Fremad i alle retninger!

Jeg tenkte jeg skulle skrive et par ord om et trådløst nettverkskort som jeg snublet over hos Clas Ohlson og har installert i et par maskiner – Gigabyte Technology sitt AirCruiser G PCI Adapter (GN-WP01GS). For en tid tilbake var jeg på jakt etter et billig PCI-basert WLAN-kort til en slektning, og fordi Elkjøp var utsolgt for det jeg skulle ha ruslet jeg inn på Clas’ern med et ørlite håp om at de kanskje hadde noe som kunne brukes. Og det hadde de.

Kortet er ute av produksjon nå i følge Gygabyte sine nettsider (det er listet som «legacy»), men det er mulig å få tak i det på Clas Ohlson fremdeles – jeg kjøpte et nå på lørdag (03.10.2009).

Årsaken til at det har imponert meg er at det har gitt veldig god ytelse i begge maskinene hvor det er testet. Begge står inne i eller under en pult, klemt inn mot side- og bakvegg og med masse ledninger og annet kaos rundt. Ikke akkurat ideelle forhold for en bitteliten antennestump. I tillegg har begge maskiner stått et stykke unna aksesspunktene de har vært assosiert mot. Den ene maskinen står bak 3 vegger og et flislagt bad, mens den andre PCen står på kontoret hos oss, to etasjer opp og diagonalt gjennom boligen sett fra aksesspunktet.

I begge tilfeller har jeg fått over 90% signalkvalitet og -styrke, og problemfri forbindelse, og med helt smertefri installasjon. På kontoret brukte jeg tidligere en Linksys WRT54GL med OpenWRT satt opp som bridge. Denne hadde aldri mer enn 50% signalkvalitet eller -styrke, selv om den hadde mer optimal plassering og to antenner.

Av funksjoner verdt å nevne er disse:

• 802.11b og 802.11g (ikke 802.11n)
• WEP (som du ikke vil bruke!), WPA og WPA2.
• AES-støtte
• 802.1x-autentisering
• Lav formfaktor – både høy og lav bakplate følger med
• Standard PCI-buss
• Avtagbar antenne med SMA-kontakt, så man kan bytte til en annen antenne enn den medfølgende bittelille 2dBi-antennen.

Driver til Windows 98SE/ME/2000/XP32 følger med på CD, og via Gigabyte sine nettsider kan man også laste ned driver til Windows XP64/Vista32/Vista64. Chipsettet (Ralink RT2561) har også støtte i Linux, så det burde ikke være noen problemer å bruke det med Linux også.

Det er veldig like hokus-pokus med dette kortet, men det er også poenget mitt. Det bare virker. Og det virker bra.

—————-
Now playing: Thulsa Doom – Why Do You Keep On (Watching The Porno) After You Came
via FoxyTunes

Da er det kanskje på tide med litt mer informasjon om universalfjernkontrollen Logitech Harmony 1000. Om ikke annet kan jeg liste opp litt tech-specs (og dermed svare på spørsmålet til Martin…

Selve enheten er relativt liten, nett og elegant (14,0 cm x 10,4 cm x 1,8 cm), og den ligger godt i hånden. Børstet aluminium, få fysiske knapper og en klar 3,5″ berøringsskjerm gjør enheten enkel å bruke og utseendemessig lekker.

Programvaren for konfigurasjon av fjernkontrollen

Den medfølgende programvaren er enkel og relativt intuitiv å bruke. Den støtter norsk, så man ikke går seg bort i utenlandske ord og uttrykk. Ved oppstart sjekker den for eventuelle oppdateringer, og spør om man vil oppgradere hvis noe er tilgjengelig.

