Oppskrift: Grillet laks med pesto

På tide med en ny lakseoppskrift! Dagens middag hos oss var grillet laks med pesto, servert med potetspidd. En veldig enkel rett å lage, og det både ser innbydende ut og smaker godt. Mari ordnet det meste på kjøkkenet  mens jeg styrte grillen.

Ingredienser

  • Laksefilet, ca 150-200 gram pr. person. Vi bruker de ferske, ferdigdelte bitene fra Meny, men så lenge det er naturell laks står du fritt til å velge hvor du får de fra.
  • Pesto, bruk ferdig pesto på glass hvis du ikke vil lage selv.
  • Poteter, litt over vanlig mengde pr. person. Bruk helst små, kokefaste poteter.
  • God spekeskinke, skåret i skiver.
  • Salt og pepper
  • Hvitløkssmør

Oppskrift

  1. Kok potetene til de er ferdige. Mens potetene koker går du videre til punkt 2.
  2. Hvis du ikke har kjøpt ferdigdelt filet, så deler du fileten din i passe store porsjonsbiter og legger disse i en ferdigsmurt aluminiumsform (lag din egen eller kjøp en form).
  3. Smør godt med pesto på filetene, og avslutt med litt pepper.
  4. Når potetene er ferdigkokt blander du dem i en bolle sammen med hvitløkssmøret før du trer du dem på spidd med en sammenbrettet skive spekeskinke mellom hver potet. Beregn 1-2 spidd pr. person. Hvis du har østore poteter deler du dem en gang før du trer de på spiddene.
  5. Legg formen med laks på grillen, og la fisken grille under lokk på relativt sterk varme i 3-4 minutter.
  6. Legg potetspiddene på grillen. Potetene er ferdigkokt, men vi er ute etter litt «stekecrisp» og grillsmak på utsiden.
  7. Når laksen har ligget i 3-4 minutter trekker du den litt unna varmen og lar den grille videre på svakere varme til du ser at filetene er ferdige (fiskekjøttet går fra blank til matt farge).
  8. Potetspiddene lar du grille til de har fått litt brunfarge og skallet begynner å bli crispy. La de gjerne ligge på grillen på svak varme til laksen er ferdig, så alt kan serveres passe varmt samtidig.

Maten serveres med en grønn salat.

Dette er som nevnt veldig enkelt å lage. Det meste går av seg selv, og det lille man må gjøre selv er så enkelt at alle klarer det.

Slik så vår middag ut rett etter at den ble lagt på grillen:

Laksefileter på grillen Potetspidd og ventepølser

Vi kokte litt for lite poteter, men som dere ser jukset vi litt: Noen ventepølser og et par gode chorizo-pølser fungerer bra for å fylle magen. 🙂

Bon Appetit!

Vi gratulerer: Pacman fyller 30 år!

Pacman 30 år!I dag fyller Pacman 30 år! 22. mai 1980 slapp Namco spillet som revolusjonerte dataspillbransjen og som lanserte figuren som har klart kunststykket å bli et ikon kjent over hele verden. Pacman har også foretatt en transformasjon til brett- og kortspill, i tillegg til en utbredt «merchandising» innen alle tenkelige og utenkelige sjangere.

For min del har Pacman fulgt meg opp gjennom årene, og jeg hadde også en periode under den første Nintendo-bølgen et håndholdt Pacman-spill kjøpt i London, og det ga meg mange fine timer med kontinuerlig forbedret highscore og øye-finger-koordinasjon. Helt til søsteren min slapp det i betongtrappa foran huset så skjermen knuste… 🙁

Google har forøvrig lansert en hyllest til spillet i dag, i kjent Google-stil. Besøk Google sin forside, og du blir møtt med en «Pacmanifisert» Google-loogo som faktisk er spillbar:

Pacman, the Google way

Anyway – dette skulle ikke bli noen lang post, men kun en gratulasjon:

Gratulerer med dagen, Pacman!


Velkommen hjem, Klara!

Med fare for å bli mobbet som en skikkelig pappablogger, så tar jeg sjansen på enda ett innlegg om familieforøkelsen vår…

Det er kvelden på dag tre, og Alma og jeg hentet Mari og Klara på sykehuset i formiddag. Alma var veldig stolt storesøster, og hjalp til med å bære bilsetet uten innhold til sykehuset og med Klara ombord tilbake til bilen. Rak i ryggen og med et smil som gikk nesten helt rundt.

