele tiden mens vi var på besøk:
Ping flamingoes

Selv tigerne hadde visst tatt påskeferie:
Tiger!

En dag leide vi bil og kjørte til Ronda, kanskje mest kjent for sin høye bro (jeg fikk ikke tatt noe skikkelig bilde av brua, så dette bildet er lånt fra http://gnuart.onshore.com):
Brua i Ronda (lånt fra http://gnuart.onshore.com)

I Ronda fikk vi også med oss en gjeng som var ute og spradet i sine superheltdrakter ala 1950:
Superhelter ala 1950?

De har også et museum etter min smak i Ronda:
Vinmuseet i Ronda

Vi fikk også med oss påskeprosesjonen. Beklager dårlig kvalitet, bildet er tatt med armene rett opp i været og i mørke:
Påskeprosesjon i Ronda

Den siste dagen før vi skulle hjem var det relativt store bølger. Legg merke til den personen som går nede på stranden i bakgrunnen, så får du en ide om bølgestørrelsen:
Store bølger

Det var vel det. Heldigvis finnes det ingen bilder fra undertegnede på salsakurs… 🙂

Installasjon av Windows Vista SP1

I løpet av påsken, nærmere bestemt 18. mars, ble Service Pack 1 (SP1) til Windows Vista sluppet. Det er allerede sagt og skrevet mye om SP1, så jeg tenkte jeg skulle hoppe rett i det og foreta en testinstallasjon på kontor-PCen min. Det er jo ingen grunn til å teste dette i et kontrollert miljø før man setter igang, right?

OK, jeg leste litt om SP1 før jeg begynte, men fant ikke umiddelbart noe som ropte «Nei, nei, nei!». Rapportene om driverproblemer skulle ikke ha noe med min maskinvare å gjøre, og den eksisterende Vista-installasjonen var ganske ren og pen. Ikke noe problematisk maskinvare, og ikke har jeg installert noen programmer som i følge Microsoft ikke fungerer med SP1.

Så da er det vel bare å sette igang, right? Backup før installasjon er for pyser, tross alt. All viktig informasjon ligger jo på andre partisjoner, og det som er kritisk er også plassert på ekstern disk (som ble koblet fra før installasjon). Jeg sjekket systemegenskapene en siste gang før jeg startet:

Vista Properties Pre SP1

Ingen overraskelser der…

Klokken 10:57 dobbeltklikket jeg på installasjonsfilen og fulgte nøye med. Absolutt ingenting hendte. Så jeg dobbeltklikket en gang til. Ingenting hendte. Klok av tidligere skade ventet jeg litt til, og plutselig startet to instanser av installasjonsprogrammet opp. Den ene instansen ble avsluttet, og den andre ble videreført.

Det eneste jeg ble informert om av relevant info var at maskinen ville restarte flere ganger underveis i installasjonen, og det var helt OK. Alle programmer bortsett fra installasjonsprogrammet var avsluttet, så jeg sto ikke i umiddelbar fare for å miste noe jeg ville savne.

Og så satte installasjonsprogrammet igang for fullt, og jeg etter å ha plukket fram den bærbare for å jobbe mens kontor-PCen ble oppgradert tenkte i min visdom at da kunne jeg like gjerne gå til lunsj. Dette skulle jo ta en times tid eller så.

Så jeg gikk til lunsj. Og kom tilbake fra lunsj, og satt med en grønnsak av en PC foran meg. Strømmen var på, viftene gikk, begge skjermene hadde signal (dvs var ikke i dvale), men ikke noe ble vist på skjermene. Tastaturet var også non-responsivt. Så hva gjør man? Jeg kunne ha ventet en stund til, men nærmere en time får være nok. Så jeg skrudde av maskinen med et langt trykk på av/på-knappen.