Programvaren har støtte for følgende operativsystemer:

• Windows 2000
• Windows XP
• Windows Vista
• OS X 10.3 eller høyere

Andre krav

• Man må ha aktiv internettforbindelse for å konfigurere fjernkontrollen
• Man må registrere seg hos Logitech (konfigurasjonen lagres hos dem)

Positivt

• Én fjernkontroll for alle apparater
• Høy WAF, ganske elegant
• Man kan enten bruke makroer («Se på TV», «Se på DVD») eller styre enhetene hver for seg
• Kan utvides med en RF Wireless Extender, så man når enheter som står bak lukkede dører eller i andre rom
• Det er deilig å kunne justere lyden på TVen og kanalene på dekoderen uten å måtte tenke på hvilken fjernkontroll man skal strekke seg etter – begge deler styres fra de fysiske knappene på fjernkontrollen
• Dockingen er liten og funksjonell – fjernkontrollen hviler lett og greit i dockingen uten risiko for å velte eller at ladingen avbrytes pga dårlig kontakt
• Støtte for over 225.000 produkter fra over 5.000 produsenter

Negativt

• Oppladbart batteri, kan ikke bruke batterier (AA/AAA/LR06 eller andre) man får kjøpt i vanlig butikk/kiosk
• Enheten må av og til resynkes mot alle enheter, hvis man f.eks. starter en aktivitet (f.eks. «Se på TV») og en enhet ikke mottar alle signaler – fjernkontrollen tror enheten er klar, mens den kanskje ikke er skrudd på
• Det tar litt tid å konfigurere alt så det blir slik man vil ha det – regn med noe tidsbruk (nærmere en time eller mer, ikke 5-10 minutter)
• Popcorn Hour A-110 er kategorisert som «Multimedia PC», så man får enkelte alternativer som er helt klart feil («Watch movie on Popcorn Hour»  – den har ikke skjerm, så den kan ikke vise film)

Erfaringer så langt

Jeg har kun hatt min Harmony 1000 i et drøyt døgn, men dette ser ut til å bli en klar favoritt-dings. Jeg klarte selvfølgelig å bestille min Harmony 1000 et par dager før Harmony 1100 ble lansert, men det ser ikke ut til å være så store forandringer fra 1000 til 1100 bortsett fra sminke (1100 er svart, ikke børstet aluminium som 1000). Jeg tror derfor ikke jeg skal miste noe nattesøvn over dette, men kjøpte via internett og kan returnere min Harmony 1000 i løpet av et par uker hvis jeg absolutt må ha en Harmony 1100…

Neste prosjekt nå blir å hurtigst mulig skaffe meg en HDMI-switch som A) er støttet av Harmony 1000 eller B) har fungerende auto-switching. TVen min har kun en HDMI-inngang, og jeg har to enheter som skulle vært koblet til med HDMI. Noen forslag?

For et par uker siden dukket HD-PVR-dekoderen opp i posten, og sammen med den enda en fjernkontroll. Selv for vår lille stue med begrenset utvalg av duppeditter har vi nå fjernkontroller til følgende enheter::

• TV
• DVD
• Popcorn Hour
• Dekoder
• Ministereoanlegg

…og da er ikke video-spiller og USB-harddisk-mediaspilleren regnet med fordi de er pakket vekk (forhåpentligvis for godt). Det var med andre ord på høy tid å se på alternativer for å bli kvitt så mange fjernkontroller som mulig. Med en klåfingret to-og-et-halvt-åring i huset er det greit å holde antallet knusbare enheter på et minimum så jeg var klar for å gå videre med planene.

Litt googling, og listen over alternative universalfjernkontroller var redusert til et par-tre modeller fra Logitech, nemlig Logitech Harmony One, Logitech Harmony 885 og Logitech Harmony 1000:

Harmony 885 og One

Utvalgskriteriene var en ustabil blanding av pris, funksjonalitet, utseende, WAF og dagsform. Både Harmony One og 855 har klassisk fjernkontroll-formfaktor, med tillegg av en liten skjerm øverst. Harmony 885 har ikke touch-skjerm, men ellers har den alt bør ha og den er rask nok i følge en kollega som har en slik. For å spare noen kroner kjøpte jeg en Harmony One, og var godt fornøyd da jeg pakket den opp og begynte konfigurasjonen. Dessverre ble vi aldri helt fortrolige, Harmony One og jeg. Jeg oppfattet den som treg og litt plastikk-aktig, og skjermen var liten og upraktisk for en touch-skjerm. Status ble dermed at den ble pakket ned igjen etter to dager, og Harmony 1000 ble bestilt via Elkjøp sine nettsider. Det var egentlig den jeg hadde hatt lyst på hele tiden, så det gjorde meg ikke så mye at det ble konklusjonen.

