På vei tilbake til bilen etter en tur på kino og café gikk kjernefamilien vår bortover Storgata og passerte butikken Adrienne, vegg i vegg med A/S Karl A. Haraldsen. Adrienne var stengt, men for en person med lett rettskrivningsfetisj fant jeg  et foreløpig høydepunkt innen elendig plakatspråk tapet fast på innsiden av døra. Det i utgangspunktet enkle ordet “opphørssalg” har hos Adrienne blitt maltraktert så det blir seende ut som dette:

Ikke bare deler de ordet i tre, men de presterer samtidig å blande inn en apostrof for å toppe det hele. Her tror jeg vi har en veldig sterk kandidat til kåringen av årets verste butikkplakater!

[Og til alle jeg kjenner som sliter med rettskrivning - ikke bekymre dere. Jeg har ingen problemer med deres språk, men jeg forventer at butikkplakater er rimelig korrekte...]

Jeg har tidligere skrevet om fordummende bilnavigasjon (her og her), og denne gangen tenkte jeg at jeg skulle skrive noen ord om hva jeg ser blant mine medtrafikanter når jeg står i kø til/fra jobb…

For å presisere – jeg står ikke mye i kø hver dag (10 minutter hver vei), men man får med seg litt selv på den korte tiden. Her er en liste over noe jeg har observert (i ikke-prioritert rekkefølge):

• Neseplukking. OK, når man sitter i bilen er man litt bedre skjermet enn om man sto utenfor, men neseplukking er godt synlig for alle rundt deg. Og det er ikke veldig delikat å se på folk som “graver etter gull” for deretter å finstudere funnene på pekefingeren.
• “Hvis jeg later som jeg ikke ser han som vil inn i mitt felt, så trenger jeg ikke slippe han inn”. Senest i går ble jeg blokkert av to biler da jeg prøvde å komme meg inn på Ring 3 i Nydalen. Køen sto stille, jeg brukte blinklys og plukket meg en liten åpning, men neida – den ble kjapt tettet av bilen som var skrått bak meg i filen jeg ville inn i. Vedkommende ville ikke møte blikket mitt i ett eneste sekund etter å ha blokkert meg – det var visst noe veldig spennende ute på venstre side som måtte studeres nøye… Dette gjentok seg to ganger med forskjellige biler. Hvis du skal være så tøff at du blokkerer biler fra å komme seg inn i ditt felt burde du også tørre å se på vedkommende.
• Bruk av krølltang! Denne overrasket meg ganske kraftig. Jeg sto i ganske stillestående kø som krøp sakte mot Sinsenkrysset, og bak meg satt en dame og gjorde “noe” med en hånd opp mot hodet. I et stillestående øyeblikk kikket jeg nøyere etter og sannelig satt hun ikke og krøllet håret med (jeg antar) en gassdrevet krølltang.
• Mobiltelefonbruk. Det er visst ikke mange som har fått med seg at det er ulovlig å bruke mobiltelefon med mindre man har handsfree og fastmontert telefon.
• Sminking. Dette ser jeg innimellom. Senest i dag satt jenta/dama foran meg og la på mascara. Den lille børsten gikk hurtig mellom vipper og beholder med stødig hånd mens bilen krøp nedover veien – dette hadde hun gjort før!

Lista er lenger – dette var de punktene jeg kom på mens jeg skrev.

Jeg kan til nød forstå neseplukking (klør det så klør det) og mobilbruk (det ringer, det er sikkert viktig), men hårkrølling og sminking har jeg null forståelse for. Det er da vanlig å gjøre ferdig dette FØR man setter seg i bilen og kjører til jobb? Tilsvarende er forståelsen for de som blokkerer andre trafikanter ganske lav.

Har du sett noe du reagerer på i trafikken?

—————-
Now playing: Cacadou – Song of Captain Ed
via FoxyTunes

Som noen kanskje har fått med seg så har vi flyttet – over to års leting etter bolig er kronet med suksess og vi har flyttet 61 meter ned i gata (i følge Google Maps). Som dere sikkert vet så betyr flytting også innkjøp av møbler, utstyr og andre duppeditter, og så også for oss. Det betyr igjen besøk på IKEA.