Men for å foregripe begivenhetene en smule. Både onsdag og torsdag var Alma og jeg på besøk, og Alma var spent, småredd, veldig glad og ganske nysgjerrig på hvem denne lillesøsteren var. Her er første møtet, på sykehuset – litt forsiktig til å begynne med, men så gikk det stadig bedre.

Første kontakt:

First contact

Ikke noe problem med lillesøster på fanget:

På fanget

Dette var ikke noe problem, pappa!

Ikke noe problem!

Men så tilbake til nåtid, og Klara som har kommet hjem. Vi var hjemme rundt kl. 1130, og lille Klara fikk prøve vuggen fra mormor med en gang. Den falt i smak, så der har hun kost seg i flere perioder i løpet av dagen.

Alma har hengt rundt Klara i hele dag, og vil holde, klappe, kose, klype, leke med og ha på fanget. Det er ikke måte på alt det hun vil vite eller prøve på eller gjøre sammen med lillesøster…

Litt forsiktig klapping, for å bli dus:

Klapp, klapp

Klara hviler litt mens Alma er opptatt med andre ting:

Liten pust i bakken

Og så er det på’n igjen! Mari forklarer Alma litt om amming…

Mari forteller om amming

Enda ett helt naturlig, ikke-oppstilt Alma-har-Klara-på-fanget-bilde:

Lillesøster på fanget

Etter at Alma hadde lagt seg var det godt å slappe av litt på pappas fang etter en runde kveldsmat hos mamma…

På pappas fang På pappas fang 2

Konklusjonen etter dag nummer tre, må være at alt står bra til. Både mor og barn har det bra. Alma er etter en hel dag med Klara i huset litt mer usikker på disse lillesesøster-greiene. Ikke vil lillesøster være med og leke, og ikke får Alma bære lillesøster eller gjøre som hun vil med lillesøster. Jeg tror forventningene var litt høyere enn det virkeligheten kunne innfri, gitt. Forhåpentligvis går det bedre etterhvert. 🙂

3 + 1 = 4

Etter tilsynelatende alt for lang ventetid skjedde det omsider i dag, det vi har ventet på så lenge: Klokken 0800 stilte Mari og jeg på Ahus, klare til å øke jordens befolkning med ytterligere én person.

Dagen startet med venting, etterfulgt av forberedelser til Maris keisersnitt. Hun ble preppet etter alle kunstens regler, mens jeg fikk gleden av å ikle meg grønt for første gang siden førstegangstjenesten. Heldigvis var det ikke snakk om en militæruniform denne gangen, men derimot en standard sykehusuniform:

Helt grønn!

For de som finleser teksten på plakaten bak meg: Ta det helt med ro. Jeg lot stolen stå igjen til neste pappa i køen. 🙂

Deretter bar det inn på operasjonssalen for å bistå som best jeg kunne (som viste seg å ikke bli stort annet enn å holde Mari med selskap og holde henne i hånda) mens legene gjorde sin jobb. Klokken 11:31 (i følge sykehuset, 11:32 på min klokke) hørte vi de første klynkene, og en nydelig jente kom inn i livene våre.

Jordmor og jeg gikk inn på et annet rom hvor vår nye verdensborger ble veid og målt, og fasiten er at hun var 50 cm lang, og veide 3880 gram da hun kom. Etter veiing og måling var det tid for hennes aller første bleie, men ikke før hun hadde rukket å bæsje en gang i teppet sitt. Her er hun, endelig på plass i kurven sin, en snau time gammel:

Ikke helt sikker på hva som skjer... Ganske trøtt! Her er jeg!

Deretter gikk det slag i slag, og far og datter ble sendt litt fram og tilbake før vi endte opp på rom 4514 – det nye hjemmet for de neste par døgnene. Mens Mari ble ordnet etter operasjonen satt vi og koste oss med litt sang og lilefingersutting. Det er ikke noe å utsette på sugerefleksen, ihvertfall!