Harmony 1000 ankommer

I dag, etter fire arbeidsdager,  fikk jeg SMS fra posten med beskjed om at pakken lå og ventet på meg, og med dårlig skjult forventning fikk jeg med meg pakken hjem etter en ganske lite begivenhetsrik overlevering på mitt lokale postkontor. Klokken 1930 var tulla i seng, og forsegnligen ble brutt og pakken åpnet. Inne i pakken ligger det litt dokumentasjon, CD med programvare, docking med strømforskyning, en USB-kabel og selve fjernkontrollen. Akkurat det man trenger, ikke noe mer, ikke noe mindre.

Fjernkontrollen gir en følelse av kvalitet, med børstet aluminiumsfront og mattsvart gummiaktig bakside. Mye av funksjonaliteten ligger på skjermen, så det er et minimum av knapper på forsiden. Bortsett fra skjerm og knapper finner man en mini-USB-inngang og to IR-øyne (en oppe og en nede). Mens Harmony One og 885 har et klassisk fjernkontroll-utseende med knapper opp og i mente er Harmony 1000 befriende ren og enkel i designen. 3,8″ skjerm gir god oversikt, og enn så lenge har ikke mine stutt-tjukke fingre hatt problemer med å treffe det jeg har villet treffe.

Tilkobling/programmering

Logitech-programvaren var allerede installert på PCen etter test av Harmony One, så det var bare å starte programmet, plugge til Harmony 1000 og vente og se. Og ganske riktig fungerte alt på første forsøk, og programmet sjekket og lastet ned en firmware-oppdatering til fjernkontrollen. Veldig enkelt og greit!

Så begynner programmeringen. Jeg hadde allerede spesifisert hvilken TV, DVD-spiller, dekoder og mediastreamer jeg hadde, så det var bare å si i fra til programmet at jeg heretter skulle bruke Harmony 1000 med denne konfigurasjonen. Logitech skryter av at deres database med fjernkontroll-konfigurasjoner inneholder over 5000 enheter, så det er store muligheter for at nettopp dine enheter ligger i databasen med mindre du har en hang for sære komponenter.

Det enkleste er å definere såkalte aktiviteter, hvor en aktivitet er «Se på TV». Her definerte jeg at når jeg velger «Se på TV» skal TVen skru seg på og velge HDMI-inngangen, samt at dekoderen skal skru seg på. Tilsvarende definerte jeg at «Se på DVD» skrur på TV og DVD, og TVen switcher automatisk til scart-inngangen. Min Popcorn Hour A-110 er definert som en multimedia PC, og det kan være litt forvirrende. Ser man bort ifra de bieffektene dette gir så fungerte alt stort sett greit for meg.

Resultat

Noe fikling blir det selvfølgelig, men med en dose prøv-og-feil har jeg nå fått lagt inn de mest brukte aktivitetene, og alt ser ut til å fungere fint. Det blir vel litt mer tilpasning etterhvert, og så får jeg si meg fornøyd. De andre fjernkontrollene blir nok liggende en liten stund til, men ikke lenger midt på stuebordet. Nå blir de henvist opp på en hylle, og så får jeg pakke de enda lenger bort når jeg har fått bekreftet at Harmony 1000 dekker alle vanlige operasjoner.

Det gjenstår å få testet fjernkontrollen over tid, og lære samboeren min å bruke den. Jeg merker selv at det er en liten overgang å ikke tenke «først skru på TV med den fjernkontrollen, og så skru på dekoderen med den fjernkontrollen», men vi trenger vel en liten tilvenningsprosess før alt sitter i fingertuppene.