Jeg har et elsk/hat-forhold til IKEA: De har mye bra, men det kan være et helvete å besøke stedet. Lokalet er uoversiktlig, det er trangt mellom hyllene og det er folk over alt. Å se på IKEA-kunder og deres oppførsel er et eget sosiologi-studie verdig – det burde vært egne tribuner for nysgjerrige som bare vil se på alle de som virrer rundt der inne på jakt etter salongbordet Jönsson, køyesengen Medel-Svensson eller sofaen Lugna Ner. Salg av popcorn og øl på tribunen ville også gitt IKEA store ekstrainntekter, og så hadde far fått noe å gjøre etter at poden var plassert i barneparkeringen og mens mor løper som en mus i en labyrint på jakt etter det hun skal ha. Far er uansett bare med for å løfte tunge ting inn i bilen, ikke sant? Han har jo ikke noe han skulle sagt når det gjelder det som skal kjøpes…

Etter å ha tilbragt litt tid alene på IKEA i går kveld, hvor effektiv handling var et stikkord, så sitter jeg igjen med noen tips til hvordan man oppfører seg på IKEA når jeg er i nærheten.

Vi går rett på sak, i ikke-prioritert rekkefølge:

1. Gjør leksa di på forhånd! IKEAs websider er et utmerket redskap for å plukke ut det man vil ha, så man slipper å svinse rundt som forvirrede høns på jakt etter noe man ikke helt vet hva er. Og så slipper man å ende opp med alt det man egentlig ikke skulle ha hvis man holder seg til handlelista.
2. Ikke stopp rett innenfor døra for å tenke på hvor du skal. Hvis du absolutt må stoppe, så gå fire skritt til siden så du ikke blokkerer inngangen for alle de som kommer bak deg og også vi inn.
3. Blyanter og huskelister får du over alt inne på IKEA, du trenger ikke stoppe 15 meter inn i butikken for å snu og gå mot strømmen tilbake til inngangen for å hente dette.
4. Når jeg står og ser på en vare, ca. 40 cm. unna hylla, trenger ikke du gå mellom meg og hylla når du skal forbi. Det er 1 meters klaring bak meg.
5. Hvis dere er fire i følge trenger ikke alle fire gå i bredden og i sneglefart. Da blokkerer dere bare alle de som ikke bruker IKEA som tidsfordriv. Det er lov å gå etter hverandre eller ihvertfall følge samme fart som hovedstrømmen.
6. Går du alene gjelder også pkt 4.
7. Skal du sette fra deg handlevogna for å lete etter noe ut på siden av hovedfartsårene, så plasser vogna ut til siden. Det er utrolig hvor effektivt en feilplassert vogn kan stoppe all trafikk.
8. Du trenger ikke ta med deg en vogn full av rullegardiner, madrasser, oppbevaringsbokser osv inn i trange ganger mellom hyllene. Det er ingen som er interessert i å stjele fra vogna di, og det er bare dumt å dra den med seg på steder hvor det strengt tatt ikke er plass.
9. Barnevogner skulle vært forbudt etter kl. 2000. Uansett tid på døgnet er det på grensen til barnemishandling å ha med små barn i vogn til IKEA, og å dra de med på sen kveldstid (når jeg pleier å handle) burde resultere i bekymringsmelding til barnevernet.
10. Hvis jeg står med en vare i hånden og det tilfeldigvis er den siste av sin sort, så trenger du ikke spørre om jeg skal ha den. Ettersom jeg har plukket den opp og holder den i hånden så er det stor sannsynlighet for at den skal bli med meg hjem. Hvis ikke så er den tilbake i hylla i løpet av 15 sekunder.
11. Kjenn din begrensing. Det er en praktisk grense for hvor mye man får plass til på en vogn, og denne bør ikke overskrides. Det resulterer bare i at ting raser ut, og i verste fall ødelegger du noe når det faller.
12. Ref pkt 11 – hvis du skulle ødelegge noe skal det ikke legges tilbake så jeg uvitende plukker det med meg. Det burde være unødvendig for meg å måtte finkjemme alle artikler for skader før jeg legger de i min vogn.
13. De gule handleposene er store. Fyller du den godt opp og henger den på skulderen må du være forsiktig når du snur deg. Du kan slå ned uskyldige forbipasserende hvis du snur deg fort.
14. Hvis du står på venstre side av en transportåre og skal over til høyre side, så vent til det blir et lite opphold i personstrømmen før du krysser. Når jeg kommer med en tungmanøvrert tralle med 50 kg varer på blir det vondt for deg hvis du ikke kan vente 10 sekunder til jeg har passert. Det tvinger også meg og alle bak meg til å bråstoppe fordi du ikke så deg for før du dristet deg ut i trafikken.
15. Ikke stå der som en tulling – spør betjeningen hvis du lurer på noe. De er der for å hjelpe deg, og du slipper å gå i veien for andre eller kaste bort egen tid.