Når så Mari ble trillet inn på rommet var det tid for pupp, og det gikk smertefritt. Mari produserte melk, og den smakte visst veldig godt og gikk ned på høykant. Etter en kort hvil var det kjekt å hvile litt på pappas fang. Klara er avslappet, mens jeg fokuserer på å ta bilder:

Sover på pappas fang Sover på pappas fang 2 Sover på pappas fang 3

Det er ihvertfall ikke vanskelig å se hvor hun har den alvorlige minen fra…

Så hva skal hun hete? Vi var lenge ganske sikre på at Agnes ville være et godt navn, men i den siste tiden har Klara overtatt førsteplassen og har vært favoritten i et par måneder. Etter å ha nevnt Klara som det mest sannsynlige navnet for familie og venner har det fra familiens side blitt konstantert at hun skal hete Klara etter sin oldemor (min mormor). Som min fetter Jørgen skrev på Facebook: «Oldemor var en dronning, du er en ny prinsesse!«. Og tante Laila fulgte opp med «Det er definitivt en Klara. Hele familien er fornøyd med navnevalget, så det kan ikke endres. Lever hun opp til navnet så blir hun snill og veldig klok!«. Man kan jo ikke argumentere mot sånt, så da er den saken klar!

Klara er navnet hennes! 🙂

Nå er første dag ferdig. Jeg har dratt hjem for å (blogge og) sove, Alma sover hos mormor, og Mari og Klara sover (forhåpentligvis) på sykehuset. I morgen skal jeg tilbake for å bli enda bedre kjent med lille Klara, og jeg gleder meg til hva morgendagen bringer! Klara og jeg diskuterte litt tidligere i dag, og vi er enige om at vi alltid skal være venner, men hun får lov til å kalle pappa dum når jeg fortjener det, så får jeg heller gjøre mitt beste og ta imot pepper når hun mener det er nødvendig. De dagene kommer nok, om pepperet er velfortjent eller ei…

Vi takker alle som har sendt oss gratulasjoner via SMS, MMS, Facebook og andre kanaler. Ingen nevnt, ingen glemt!

[Forhåpentligvis får jeg lastet opp noen bilder tatt med skikkelig kamera etterhvert, i tillegg til disse bildene som er tatt med det elendige iPhone-kameraet.]

Hopp i høyet!

Det er ikke alltid så lett å sette av tid til å blogge, så derfor kommer det først nå en post om forrige helgs aktivitet – et besøk på Nordre Lindeberg gård. Dette er en besøksgård som ligger litt nord for IKEA på Furuset, og hvor små og store kan se og ta på vanlige gårdsdyr. De har diverse fjærkre (flere hønsearter, haner, gjess), kaniner, geiter, sauer, kyr og hester.

Vår lille kjernefamilie er innom gården kanskje annenhver måned, og det er stadig noe nytt å se. Kyr får kalver, kaniner kommer og går, og forrige helg var det de 14 dager gamle grisungene som var mest spennende. Det gikk med endel tid til å se på og fortelle om disse.

I tillegg kommer den aktiviteten som ga navnet på denne posten – hoppe i høyet. Alma synes det er veldig morsomt å besøke høyloftet, selv om det er litt vel spennende å hoppe de første hoppene hver gang. Uten å ha målt vil jeg anta et det er kanskje 150 cm fra avsats til landing. For ei jente på 96-97 cm er det ganske høyt! I dag måtte jeg ta imot den ivrige hopperen de første 4-5 hoppene, men så var det nødvendige motet opparbeidet og hun turte å hoppe alene. Det hjelper alltid hvis det er andre barn som også hopper – da kommer selvtilliten fortere.

Den initielle spenningen bygger seg opp på vei opp til avsatsen (det er ikke regn/snø i luften, men støv fra høyet):

Spenningen stiger

Og så er det bare å sette utfor, igjen og igjen:

Hopp i høyet 1Hopp i høyet 2

Hopp i høyet 3Hopp i høyet 4

Man kommer ganske dypt ned i høyet ved landing:

Dypt nedslag

Og helt til slutt det obligatoriske, oppstilte bildet. Alma foran, stolt mor bak:

Fornøyd

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag! 🙂

God gave rock’n’roll to me!

Gibson LogoVel, strengt tatt var det en dame ved navn Amber, samt FedEx, JetCarrier og Posten som ordnet biffen, etter at jeg kjøpte meg en gitar på eBay for noen uker siden.

I flere år har jeg hatt lyst på en elektrisk gitar, etter at jeg la ned plekteret og pensjonerte den forrige for snart 20 år siden. Hvert år har gitarsuget manifestert seg rundt juletider – julelønna står på konto og alt er rosenrødt. Og så har jeg ventet til januar, og da kommer hele rushet med regninger som har gjort at gitarkjøpet har blitt utsatt enda et år.

