I tillegg må man selvsagt passe på at filen ikke ligger lett tilgjengelig, selv om den er kryptert. Gi den et “rart” navn, legg den i en skjult mappe, og krypter gjerne mappen (eller hele hjemmeområdet hvis du bruker GNU/Linux). Da blir ikke området dekryptert selv om du får tilgang som root. Man må altså først få tak i maskinen din, så logge seg inn med din bruker, finne filen OG vite master-passordet. Jeg føler meg i det minste trygg slik, og tenker at det er et stort steg forbi det å bruke samme passord på flere nettsider.

Når det gjelder bytte av OS er det vel bare å prøve? Hvis du ikke er avhengig av Windows-applikasjoner, evt. bare av de som gjerne kan kjøre i f.eks Virtualbox (eller Wine for den saks skyld) og er interessert i å benytte GNU/Linux som hovedoperativsystem ser jeg ingen grunn til å vente. Selv kjører jeg Ubuntu på jobb-maskinen, og Windows XP i en virtuell maskin (som igjen er tilknyttet IT-systemet slik at jeg lett kan feilsøke problemer for brukere).

Du kan jo uansett bytte tilbake når som helst

Jeg har lenge vært skeptisk til passordhåndterere, med begrunnelsen at hvis master-passordet slipper ut, så er alt fritt villt. Ikke har jeg funnet noen passordhåndterer til Windows som har tilfredsstilt mine ønsker heller.

Tanke: Jeg holder på å sette opp den nye PCen min på jobben nå, og har lagt inn Windows 7 som hovedoperativsystem. Kanskje jeg heller skulle ta steget over til Linux, og kjøre Windows som en VM? Jeg har jobbet med tanken ved de siste 2-3 maskinbyttene, så det er muligens på tide…

Jeg benytter meg av programmet Revelation til å håndtere mine passord. Det vil altså si at jeg har alle passord lagret i en kryptert fil som er beskyttet med et master-passord (dette passordet benytter jeg forøvrig ikke noe annet sted).

Revelation kan generere passord, så for de aller fleste tjenestene jeg ikke trenger å ha passordet i hodet benytter jeg forskjellige genererte passord med en kombinasjon av store/små bokstaver og tall. Passordene legger jeg inn i Firefox slik at jeg slipper å huske 40 forskjellige random passord, men på de tjenestene jeg bør ha passordet i hodet (f.eks epost) benytter jeg passord jeg kan huske.