Og så et tips til IKEA: Når det står på en vare at den befinner seg på selvbetjeningslageret på reol 12 plass 15 og det på den aktuelle plassen er merket at dette er varens plass så bør varen ligge der og ikke på en “sjokkselgerpall” 20 meter unna. Jeg holdt på å gå skuffet hjem i går inntil jeg ved ren flaks snublet over det jeg skulle ha i en annen del av selvbetjeningslageret.

Det var de umiddelbare punktene jeg kom opp med etter halvannen time på IKEA fra kl. 2030 til 2200 i går. Det er helt sikkert andre ting som også bør med på lista. Har du tips til nye punkter så kom med dem!

—————-
Now playing: The Housemartins – Flag Day
via FoxyTunes

Klarer du denne?

http://www.albinoblacksheep.com/flash/3cup

Hvis ja – hvordan (steg for steg)? Hvis nei – hvorfor ikke? Løsningen blir jo demonstrert…

Jeg begynner etterhvert å få noen “…part II”-artikler, og her kommer enda en. Denne gangen har jeg fått to likelydende og generøse tilbud om assistanse pr. mail, i tilfelle jeg “står i fare for å bli utslettet” som tittelen sier. Forrige gang var tilbudet fra Økonomisk Rådgivning, denne gangen var det Konkurs Net som hadde forbarmet seg over meg.

Så hva kan disse hjelpe meg med, mon tro? Er de bodyguards og kan beskytte meg mot leiemordere? Kan de stoppe kroppslig forfall og sikre evig liv? Kjenner de noen som er ute etter kneskålene mine? Neida. Det jeg enda en gang har fått tilbud om er assistanse for å unngå konkurs. Hva er det disse hjelpsomme firmaene vet om meg og min økonomi som ikke jeg vet selv, mon tro?

Konkurs Net tilbyr “proaktiv konkursplanlegging” i følge deres nettsider. Det kan kanskje være en god ide for bedrifter som sliter, men vent litt… Besøk siden, og la muspekeren hvile over “våpenskjoldet” oppe til venstre på forsiden. Da får du se en demotiverende ALT-tekst som sier

“konkurs, Konkursras, Konkursraset, konkursrytter, bobehandling, økonomi, økokrim, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, utroskap, skatter, avgifter, merverdiavgift, Nuf, Ltd, innsidehandel, razzia, siktelse, svindel, bedrageri, kronekurs, kronekursen,” title=”konkurs, Konkursras, Konkursraset, konkursrytter, bobehandling, økonomi, økokrim, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, utroskap, skatter, avgifter, merverdiavgift, Nuf, Ltd, innsidehandel, razzia, siktelse, svindel, bedrageri, kronekurs, kronekursen,”

Veldig oppmuntrende! Og klikker man på nevnte bilde havner man på en nettside hvor tittelen er

“konkurs, Konkursras, Konkursraset, konkursrytter, bobehandling, økonomi, økokrim, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, utroskap, skatter, avgifter, merverdiavgift, Nuf, Ltd, innsidehandel, razzia, siktelse, svindel, bedrageri, kronekurs, kronekursen, – Hjem”

Det er ikke noe som roper “seriøs bedrift” som ord ala konkursrytter, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, svindel, bedrageri, razzia, innsidehandel, utroskap og bedrageri.

Men vent, det er mer! Mailen jeg fikk er et sammensurium av skrivefeil og manglende æ, ø og å:

Her kan man kose seg med perler som “serriost”, “Kundeprtefoljen”, “Service avtaeler” og “Immateriale verdier”.

Ettersom de er så proaktive tror jeg at jeg selv skal være proaktiv og ringe de på mandag formiddag – i god tid før jeg får betalingsproblemer og står i fare for å bli utslettet. At de tilsynelatende ikke er registrert i hverken Brønnøysundregistrene eller telefonkatalogen er bare positivt – de lever nok som de lærer og skjuler alle spor og drives fra utlandet.