Og skrudde den på igjen, med litt høyere puls enn da jeg startet installasjonen. Men som jeg har opplevd med andre MS-oppgraderinger så fortsatte installasjonen tilsynelatende som normalt etter at maskinen hadde gått gjennom sin POST. Jeg fortsatte jobbingen på den bærbare, og kikket regelmessig over på maskinen som ble oppgradert. Og sannelig ble jeg ikke ledet gjennom installasjonen som om ingenting hadde skjedd:

SP1 Stage 1 av 3
Stage 1

 

SP1 Stage 2 av 3
Stage 2

 

SP1 Stage 3 av 3
Stage 3

Deretter restartet maskinen en gang til, og jeg var klar til å logge på maskinen, nå med Windows Vista SP1 installert:

Vista Logon SP1

Etter pålogging var klokken blitt 13:10, så selve installasjonen (med frys mens jeg spiste lunsj) hadde tatt noe over to timer. Heldigvis har jeg den bærbare maskinen som jeg kunne jobbe på mens installasjonen pågikk, eller så hadde jeg ikke hatt samvittighet til å foreta installasjonen i arbeidstiden selv om dette sikkert kan sees på som kunnskapsfangst og kompetanseheving.

Etter å ha logget på pålogging bekreftet System Properties at jeg nå har SP1 installert:

Vista Properties Post SP1

Med unntak av selve teksten som nå sier «Copyright (C) 2007» i stedet for «Copyright (C) 2006», og det åpenbare tillegget av teksten «Service Pack 1» er det ikke store endringen. Det vises nå at maskinen har gått fra 3071 MB minne til 3,0 GB minne, men det er kun en visuell greie.

Så har jeg merket noen forandring på maskinen bortsett fra at System Properties har blitt oppdatert til å reflektere installasjonen av SP1?

Egentlig ikke, men så har jeg ikke fått testet så veldig mye ennå. Browsing av (Novell-serverte) nettverksdisker tar fremdeles tid. Kopiering til/fra USB-disker tar tid. Utseendemessig har jeg ikke oppdaget noe som helst, jeg kjører fremdeles med Win2000-utseende og minst mulig fancy-schmancy dillemikk. Mailprogrammet mitt fungerer (Notes 8.0.1), nettleserne mine fungerer (Firefox 2.0.x og IE 7.0 fungerer), newsklienten min fungerer (Forte Agent 4.2/32.1117), Photoshop CS3 fungerer, F-Secure Client Security 7.11 fungerer…

Har jeg fått mer glansfullt hår? Har det grå håret og de grå skjeggstubbene forsvunnet som dugg for solen? Har jeg fått penere negler? Har jeg mer eller mindre penger på kontoen? Næh… Alt er som det var, på godt og vondt, jeg har bare litt nyere versjonsnummer på endel Windows-komponenter.

Har det dukket opp noen problemer i kjølvannet av installasjonen av SP1? Nei, egentlig ikke. Det eneste jeg har merket er at etter første pålogging fikk jeg denne dialogboksen før maskinen var klar til bruk:

Vista SP1 Reparere Live Messenger

Bortsett fra dette har alt fungert som det skal. Ingen skumle meldinger i Event Viewer eller andre steder.

Kanskje dukker det opp en ny post etter at jeg har fått mer erfaring med SP1, kanskje ikke. Den som lever får se…

Om surfing på jobb

Sjefen kom nettopp inn på kontoret mitt mens jeg satt og leste bloggen til Martin, og jeg fikk plutselig et stikk av dårlig samvittighet og fortet meg å bytte til en annen arkfane hvor det tilfeldigvis var Dagbladet sin forside som lå. Av en eller annen grunn føltes det bedre enn å vise at jeg leste en blogg.

Og så slo det meg: Hvorfor fikk jeg dårlig samvittighet av å lese Martin sin blogg? Den er jo rimelig IT-relatert, selv om han også skriver om helt andre ting. Hva hvis jeg leste bloggen til Mihoe (som skriver veldig bra om veldig mye annet enn IT) – hva da?

Burde jeg egentlig ha dårlig samvittighet for å lese en blogg i arbeidstiden, uavhengig av bloggens innhold? Dårligere samvittighet enn for å lese Dagbladet på nett? Andre (jeg sier ikke at disse andre jobber på samme sted som meg) sitter mer eller mindre klistret til VG, Dagbladet, Blink, Facebook, LinkedIn, Finn, eBay eller andre mer eller mindre avhengighetsskapende nettsteder.