En fordel jeg ikke hadde tenkt på i forkant, men som jeg ser nå, er at man forutsatt litt struktur alltid vet hvor fjernkontrollen er når man skal sette seg ned foran TVen: Den ligger til lading i dockingen sin…

Det er godt mulig det dukker opp flere poster om denne fjernkontrollen etterhvert som jeg får bedre oversikt over hvordan den fungerer, men ikke hold pusten…

Lurer du på om du skal kjøpe en Popcorn Hour A-110? Lurer du på hva en slik boks kan gjøre for deg? Hva den støtter av lyd og bildeformater?  Har du allerede kjøpt en slik boks og har spørsmål om oppsett eller feilsøking? Ta en titt på denne siden:

http://www.networkedmediatank.com/wiki/index.php/Main_Page

Her finner dere mye informasjon om hardware, installasjon, konfigurasjon og feilsøking. En liten juvel!

Do not follow SAT NAT!

Dette skulle egentlig være et svar under det første innlegget i denne serien, «Bilnavigasjon, et fordummende hjelpemiddel?«, men så ble det såpass mye tekst at det ble en helt ny bloggmelding i stedet. Go figure.

Hvorfor velger egentlig så mange å stole mer på en liten teknisk dings som koster fra 500,- og opp fremfor det man ser med egne øyne?

Her er et eksempel: Ledet i elven av GPS. “…hun valgte å overse veiskiltene og heller følge veiforklaringen hun fikk fra GPSen…” og “På veiskiltet sto det at veien ikke var egnet for motorkjøretøy, men kvinnen fortsatte.”

Og et annet: Ikke stol på GPSen din. «Det store skiltet over åpningen forteller tydelig at takhøyden i undergangen gir en klaring på 9 fot. Men sjåføren på den 11 fot og 8 tommer høye bussen valgte å stole mer på GPS-en, som fortalte at det var denne veien han skulle.»

Og enda et: Tror ikke egne øyne. «I byen Luckington har flere personer kjørt rett i elven som følge av at broen over elven Avon er blitt stengt for vedlikehold. Til tross for en rekke advarsler, sperringer, stoppskilt og informasjon fra myndighetene, har det den siste uken kjørt i gjennomsnitt to biler utfor broen hver dag.»

Det er nok de samme som går på grunn med båten sin om sommeren med forklaringer ala “GPSen sa at det var åpent farvann, og så kjørte båten rett på denne øya. Jeg tror jeg må oppdatere kartene”.

Gjør GPS oss mindre aktpågivende? Blir vi «GPS-blinde»? Hva med å bruke øynene og hodet litt, og ikke koble ut disse når GPSen kobles inn? En GPS kan være et nyttig hjelpemiddel, men den må kun brukes som et tillegg til øyne, hode og papirkart (hvor papirkart er påkrevet), ikke en erstatning.

Man kan bli matt av mindre…

Etterhvert som små enheter som tibyr navigasjon til bilister har blitt veldig populært er det en ting jeg har merket meg: Mange bilister må totalt ha mistet retningssans og hukommelse!

Nå som dagene blir kortere og kortere er det lett å se hvor mange som har navigasjonsutstyret stående og lyse på dæsjen selv på vei til/fra jobb. Senest i dag så jeg utallige bilnavigatører med kart lyse mot meg på vei hjem fra jobb. Andelen navigatører er alt for stor til kun å være et hjelpemiddel for de som skal til nye, ukjente steder. Vi snakker om ganske mange som nå får hjelp til å komme seg til den samme arbeidsplassen eller det samme hjemmet hvor de har jobbet eller bodd i mange år…

Og da kan jeg ikke annet enn å undres: Hvordan kom disse navigasjonsslavene seg til og fra jobb tidligere? Var det bare flaks at de aller fleste klarte å finne veien før de anskaffet seg navigasjonsassistanse?

Siden forrige gang jeg skrev om min A-110 har jeg fått litt mer erfaring med boksen, og jeg tenkte jeg skulle dele disse erfaringene.