Serriost, liksom…

Vi er på boligjakt for tiden, og studerer annonser på Finn regelmessig. I den forbindelse snubler jeg stadig over eiendomsmeglere med heller kreativ ord- og bildebruk når de beskriver objektene som er til salgs. Her er noen eksempler (linkene vil gå ut på tid før eller siden, så de vil neppe fungere veldig lenge):

• Grefsen/Diesen – Flott hel horisontal tomannsbolig
  Flott? Dette er et renoveringsobjekt, og langt fra flott. Rent teknisk er det vel også en firemannsbolig, med to boenheter i bredden og to i høyden. [EDIT 20080905: Ordet "Flott"" er nå fjernet, og hele annonsen er omarbeidet.]
• Sætre – Hurum Ny midt-leilighet med god planløsning
  “Ny”, som i “Bygget i 2003, har stått tom fordi det fremdeles ikke finnes brukstillatelse på leilighetskomplekset”. De har visst glemt å nevne dette, men det er jo en uvesentlig detalj…?
• Tofte – Sjarmerende enebolig sentralt på Tofte
  “Sjarmerende”, som i “ikke pusset opp siden 70-tallet, med tepper på alle rom og klar for renovering”.
• SLETTELØKKA – Lys 3 (4)- roms med solrik balkong. Oppussingsobjekt
  OK, denne er et oppussingsobjekt, og ikke det verste utgangspunktet jeg har sett. Men det er ingen grunn til å antyde at det kanskje muligens på en solskinnsdag er en fireroms leilighet. Innglasset balkong er IKKE et rom.
• Nye Årvollskogen
  “… den ene balkongen ligger med utsikt Grefsenkleiva (se bilde).” Hadde fotografen panorert kameraet 90 grader mot høyre hadde man sett rett på skytebanen som ligger ca. 200 meter unna. Det var flaks at han unngikk dette, gitt. Skytebanen ble visst glemt i teksten på Finn også.
  
• Utvidet rekkeleilighet på 3 plan m/2 terrasser!, Veitvet
  En anelse kreativ bildebehandling. Samme skyformasjon finnes på begge sider av leiligheten (på bilder tatt i hver sin retning på hver sin balkong). På noen bilder ser man regntung tåke gjennom vinduene, mens man fra balkongene ser identiske skyer i motsatte himmelretninger.

Skulle jeg tatt med alle de som bruker litt …eh… optimistisk stedsangivelse ville lista blitt alt for lang, men ett av de siste skrekkeksemplene jeg så plasserte en leiliget på Grünerløkka i Bjerke bydel. Ellers er det mange meglere som justerer bydelsgrenser og strekker områder mange kilometer for å få et objekt til å virke mer fristende.

Er det rart man blir skeptisk når annonsetekster ikke stemmer med virkeligheten og bilder blir manipulert? Det er lureri på grensen til svindel når man bevisst pynter på sannheten i tekst og bilde, og jeg håper folk ikke lenger lar seg lure av fine ord og pene bilder. Nå ser det ut til at kjøperne har blitt litt mer edruelige det siste halve året, men meglerne turer fram mer og mer panisk for å få solgt prosjektene sine.

Det finnes flere lister som med humor forsøker å beskrive hva eiendomsmeglere egentlig mener med endel begreper, men jeg fant selvfølgelig ingen av disse her og nå. Har du en link til en av disse så si ifra.

Her er forøvrig en liste fra DinSide med en seriøs oversikt over hva endel sentrale begreper betyr, hvis man skulle være i tvil. Definitivt noe man burde lese når man er på boligjakt.

I Dagbladet i dag står det en sak om ei jente som ble voldtatt på et diskotek i Tønsberg, og som senere fikk saken sin henlagt av politiet med denne begrunnelsen:

«De underrettes om at forholdet er henlagt da det ikke er framkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen»

OK, det kan jo skje i de tilfeller hvor gjerningsmannen faktisk er ukjent, men i denne saken stiller det seg litt annerledes. Politiet har fått navn, et bilde (tatt av et vitne) og DNA fra voldtektsmannen (sikret av voldtektsmottaket), og fremdeles klarer de ikke å identifisere vedkommende.

Kritiske tunger vil kanskje si at bildet kan være av en annen og helt uskyldig mann, og navnet kan være feil. Den voldtatte kan ha hørt feil, han kan ha oppgitt feil navn osv. Men så kommer vi til DNA-beviset, da. Når voldtektsmottaket har sikret DNA burde dette være såpass sikkert at det ikke skulle være vanskelig å gå videre med saken og ihvertfall sjekke med den påståtte voldtektsmannen.