Etter å ha bestemt og ombestemt meg flere ganger for om jeg skulle kjøpe eller ei, og etter at jeg ihvertfall hadde bestemt meg for at kjøp via eBay med transport til Norge via JetCarrier var uaktuelt så tok jeg en sen kveld i begynnelsen av februar en bitteliten titt på eBay for å se hva jeg gikk glipp av. Det er jo greit å holde seg oppdatert om markedet, selv om hodet sa at det skulle bli en Gibson-kopi kjøpt i Norge.

Men hva var det jeg så: Sannelig snublet jeg over en nydelig Gibson SG Special Worn Brown i mint condition. Det var en 2007-modell, brukt 5 ganger i følge selger, og koffert fulgte med. Auksjonen var bare 4 timer unna deadline, så jeg la inn et bud og ble overbudt 5 minutter senere. Jeg la inn ett bud til, logget av og gikk og la meg, sikker på at jeg ikke ville få gitaren til det beløpet jeg hadde budt. Prisen var bare alt for lav, spesielt når jeg sammenlignet med pris i Norge. Uansett så var budet mitt rett over 40% av nypris i USA, og hvis informasjonen om gitaren stemte så kunne den ikke gå for så lite.

Morgenen etter logget jeg spent inn på PCen for å sjekke, og sannelig hadde jeg ikke mottatt en mail fra eBay med budskapet «Congratulations, the item is yours!». Med hjertet i halsen betalte jeg via PayPal, booket en flypakke hos JetCarrier og begynte å telle dager.

Ventetiden ble dessverre ganske lang på grunn av uværet i USA. FedEx brukte over én uke på å frakte pakken fra Ohio til New Jersey, med begrunnelse i snøværet og kaos i vei- og flytrafikken. Når først pakken nådde JetCarrier gikk det hele smertefritt. Pakken ble sendt fra JetCarrier i New Jersey på sist fredag, og i dag var pakken på postkontoret mitt. Forhåpentligvis leser ikke sjefen min dette, for jeg klarte ikke vente og dro bittelitt for tidlig fra jobb for å rekke posten før jeg skulle hente i barnehagen. 🙂

Etter hjemkomst var det bare å forsiktig og ærbødig gå løs på FedEx-pakken. Her er pakken i all sin glans:

Pakken fra FedEx

Nå begynner det å ligne på noe. Om ikke annet så har jeg kjøpt en gitarkasse – ikke en original Gibson-kasse, men det har heller ikke selger sagt:

Gitarkasse

Heldigvis åpenbarer det seg en gitar i gitarkassen. Ganske bra match med stuegulvet, om jeg må få si det selv:

Gitaren i all sin praktGitaren i all sin prakt

Så begynner spenningen – er det en 2007-modell original Gibson? Serienummeret kan gi svaret:

Serienummer

Heldigvis finnes det en webside hvor man kan slå opp serienumre, og der finner jeg følgende:

Your guitar was made at the
Nashville Plant, TN, USA
April 30th, 2007
Production Number: 31

OK, jeg har visst kjøpt en ekte Gibson SG av rett årsmodell. Veldig bra! Da kan jeg studere gitaren skikkelig for å se hvordan den ser ut. Etterhvert som jeg vrir og vender på den, finstuderer forside, bakside, kanter og båndene på gripebrettet så blir smilet bare bredere og bredere. Jeg finner ikke ett eneste merke eller tegn på bruk/slitasje! Det eneste jeg ser er et og annet fingeravtrykk, og det er helt greit. Treverket lukter til og med deilig og nytt.

Konklusjon: Jeg sitter her med en så godt som ny 2007-modell Gibson SG Special, helt uten merker og tegn på bruk. Tilsammen har jeg gitt i underkant av 5.000,- (hoderegningen antydet ca. 4500,- da jeg fikk tilslaget) for gitar, frakt og avgifter. Nyprisen i Norge for gitaren er fra ca. 8.000,-, og så må man kjøpe seg en gitarkasse og et sett Ernie Ball strenger (som lå med i kassen med min gitar) i tillegg.