Stort sett har jeg brukt boksen til å streame vanlig film (avi/divx) av varierende kvalitet. For all film av OK kvalitet eller bedre har jeg ikke hatt noen problemer – boksen har spilt av alt jeg har testet. Når kvaliteten synker veldig (merkes på mye artifakter og støy i bildet) har A-110 av og til kuttet visningen og gått til menyen. Dermed må visning startes på nytt igjen, og man må spole fram til der hvor boksen kuttet ut. Med maksimal spoling på 8x kan det ta tid.

Ellers har jeg fått testet visning av film fra USB-minnepinne koblet direkte til den fremre USB-porten på A-110. USB-pinnen dukker automatisk opp som en media-kilde, og man får presentert innholdet fordelt på de fire kategoriene Popcorn Hour A-110 deler innholdet inn i (film, musikk, bilder og en til (som jeg ikke husker sånn i farta)). Jeg spilte av en film kodet som 720p x264 mkv og det gikk helt problemfritt og med veldig bra bilde. Min TV takler ikke 1080p så jeg får dessverre ikke testet den oppløsningen.

Jeg testet også den samme filmen fra den samme USB-pinnen plugget inn i min bredbåndsruter, så jeg kunne streame filmen via nettverket hjemme. Det gikk også problemfritt.

Jeg kjører et rent gigabit-nett hjemme, så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke har opplevd problemer med visning av film samtidig som jeg kopierer større datamengder i nettet. Det er mer enn nok båndbredde til simultan streaming av film og kopiering av filer. Selv om jeg har kopiert til/fra den maskinen (og den samme USB-disken) som filmen ligger på har jeg ikke hatt noen problemer.

Samboeren min har også brukt A-110′en endel, og hun opererer den uten problemer selv om hun i utgangspunktet ikke har veldig «tekniske fingre». Hun fikk en 30-sekunders innføring (her er power-knappen, husk å skru på PCen hvor innholdet ligger) og så har hun klart seg selv.

En liten ting til som jeg har glemt i de tidligere innleggene om Popcorn Hour A-110: Hvis du synes fronten på boksen er skuffende matt og kanskje litt ripete, så skyldes dette at fronten har et beskyttende plastlag foran frontplata. Plastlaget er ikke lett å se, da det dekker veldig godt. Det er heller ikke veldig lett å få det av, så du bør være forsiktig hvis du bruker skarpe redskaper til denne jobben.

Fremdeles er konklusjonen at denne boksen er vel verdt pengene, og jeg vil fremdeles anbefale Popcorn Hour A-110 til alle som er på jakt etter en nettverkstilkoblet mediastreamer.

Etter at jeg til min store overraskelse oppdaget at min Linksys WRT350N kun støttet 2,4GHz (802.11b/g/n) var det på sin plass å teste en bredbåndsruter som støtter 802.11n med både 2,4 og 5,0 GHz (også kalt «Dual N» av noen produsenter). Det er mer enn en smule flaut at jeg ikke oppdaget dette før min WRT350N ble bestilt, men det gikk visst litt fort i svingene da jeg bestemte meg for denne.

Anyway, en Linksys WRT610N ble bestilt på tirsdag i forrige uke, og før helgen ble den levert. I kveld fikk jeg endelig tid til å koble den opp og gi den en liten prøvetur, og jeg var litt spent på om den ville gi bedre hastighet enn WRT350N.

Rent visuelt er WRT610N en klar forbedring fra WRT350N. Man skulle tro designeren av 350N var sterkt influert av Star Trek og andre SciFi-serier fra 70-tallet, mens vedkommende som designet 610N har nok fulgt litt mer med på mer moderne SciFi-serier:

Selve installasjonen er som alle andre bredbåndsrutere – pakk ut, koble inn strøm, LAN og WAN på rett sted, og så er man i gang. Linksys har hatt en svakhet for å bruke et eget Windowsbasert konfigurasjonsverktøy (LELA – Linksys EasyLink Advisor) ved oppsett av nye enheter, men WRT610N kan kobles opp og aksesseres direkte via HTTP for konfigurasjon. Man er derfor helt plattformuavhengig for konfigurasjon av boksen. Bra!