Hva har egentlig politiet gjort i denne saken? Mottatt anmeldelsen, latt saken ligge en stund og så henlagt den? I følge politiadvokat Cathrine Reidulff har de gjort alt de kan:

- Vi behandler dette som en ordinær voldtektssak. Dette har ingenting med at vi ikke tror på jenta. Hennes versjon er bekreftet. Men vi kan ikke se nå at vi kunne gjort noe annerledes, eller gjort noe mer, sier hun til Dagbladet.

Hva med å slå opp vedkommende sitt navn i offentlige registre eller i verste fall telefonkatalogen for å få tak i vedkommende for en snakk? Snakke med vitner? Gå ut med en etterlysning? Nei, det er jo mye enklere å henlegge saken, det blir ikke så mye arbeid av det på den måten…

Hurra for politiet! Det er ikke rart kvinner lar være å anmelde voldtekter, når de opplever slik saksbehandling.

- – - – - – - – - -

Tillegg 07.08.2008

Tidligere politioverbetjent ved Oslo politidistrikt, Finn Abrahamsen, har nå gått ut i avisen og sagt at håndteringen av denne saken er helt forkastelig, og at det minner om stor uerfarenhet.

-Siste mulighet er å gå ut med bilde, men det er ikke blitt gjort. Politiet burde hatt kontakt med denne mannen for lenge siden. Dette minner om stor uerfarenhet. De kunne kommunisert med andre politidistrikt i landet, og utvekslet ideer med dem, sier han.

Kanskje det blir gjort noe i denne saken allikevel. Dagbladet har jo publisert et sladdet bilde av vedkommende, så det burde ikke vøre umulig for venner eller familie å kjenne igjen vedkommende.

Dagbladet skriver i dag at SVs Lena Jensen vil ha dyrere strøm i byene for å utligne prisforskjellen mellom by og bygd.

Da er det jeg begynner å lure – kan og bør virkelig alle forskjeller mellom by og bygd utlignes? Hvis man først begynner å utligne disse forskjellene, hvor langt skal man gå? Er det ikke like greit å innse at det er vesentlige forskjeller ved å bo i by eller bygd, og la det bli med det?

Det er fordeler og ulemper med begge bosteder, og man velger seg gjerne et bosted ut fra egne preferanser. Det kan være jobbmuligheter, studier, naturinteresse, urbane interesser, kjærlighet eller helt andre ting. Det valget man tar gir føringer for den enkeltes personlige økonomi, og det er vel alle enige i.

Lena Jensen vil innføre en utjevningsavgift på nettleien for strømleveranse i byene, fordi nettleien i dag er billigere i tettbygde strøk. At det er billigere i byene er egentlig ganske naturlig – det er mange mennesker som deler kostnadene ved utbygning og vedlikehold av strømnettet i byer og tettsteder.

Men OK, la oss ta utgangspunkt i slik situasjonen er i dag. I følge artikkelen kan nettleien være inntil 5.000,- billigere i byene. Ergo 5.000,- dyrere for en bygdeboer. Bensin er også dyrere ute i distriktene, på grunn av transportkostnader. Det er flere andre ting som også er dyrere i bygdene.

På den andre siden er boligen veldig mye billigere i distriktene, så her sparer faktisk bygdeboerne ganske store pengesummer hvert år. Ettersom utgifter til bolig er de største utgiftene de aller, aller fleste av oss har – burde ikke da Lena Jensen foreslå en utjevning av boligprisene? Det er det enkelttiltaket som vil gi størst effekt på den enkelte persons privatøkonomi, så det burde vel være et naturlig sted å begynne?

La oss ta et eksempel på forskjell i boligprisene. Jeg fant en nesten ny enebolig i Groruddalen i Oslo (og jeg valgte dette området bevisst, så ingen kan komme og si at jeg valgte et dyrt område). Denne boligen har et bruksareal på 164 m², og en prisantydning på kr. 3.650.000,-. Deretter søkte jeg litt og fant en nesten tilsvarende enebolig på Kirkemoen (3534 Sokna). Denne boligen har et litt mindre bruksareal, men større tomt. Her er prisantydningen 1.600.000,-, en differanse på over 2.000.000,-. Skal man forrente denne differansen vil det med dagens rentenivå gi en rentekostnad på godt over 10.000,- pr. måned! De nevnte 5.000,- i året for strøm og differansene i bensinprisene blir småpenger i forhold.