Hva er det egentlig akseptabelt å surfe på mens man er på jobb? det være fagrelatert? Man trenger jo litt avkobling i en slitsom arbeidsdag, og min erfaring er at problemer løses i bakhodet mitt mens pannelapp og øyne sjekker ut noe helt annet…

Ylajali!

Det er ikke så ofte foreldre med småbarn kan gå ut og spise, men på fredag 29. februar hadde vi fått barnevakt (takk, Kjersti!) og skulle ut. Etter et veldig hyggelig og godt måltid på restaurant Ylajali (St. Olavs plass 2, Oslo) på våren i fjor bestilte vi bord på samme sted denne gangen.

Ylajali har en meny med et begrenset antall valg. De har en treretters middag hvor man kan velge mellom kjøtt og fisk. Deretter har de bare overraskelsesmenyer med 5, 7, 9 eller 11 retter. Som du skjønner så er overraskelsesmenyen en …nettopp… overraskelse, og de settes sammen av sesongens råvarer og hva som er tilgjengelig. Man får ikke vite på forhånd hva man får, men kelnerne er veldig nøye med å fortelle hva man får etterhvert som maten kommer.

I tillegg til menyene har de vinpakker hvor man til hver rett får ett glass med passende rød-/hvitvin. Dette anbefales for en komplett opplevelse. Man kan selvfølgelig velge viner selv, men med pakkene får man viner utvalgt av fagfolk for å passe med maten.

Som sagt spiste vi der på fredag, og vi bestilte en femretters overraskelsesmeny. Det vi fikk var følgende:

  • Appetittvekker: Tannfisk fra Chile med sprøstekt brød, samt svineterrin med linsesalat
  • Første rett: Kamtsjatkakrabbe med sitronaioli, tomatsaus og ruccola.
  • Andre rett: Piggvarsuppe – tomatbasert suppe (tomat, fløte, bacon og urter) med et sprøstekt stykke piggvar oppi. På toppen: Avrugakaviar.
  • Pauserett: Earl Gray sorbet med sitrongranité.
  • Tredje rett: Hjortemedaljong med sopp, gnocci, trøffelkrem og noe som var skummet (hjernen spiller meg et puss).
  • Fjerde rett: Geitemelkost fra Barcelona-området, Brie på rosin/grappa, Gorgonzola marinert i portvin.
  • Femte rett: Ferskost med nøtter, ingefæris med limegratiné. Både ost og ingefæris lå på en seng av pære kokt i lakris.
  • Siste hilsen: Hasselnøttpralin på solbær og sjokolade.
  • I tillegg bestilte vi kaffe (som ikke er inkludert i menyene).

Som dere ser fikk vi flere små fristelser før, under og etter selve menyen, og dette setter en ekstra spiss på opplevelsen. Alle rettene var veldig gode, men vi var begge enige om at piggvarsuppen var best. Den var helt utrolig, både i konsistens og smak.

Betjeningen på Ylajali er høflig, diskret og veldig serviceminded. De er aldri langt unna, sørger for at du alltid har vann og brød, og sjekker regelmessig at alt er OK og at kundene er fornøyd. Ikke påtrengende, ikke fraværende. Akkurat slik jeg vil ha det!

Maten smaker utmerket på Ylajali, det samme gjør vinen. Atmosfæren er dempet og rolig, og det påvirker visst kundene også. Selv når lokalet er fullt er støynivået såpass lavt at man fint kan holde en samtale ved eget bord uten å måtte ty til utestemme for å overdøve de på nabobordet.

Skal du ut med kjæreste, samboer, partner, ektefelle eller andre så bør du absolutt vurdere å spise på Ylajali. Prisnivået er moderat sammenlignet med det man får igjen, og man forlater stedet lettere til sinns og full i magen.

Anbefales på det varmeste!