Når man har åpnet nettleseren og logget på boksen ser man raskt at webgrensesnittet er akkurat som alle andre enheter i WRT-serien (og WAP-serien for den saks skyld). Selv er jeg vant til dette grensesenittet og synes det er helt OK, men jeg vet at enkelte andre misliker det og synes det er rotete og uoversiktig.

Ettersom webgrensesnittene er like på WRT350N og WRT610N er det lett å tro at de også oppfører seg helt likt når man konfigurerer disse, men det er feil. WRT350N (og noen andre enheter i WRT-serien) rebooter enheten hver gang man har endret noe og lagret endringene, mens WRT610N lagrer og aktiverer alle innstillinger uten reboot eller særlig ventetid. Igjen: Bra!

Så hva med praktisk bruk av WRT610N? Når initiell konfigurasjon er ferdig er det ikke mer å gjøre med boksen. Den bare står og går. WRT610N har 4 * Gigabit LAN-porter, 1 WAN-port, reset-knapp, kontakt for strøm samt en USB-port. i USB-porten kan man koble til USB-pinner eller -disker og aksessere disse fra alle enheter i nettverket som betjenes av ruteren. Den støtter blant annet UPnP, har innebygget media server, har innebygget Storage Link så den fungerer som NAS.

For sikring av det trådløse nettet ditt har du flere sikkerhetsmoduser å velge mellom: WEP, WPA-personal, WPA-Enterprise, WPA2-personal, WPA2-enterprise og Radius. Du kan velge AES eller TKIP-kryptering. Men nok snakk om funksjoner – hva som tilbys eller ei finner du på produktsiden hos Linksys.

La oss heller se på hva slags hastighet jeg fikk med WRT610N kontra WRT350N. Jeg overførte to filer på hhv~800 MB og 2,3 GB. Begge filer ble overført to ganger via det trådløse nettet (fra PC koblet til en LAN-port til laptop via WLAN).

Ved assosiasjon til det trådløse nettet med bruk av 802.11n fikk jeg 130Mbit/s med WRT350N, og 270Mbit/s med WRT610N (som kan bruke 2,4GHz og 5,0GHz samtidig for dobbel båndbredde). Nå er dette rent teoretiske tall som ikke har mye med virkeligheten å gjøre. Praktisk hastighet er betraktelig lavere, men allikevel høyst akseptabelt til trådløst nett å være.

Som dere ser ga WRT610N 25% (25,19%) bedre reell hastighet enn WRT310N i min lille test. ved overføring av mindre filer vil man trolig se en lavere forbedring. Ved begge tester var bredbåndsruteren plassert på samme sted i et skap, og laptopen sto på samme sted i stua så scenariene skulle være likeverdige.

Så hva blir den foreløpige konklusjonen for WRT610N? Sammenlignet med WRT350N gir WRT610N bedre hastighet, og visuelt er de på hver sin klode. Bortsett fra dette er de så godt som identiske. Jeg har ingen problemer med å anbefale WRT610N, og ettersom WRT350N er på vei ut blir det enda enklere å anbefale WRT610N etter min foreløpige test. Jeg har ikke oppdaget noen problemer eller feil med denne modellen. Bra utseende, god ytelse og grei pris gjør enheten til et godt kjøp hvis du er på jakt etter en bredbåndsruter som støtter full 802.11n (dvs «draft-N») i begge frekvensbånd.

Skulle det dukke opp nye faktorer etterhvert som jeg får mer erfaring med boksen skal jeg gi beskjed.

Her kommer en kort oppsummering av min foreløpige test av Popcorn Hour A-110. Enn så lenge har jeg ikke fått utfordret boksen med tyngre oppgaver, og har stort sett kun lekt litt med MP3 og film i DVD-kvalitet i tillegg til nett-tjenestene som er tilgjengelige fra menyen.