Så, Lena Jensen – skal du først utjevne bør du utjevne der det monner. Utjevn boligprisene! Senk prisene i bystrøk eller innfør en boligavgift i distriktene så prisdifferansen på sammenlignbare boliger over hele landet reduseres.

Ikke det, sier du? Nei, jeg trodde vel ikke det, jeg heller…

I løpet av helgen har jeg mottatt tre kopier av en mail fra en person som tilbyr seg å hjelpe meg ut av økonomiske vanskeligheter og gjøre meg til en helt lovlig konkursrytter.

Meldingen jeg mottok ser ut som dette (jeg har endret kontaktinformasjon):

Så nå kan jeg altså bli en konkursrytter, og det helt lovlig. Er det ikke underlig hvor mye man kan få hjelp til i disse (påståtte) nedgangstider?

Men hvorfor skurrer dette så veldig hos meg? Jo, fordi selve definisjonen av "konkursrytter" sier at konkursrytteren er en svindler. Wikipedia definerer en konkursrytter slik:

"Konkursrytter er et begrep som benyttes om personer/aktører innenfor forretningslivet som gjentatte ganger slår seg selv konkurs. Målet er å svindle, det vil si å unndra verdier slik at boet er tomt når aktiva (verdier i boet) skal fordeles til kreditorene."

Bokmålsordboka definerer en konkursrytter slik:

"konkursrytter     ~rytter person som spekulerer i å gå konkurs gjentatte ganger "

Så det er dette de kan tilby seg å hjelpe meg med. Økonomiske spekulasjoner og svindel for å fiske til seg mest mulig penger.

Og dette skriver altså Hegnar Media om i nærmest rosende ordelag i sin artikkel? Og …artikkel? Teksten virker mer som en direkte gjengivelse av informasjon fra personen bak "Økonomisk rådgivning", Einar Ortiz.

Nå har ikke jeg økonomiske problemer, hverken privat eller firmaet mitt, men uansett så er ikke dette noe som frister meg. Vil jeg benyttet meg av denne eller andre tjenester fra denne bedriften? Neh, tror ikke det, gitt!

Da var endelig Service Pack 3 til Windows XP ute, etter litt fram og tilbake med publisering, hurtig tilbaketrekking og påfølgende avisskriverier.

Hva er vel mer naturlig enn å teste programvaren, tenkte jeg, og lastet kjapt den ned fra adressen jeg fant i Computerworld Norge sin artikkel. Etter endt nedlasting var det bare å sette igang. Som nevnt i artikkelen om Vista SP1 så er jo backup bare for pyser, så jeg dobbeltklikket kjapt og greit på den nedlastede filen og holdt pusten.

Og problemene begynte med en gang. Her burde jeg kanskje tatt signalet, men må man teste, så må man teste. Feilmeldingen sa enkelt og greit følgende:

"Service Pack 3 cannot update a checked (debug) system with a free (retail) version of Service Pack 3 or vice versa."

Stort klarere kan man jo ikke si det, men jeg var like blank. Litt googling ga meg en mulig forklaring på problemet: Oppdateringspakken kan kun installere en "retail-SP" på "retail XP", og "checked-SP" på "checked XP". Pakken som var lastet ned var en checked versjon, og min XP-installasjon er en retail-installasjon. Derfor feilmeldingen.

Det er dog mulig å lure Windows, og det gjør man på denne måten (med engelsk XP, du får oversette selv):

1. Velg File – Run – skriv inn "Regedit" og trykk Enter.
2. Velg File – Export og lagre registeret for sikkerhets skyld.
3. Gå til registernøkkelen HKEY_LOCAL_MACHINE\Software\Microsoft\Windows NT\CurrentVersion.
4. Dobbeltklikk på verdien "CurrentType" for å redigere denne.
5. Endre “Checked” til “Free”, eller  eventuelt “Multiprocessor Checked” til “Multiprocessor Free” hvis du har en multiprosessormaskin (Core2Duo regnes som multiprosessor utfra hva som sto i registeret hos meg).
6. Lukk Regedit.

Nå kan du starte installasjonen av Service Pack 3.

For ikke å irritere dere med intetsigende skjermdumper av infovinduer skal jeg gjøre en lang historie kort: Man blir veiledet gjennom en serie vinduer, hvor alt man gjør er å akseptere betingelser og sitte og se på. Man lider seg gjennom lisensbetingelser og informasjon om backup, installasjon, fullføring og cleanup, og helt til slutt blir man bedt om å reboote maskinen.