Jeg må takke Espen Olsen som via diskusjonsgruppen no.kultur.musikk.gitar på Usenet tipset om eBay + JetCarrier. I begynnelsen var jeg skeptisk, men etter hvert modnet tanken og til slutt ble det kjøp! Takk også til de andre som bidro med innspill til gitarvalget mitt. 🙂

Og hadde jeg bare funnet kabelen min, så kunne jeg sittet og spilt nå…

Opp hør’s salg

På vei tilbake til bilen etter en tur på kino og café gikk kjernefamilien vår bortover Storgata og passerte butikken Adrienne, vegg i vegg med A/S Karl A. Haraldsen. Adrienne var stengt, men for en person med lett rettskrivningsfetisj fant jeg  et foreløpig høydepunkt innen elendig plakatspråk tapet fast på innsiden av døra. Det i utgangspunktet enkle ordet «opphørssalg» har hos Adrienne blitt maltraktert så det blir seende ut som dette:

Opp hør's salg

Ikke bare deler de ordet i tre, men de presterer samtidig å blande inn en apostrof for å toppe det hele. Her tror jeg vi har en veldig sterk kandidat til kåringen av årets verste butikkplakater!

[Og til alle jeg kjenner som sliter med rettskrivning – ikke bekymre dere. Jeg har ingen problemer med deres språk, men jeg forventer at butikkplakater er rimelig korrekte…]

Undring: Hva folk søker etter på internett

It Worries Me How Dumb You AreTil deg som endte opp på bloggen min i dag etter å ha søkt på

forum stjele på ikea

hva tenkte du egentlig på? Var du ute etter tips for å stjele selv, eller ville du på generell basis diskutere temaet «stjele på IKEA«?

Undring 1: Finnes det egne forum hvor tyverier fra IKEA er et tema?

Undring 2: Bør jeg være engstelig fordi min blogg dukker opp blant de første 10 treffene på nevte søkeord hos Google? jeg vil jo ikke fremstå som et fristed for «IKEA-kriminelle»… 😉

Tiger på ski observert nord i Oslo!

Denne vinteren har Alma deltatt på GØY på ski, Skiforeningens skilek-tilbud for barn. I dag var det siste kursdag, og alle barn var oppfordret til å kle seg ut som dyr. I vår husholdning tok vi den helt ut, og kledde opp Alma som tiger, med full ansiktsmaling og det som hører til. At ikke tigre går på ski var totalt irrelevant.

Etter frokost var det en sitrende tre-og-en-halvt-åring som ventet på at pappa skulle finne fram og pakke ut ansiktsmalingen, og det var ikke lett å sitte stille mens pappa prøvde seg som ansiktsmaler for aller første gang. Selv om det var klart forbedringspotensiale på resultatet så var Alma fornøyd. Pappas spenning var rettet mot om vi skulle klare å ta på tigerdrakta utenpå parkdressen, men også det ble løst til ståkarakter.

Med strålende sol fra skyfri himmel ankom vi skiskolen, og noterte oss at vårt ambisjonsnivå når det gjalt utkledning nok var et hakk over de fleste andre. Men skitt au – Alma likte oppmerksomheten og syntes bare det var morsomt.

I løpet av dagen var vi gjennom både «natursti» og «skiskyting med erteposer» i tillegg til de vanlige aktivitetene (opp bakke, ned bakke, skigåing på flatmark), og Alma klarte seg fint.

Kort oppsummert, så ble dagen slik (en takk til min kjære Mari som tok alle bildene):

Før start - tigeren skuler skummeltOppvarming

Tiger i full fartKort pust i bakken

Her går det galt...Tankefull tiger får premie

Det var vanskelige lysforhold for fotografen, så derfor ble noen bilder litt mørke.

PS: I butikken på vei hjem kom en fremmed mann bort og spurte om han kunne få ta et bilde av tigeren. Tigeren stilte opp!

Hva er galt med denne logoen?

I dag snublet jeg over logoen til arrangementet «Næringslivsdagen 2010» som arrangeres av studentforeningen ved BI Drammen, og temaet for dagen er «Endringens drivkrefter». Ved første øyekast virket logoen veldig fin, og førsteinntrykket mitt var «maskineri, drivkraft, få hjulene til å snurre» – en positiv assosiasjon.

Men så… Det er da vitterlig noe galt her:

Endringens Drivkrefter

Med mindre meningen med logoen er å vise at alt er fastlåst og at endring er umulig så er da dette riv ruskende galt?