Positivt

Det er mye positivt å si om Popcorn Hour A-110. Det aller første jeg merket meg, men som neppe er det viktigste, er innpakningen den kommer i. Boksen minner litt om hvordan Apple leverer endel av sitt utstyr, og utstråler kvalitet og eleganse. Listen over positive ting med A-110 inneholder blant annet disse punktene:

• Enkel tilkobling – ble gjenkjent uten problemer av min gamle LCD-TV via HDMI, og stilte seg automagisk til 1080i/50Hz som er maks av hva min TV kan ta av innsignal. Å endre oppløsning gjøres med hurtigtast på fjernkontrollen eller inne i oppsettet av boksen.
• Ingen harddisk og ingen vifter betyr ingen støy. Dette er veldig behagelig.
• Liten, lett å gjemme bort. Tar lite plass og er nesten usynlig der den står i TV-benken hos oss.
• God fjernkontroll, bra respons i knappene. Markant trykk og knepp, slik jeg liker det.
• Flusst med kodeker – spiller de fleste vanlige formater. Det er selvfølgelig unntak, men de aller fleste populære og utbredte formater er støttet.
• Det er god plass innvendig for montering av harddisk hvis man vil ha dette. Det er fysisk plass for både 2,5″ og 3,5″ SATA-disker.
• Kabinettet åpnes lett med fire tommelskruer hvis man vil kikke inni og f.eks. montere en intern harddisk (som nevnt ovenfor).
• A-110 oppdaget automatisk det innholdet jeg hadde delt ut via Windows Media Player for å teste. Musikk, bilder og film lit seg lett aksessere og innholdet kunne nytes.
• Nettradioen fungerer fint – det samme gjør nett-TV, med unntak av YouTube (som strengt tatt ikke er nett-TV).
• Innebygget BitTorrent-klient. Setter man en harddisk inn i en A-110 kan den stå på og man kan laste ned torrents uten å skru på en PC.
• Pris. Sett i forhold til funksjonaliteten man får så er prisen høyst akseptabel. Jeg ga 264 US$ (ca. 1450,- NOK) for min, bestilt hos Popcorn Hour og levert på døra av DHL. Selv med 25% mva ender man på rett over 1800,-, som er billigere enn f.eks. Komplett, MPX og PC Utstyr som alle skal ha nær 2400,-. (Og ikke minst så har jeg alt fått min A-110 mens den ikke er tilgjengelig i norske nettbutikker før 18.-20. september).
• Det slippes mer eller mindre regelmessig firmware som gir økt funsjonalitet og/eller bugfikser. Oppgradering skjer via nett, via menyvalg i oppsettet.
• En velsignet dum boks. Hvis noe skjærer seg trykker man på reset-knappen og enheten starter opp på nytt med fabrikkinnstillinger. Fordi den er såpass dum er det lite lagret oppsett på boksen, så det gjør ikke noe å resette den. Hos meg justerte den seg automatisk til TV-oppløsningen og fant de tilgjengelige ressursene jeg hadde delt ut uten at jeg måtte gjøre noe som helst etter en reset.
• Boksen har også USB-til-PC-tilkobling, så man kan plugge boksen rett i en PC for å aksessere intern (eller USB-tilkoblet) disk direkte fra PCen.

Negativt

OK, det er også negative sider ved en slik boks. Blant de jeg har merket meg finner du disse:

• Treg navigering. Det tar noe tid når nettverksdisker skal aksesseres, men det er ikke plagsomt lang responstidtid.
• Navigering i stor platesamling er tungvint. Aksesserer man en folder ser man f.eks. 12 og 12 artister på et skjermbilde, og er samlingen på hundrevis av artister så tar det tid å bla seg fram og tilbake.
• Det tar også litt tid og er noe tungvint å bla i bildesamlinger hvis man har mange bilder i samme folder.
• Enkelte web-tjenester får boksen til å henge (eks. YouTube-klienten som fremprovoserer ut-/innkobling av strømmen på min A-110).
• Enda en fjernkontroll. Dette er ikke unikt for Popcorn Hour sine produkter, stort set alle nye bokser kommer med sin egen fjernkontroll og på sikt må det nok en multi-fjernkontroll inn i heimen for å rydde opp litt i kaoset.
• Ikke mulig å tilpasse boksen selv ved behov/ønske. Vanskelig å legge til ny kodek hvis man ikke får spilt innholdet i en fil.
• Ikke innebygget trådløst nett, kun kablet nett. Skal man se på HD-materiale via nett er det ikke sikkert 208.11a/g hadde holdt uansett…

Forventninger og oppfyllelse av disse

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av A-110, bortsett fra at den på sikt skal spare oss for ødelagte DVDer og CDer etterhvert som tulla blir mer ivrig med lyd og bilde. Det er også meningen at denne boksen skal samle flere funksjoner som har vært dårlig løst eller ikke løst i det hele tatt her hos oss tidligere. Jeg vil ha mulighet for å se nett-TV på TVen, og streame film fra NASet mitt. Og jeg vil ha et enkelt grensesnitt så hele familien kan spille musikken vi har lagret digitalt. Og jeg vil ha anledning til å vise bilder på TV-skjermen. Alt dette blir løst av A-110 uten problemer. Som nevnt kan navigering gå litt tregt, men det er ikke verre enn at det er til å leve med. De som har navigert på Windows-maskiner med mange filer og/eller subfoldere vet at det kan ta tid der også.

Ikke trenger man å bekymre seg for virus, ormer, manglende sikkerhetsoppdateringer og annet systemvedlikehold med en slik boks. Man kan legge inn ny firmware etterhvert som dette blir tilgjengelig, og det er det. Systemadministratoren (dvs jeg) kan sove godt om nettene. Hadde jeg valgt en HTPC basert på Windows ville det blitt mer vedlikehold underveis, og med en HTPC basert på Linux ville det blitt mer initiell fikling for å få alt til å fungere. Med Popcorn A-110 var det bare å plugge den inn og skru den på, og så fungerte alt «out of the box».

Konklusjon så langt

Jeg kan ikke si annet enn at jeg trygt kan anbefale boksen basert på en helg med oppkobling, resetting (det må jo også testes) og avspilling av musikk, film, nett-TV samt bildetitting. Jeg skal prøve å komme tilbake med en bedre og mer grundig test etterhvert, men her har dere ihvertfall en kjapp oppsummering med mitt førsteinntrykk.

Andre sier

• CNet.uk: «9.1/10 – spectacular»
• Slashgear: «Popcorn Hour’s undoubtedly brilliant “networked media tank” has been in to get re-armed, and come back as the A-110.»
• Gizmag: «This is currently our favorite device for storing and playing back digital video and audio.»

- – - – - – - – - -

Edit (02.09.2008 kl. 0945): For bilder, se Jari Ketola sine bilder av A-100, A-110 og B-110.

Nå har DHL endelig levert min etterlengtede Popcorn Hour A-110 på døra (til naboen vel og merke, men den kom helt fram til meg etter en bitteliten pause). Uansett er det ikke ille med rett under 4 døgn fra Chenzhen i Kina, via Hong Kong og Tyskland hit  til Norge og Oslo – det er jo ikke lenger tid enn samme vare normalt ville tatt med Posten fra f.eks. MPX utenfor Sandefjord til meg i Oslo.

Foreløpig har jeg bare fått sett på pakken utvendig pga smårolling som skulle i seng, men i løpet av kvelden får jeg kanskje koblet den opp og testet den litt. Det klør i fingrene!

Mer kommer etterhvert som jeg får litt erfaring med godsakene…

- – - – - – - – - -

Update (30.08.2008 – 12:30): Jeg ser at Martin også har fått sin A-110, så da dukker det nok opp noen erfaringer derfra også i løpet av ikke alt for lang tid.