MERK: Før du rebooter går du gjennom de seks stegene listet ovenfor og reverserer punkt 5. Så kan du reboote.

Så da gjør man vel det – rebooter altså. Jeg også. Og venter spent…

Jeg ser at maskinen rebooter, Windows XP sin splash screen vises i 10 sekunder, og så blafrer en BSOD over skjermen før maskinen restarter.

Og booter Ubuntu! Dette fordi jeg hadde testinstallert Ubuntu 8.04 i forrige uke, og grub booter Ubuntu som standard. Klarere kan det vel ikke sies? Dropp Windows og bruk Ubuntu!

Neida, problemer er til for å løses, så jeg rebootet igjen og valgte at Windows skal starte opp. Og får den illevarslende skjermen hvor man kan velge "Safe mode", "Safe mode with networking", "Safe mode with command prompt" osv. Jeg prøver å velge "Last known good configuration" uten hell. Og maskinen rebooter seg inn i Ubuntu en gang til. Jeg glemte enda en gang å velge at jeg vil inn i Windows. Høyere makter vil visst ikke la meg slippe taket i Ubuntu.

Ny reboot, og inn i Windows sin "her-gikk-noe-galt-bootmeny" enda en gang, og nå velger jeg "Safe mode". Her skal det repareres, og jeg henter over drivere osv fra den stasjonære maskinen for å sørge for at jeg har siste versjon av alt slikt for sikkerhets skyld. Og oppdager at alle stort sett alle drivere nå for tiden installeres med Windows Installer, og denne lar seg ikke kjøre i Safe mode. Så det kan jeg glemme. Jeg pakker ut hver enkelt driver og prøver med med bakveien – inn i Device Manager, høyreklikke på hver enhet jeg har oppdatert driver til og velge "Update driver". Etter at par feilslåtte forsøk innser jeg at selv på denne måten brukes Windows Installer. Ei heller høyreklikk på inf-filene og velge "Install driver" gir meg noe fornuftig.

I koffeinrus tyr jeg til Internet Explorer og Windows Updates etter å ha bootet meg inn i "Safe mode with networking), bare for å oppdage at ei heller dette er noen stor suksess. Supporten hos oss har disablet Windows Updates mot Microsoft sin server og kjører mot en lokal server. Dette er styrt med en Group Policy, og jeg orker ikke begynne å stresse med registeret for å prøve å pusle meg tilbake til en fullt fungerende Windows Update som kjører mot Microsoft. Windows Update kjører jo uansett Windows Installer når noe installeres, så det ville neppe fungert uten enda mer fikling i registeret.

Da gjenstår bare en ting: Avinstallasjon av Service Pack 3. Heldigvis er dette fullt mulig, og det går overraskende kjapt sammenlignet med tilsvarende operasjon med tidligere service packs. Og så blir jeg bedt om å reboote…

Den oppmerksomme leser vet nå hva som kommer til å skje, og det skjer: Ubuntu booter igjen, fordi jeg snudde meg vekk og jobbet litt på en annen maskin mens testmaskinen bootet. Så jeg må boote enda en gang. Og denne gangen husker jeg at jeg må velge Windows XP, og VOILA! så starter faktisk maskinen opp som den var før jeg begynte mine eskapader med Service Pack 3.

Så hva er konklusjonen av dette eventyret? Jo, jeg ser to muligheter:

1. Ut med disken med Windows XP (og Ubuntu), og inn med Vista-disken min. Maskinen kom med preinstallert Vista Ulitmate, og den fungerte egentlig helt fint.
2. Jeg beholder disken og lar grub fortsette å boote Ubuntu som standard. Og jeg beholder Ubuntu som arbeidsflate.

Jeg har en mistanke om at jeg velger punkt 1, men installerer nok Ubuntu også på Vista-disken så jeg gradvis kan la tanken om en maskin kun med Ubuntu modnes mens jeg leker/tester…

Uansett orker jeg neppe å fortsette med sentralstyrt Windows XP. Det er behagelig i endel tilfeller (skreddersydd programvaredistribusjon), men det er også en skikkelig pine av og til (fordi jeg ikke har fulle admin-rettigheter og fordi endel ting er låst ned av GPOer.

And that concludes todays lesson. Nå logger jeg av om en halvtimes tid og tar meg en seiltur. Jada, i dag starter årets serie med onsdagsregattaer, og jeg gleder meg som et lite barn!